Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) la i fjor fram en proposisjon om sivilberedskapsloven.

Lovforslaget ble slaktet av arbeidslivets parter og menneskerettighetsorganisasjoner under en høring på Stortinget i januar.

Også opposisjonen på Stortinget var kritisk.

Tar makt fra folket

Helt siden den ble lagt fram, har det vært strid om denne loven – hvor det blant annet var forslag om en ny fullmaktslov som innebærer at retten til streik og arbeidskamp kan settes til side.

Loven skal blant annet også regulere arbeidsberedskapen i en krisesituasjon – som for eksempel et angrep fra en annen stat – og vil gi regjeringen tillatelse til å ta avgjørelser som opprinnelig skal tas av Stortinget, som i motsetning til regjeringen er et folkevalgt organ.

Den kan pålegge folk arbeidsplikt, uten at det er klarlagt hvem som blant annet har ansvar for lønn og eventuelle erstatninger.

På nyåret var det høring om planen i Stortinget hvor partene i arbeidslivet var samlet i sitt krav om at loven måtte sendes tilbake til regjeringen.

Det har ikke skjedd, men i etterkant har justiskomiteen skjøvet på fristen for å gi innstilling om sivilberedskapslloven.

Les mer: Omstridt kriselov er utsatt i Stortinget

Må gi svar

Tirsdag er det en ny frist for innstilling til saken.

Forutsetningen for det er at landets nye justisminister – Astri Aas-Hansen – svarer på sju spørsmål om loven:

• Hun er bedt om å avklare hvordan partene i arbeidslivet vil bli involvert i arbeidet med denne loven.

• Hun må gi lovteknisk bistand om hvordan partene i arbeidslivet skal involveres i forkant av at sivil arbeidsplikt kan ilegges.

• Hvis noen yrkesgrupper ikke kan få sivil arbeidsplikt, for eksempel representanter for de andre statsmaktene og den frie pressen; hvordan skal dette presiseres?

• Hun må også svare på om regjeringen har gjort en særskilt vurdering av hvilke oppgaver som etter folkeretten anses som «direkte deltakelse i fiendtligheter», og i så fall hvilke oppgaver det gjelder.

• Statsråden blir bedt om å vurdere likheter og forskjeller mellom smittevernloven, beredskapsloven og koronaloven.

Andre spørsmål som komiteen ønsker svar på, er hvilke eventuelle reaksjoner for regjering eller statsråd som overskrider «hensynene til nødvendighet og proporsjonalitet» kan innebære.

Statsråden er også bedt om å omtale begrensningene i Lov om ansvar for handlinger som påtales ved Riksrett, inkludert hvilken bestemmelse en slik overskridelse kan falle innenfor.

Aktuelt: Advarer mot at mannskap fra autoritære regimer svekker Norges beredskap

– Vi advarte

LO-sekretær Are Tomasgard er klar på at LO advarte daværende justisminister og regjering mot å sende denne saken til Stortinget uten en bedre prosess.

Og poengterer overfor FriFagbevegelse.

– Det handlet ikke minst om involvering av arbeidslivets parter, om forankring og tillit. Den alvorlige situasjonen rundt oss ble brukt som argumentasjon for at regjeringen hadde det travelt. Ordtaket «hastverk er lastverk» passer bra på denne prosessen hittil. Hadde partene i arbeidslivet blitt lyttet til, ville vi sannsynligvis allerede hatt en omforent lovtekst – og vi kunne vært godt i gang med arbeidet med forskrifter, sier han.   

LO mener den manglende involveringen av partene i arbeidslivet for det første har bidratt til at lovforslaget ikke er godt nok – og for det andre at forankringen for dårlig.

– Det skal bli interessant å se hvilke svar komiteen får, sier Tomasgard.

LOs to krav

Fra LO sin side er det særlig to ting som må skjerpes betydelig i selve lovteksten.

Det ene handler om hvilke situasjoner som kan utløse de svært inngripende forholdene loven åpner for.

Det andre er at lovteksten må pålegge regjeringen å konferere med Stortinget og arbeidslivets parter så langt det er mulig – før en setter i gang inngripende tiltak.

Og at det må være etterprøvbart at regjeringen faktisk gjorde hva de kunne for å konferere storting og arbeidsliv på et senere tidspunkt.