ØYSTEIN WINDSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no

I Storbritannia drives offentlig hjemmehjelp av kommersielle selskaper.

Journalist James Bloodworth har skrevet bok om da han jobbet som Uber-sjåfør, på lageret til nettgiganten Amazon, telefonselger og som hjemmehjelp:

– Det er uten tvil tiden som hjemmehjelp som gjorde størst inntrykk på meg. På Amazon-lageret flyttet jeg på bokser under stort tidspress. Som hjemmehjelp jobbet jeg med ensomme eldre som fikk ned i fem minutters hjelp.

– Ofte var jeg den eneste de fikk besøk av, sier Bloodworth som har jobbet som journalist for The Guardian, Wall Street Journal og The Independent.

– Går du allerede?

Journalisten James Bloodworth åpner Fagforbundet og NTLs årlige konferanse om svart økonomi onsdag 30. januar på Oslo Kongressenter:

– Jeg har fortsatt ikke fått lønn for den måneden jeg jobbet som hjemmehjelp, sier forfatteren av boka «Innleid og underbetalt» som nettopp har blitt publisert på norsk av forlaget Res Publica.

I Storbritannia er offentlig hjemmehjelp satt ut på anbud. I boka beskriver James Bloodworth livet som hjemmehjelp.

Lønna var på rundt 70 kroner timen. Arbeidstida var fra klokka 06.30 til 14.00, fulgt av to timers pause før neste skift varte til 23.00:

– Fordi det var satt av så kort tid til den enkelte eldre, hadde jeg i realiteten valget mellom å gjøre det jeg burde, eller droppe pausen min.

– Etter at jeg hadde gjort arbeidsoppgavene mine, hadde jeg ikke tid til å prate med de eldre. Det skjedde ofte at de så skuffet på meg og sa: Skal du gå allerede, uten å prate med meg? Dette var ensomme eldre som hadde ofret seg og kjempet i andre verdenskrig, eksempelvis. Dette gav meg svært dårlig samvittighet og var det som plaget meg mest.

• Sjefen syntes de ansatte tjente for lite. Da ordnet han tariffavtale

Ingen lønn mellom oppdrag

Bloodworth og hjemmehjelp-kollegaene jobbet uregelmessig. De kunne ha vakter en uke, før det kunne gå en eller to uker før neste oppdrag. De fikk ikke lønn mens de ventet på nye skift og hadde såkalt nulltimers-kontrakter.

Denne typen kontrakter ble ulovlige i Norge 1. januar i år, etter stortingsvedtak støttet av Ap, SV, Sp, Rødt, MDG og KrF.

I boka kommer det fram at 903.000 arbeidere jobber på nulltimers-kontrakter i Storbritannia. Tallet økte med 21 prosent fra 2015 til 2016. En av fire stillinger innen pleie og omsorg for voksne er i dag nulltimers-kontrakter.

Bloodworth skriver om konsekvensene av den lave lønna på rundt 70 kr timen, og den uforutsigbare inntekten. En kollega fortalte at han jobbet 80 timer i uka for å forsørge sin funksjonshemmede kone. En ung kvinne jobbet som hjemmehjelp til kl 22:00 og hadde ekstrajobb hos en hurtigmatkjede. Skiftene der startet kl 03:00.

Saken fortsetter under videoen.

Eldre fikk farlig mye medisin

Journalist Bloodworth mener en av konsekvensene av lange skift og besøk på mellom fem og femten minutter hos hver enkelt eldre, er hyppige feil:

– Den første uka jeg jobbet, så jeg to ganger at pleiere glemte å fylle inn skjema for medisiner de eldre hadde fått. De førte til at de eldre fikk dobbel dose medisin, som i realiteten kunne føre til forgiftning. Når systemet er lagt opp til så korte besøk og et slikt tidspress, vil alvorlige feil skje, sier journalisten.

Han sier videre at noen pleiere etter hvert stilte ledende spørsmål som «du trenger vel ikke bytte bleie i dag, vel?». Ofte svarte de eldre nei, selv om de egentlig trengte skift:

– Det var flere ganger at jeg så sår utslett hos de eldre, fordi de ble sittende lenge uten å bli skiftet på.

• Helsefagarbeider mistet jobben fordi hun er mørkhudet

Sparker fagorganiserte

Bloodworth mener ansvaret ligger hos politikerne, som har skapt et system som legger for stor vekt på pris i eldreomsorgen:

– Etter finanskrisen kom det flere tøffe runder med innsparinger. Kommunene ble presset økonomisk, som igjen førte til at de leide inn de billigste selskapene til å ta seg av de eldre.

– Det er dette jeg så konsekvensene av da jeg jobbet som hjemmehjelp, sier forfatteren.

Fagforeninger er ikke populære blant selskapene i britisk eldreomsorg:

– I arbeidskontrakten min sto det at selskapet ikke anerkjente tariffavtaler. En kollega av meg som hadde jobbet for flere selskaper fortalte hun sluttet å få flere oppdrag det øyeblikket det ble oppdaget at hun var fagforeningsmedlem. Amazon sender politiet eller vakter etter fagforeningsrepresentanter som prater med arbeidere på parkeringsplassen.

• Hjelpepleier: – Enkelte pårørende stiller urimelige krav

Advarer norske politikere

James Bloodworth forteller at svært mange i Storbritannia ikke vet hvordan livet er for de lavtlønnede i usikre jobber. Journalisten mener at færre trygge jobber med levelig lønn er noe av forklaringen på Brexit, populisme og økt fremmedfiendtlighet. Han mener Norge bør være svært forsiktig med å svekke arbeidstakeres rettigheter:

– Utviklingen går ofte slik: Et fenomen startet i USA. Det går videre til Storbritannia. Etter det sprer det seg ofte til andre europeiske land. Det jeg har opplevd som hjemmehjelp eller på lageret til Amazon er det du får om vi ikke har fagforeninger og arbeiderrettigheter blir svekket. Dette vil jeg folk i Norge skal vite om, sier Bloodworth.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook