Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Regjeringen har lagt fram et forslag til en kriselov. Den skulle Stortinget behandle i februar, men nå er behandlingen utsatt til etter påske.

Loven skal sørge for å opprettholde evnen til å forsvare Norge fra en angriper, til å drifte sykehus, strømnett og andre kritiske funksjoner i en krisesituasjon.

Blant annet skal loven regulere arbeidsberedskapen – altså om du i en krig eller krise kan bli pålagt å jobbe et helt annet sted med helt andre oppgaver.

Et annet moment er at loven vil gi regjeringen tillatelse til å ta avgjørelser som opprinnelig skal tas av Stortinget.

Bakgrunn: Regjeringen vil sikre seg mer makt i kriser og krig

Daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har vært klar på viktigheten av å vedta loven så raskt som mulig.

Men i høringsrunden fikk lovforslaget totalslakt.

SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, tok til orde for at hele meldingen måtte sendes tilbake til justisministeren.

Det samme uttalte LO-sekretær Are Tomasgard.

– Det må gjøres en grundig jobb der vi blir involvert, var hans beskjed.

Bakgrunn: Regjeringens kriselov kan bli sendt i retur

Holde Stortinget i gang

Etter høringen uttalte leder i justiskomiteen på Stortinget, Helge André Njåstad, til FriFagbevegelse at komiteen hadde behov for mer tid.

– I tillegg vil vi henvende oss til presidentskapet og be om en vurdering av hvordan vi kan holde parlamentet i gang ved ulike faser av kriser, sier Helge André Njåstad.

Han mener lovforslaget slik det er utformet, i liten grad ivaretar føringer med tanke på om parlamentet kan opprettholde sin posisjon i en krise eller krig.

Nå er det klart at behandlingen i justiskomiteen uansett blir forsinket. Tidsplanen ser nå slik ut:

• Tirsdag 11. februar skulle komiteen opprinnelig innstille til Stortinget om saken. Det vil ikke være mulig å klare denne fristen.

• Tirsdag 18. februar skal direktøren på Stortinget møte justiskomiteen, og redegjøre for Stortingets planer i en krisesituasjon.

• 1. april er ny frist for komiteen til å avgi innstilling.

To alternativer

Ifølge komitéleder Helge André Njåstad, har justiskomiteen to alternativer slik det ligger an i dag: Gjøre justeringer i proposisjonen, eller sende den i retur til regjeringen.

Njåstad tror kanskje det første er mest aktuelt, siden komiteen har kjøpt seg tid. Det gjøres også en jobb, der blant annet partene i arbeidslivet er i arbeid med å komme med nye innspill.

En retur til regjeringen vil gjøre at den ikke vil bli behandlet før etter valget til høsten. Njåstad tror kanskje det mest sannsynlige vil være at det gjøres endringer og at innstillingen kommer innen fristen 1. april.

Gå grundig inn i kritikken

Justispolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, opplevde også høringen som en sterk og tydelig tale fra både partene i arbeidslivet og de juridiske fagmiljøene som deltok i høringen.

Hun ville ikke kommentere muligheten for å sende meldingen tilbake til regjeringen, men innrømmer at det er behov for å gå grundig inn i kritikken og vurdere den.

På spørsmål om hvordan hun tolker situasjonen nå, viser hun til sin tidligere uttalelse og har ikke noe nytt å melde.