Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Vi må ruste samfunnet for å håndtere de verst tenkelige situasjonene, også en krig.

Regjeringen har lagt fram et lovforslag om hjemmel til å regulere arbeidskraften i de verst tenkelige situasjonene, som også omtales i Totalberedskapsmeldingen.

– Dette kan være for å kunne opprettholde evnen til å forsvare oss fra en angriper, til å drifte sykehus, strømnett eller andre kritiske funksjoner, forklarer justisminister Emilie Enger Mehl.

Under høringen om sivilberedskapsloven i forrige uke ble imidlertid proposisjonen, som det heter i det politiske språket, slaktet av partene i arbeidslivet samt av menneskerettsorganisasjoner.

SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, har tatt til orde for at hele meldingen må sendes tilbake til justisministeren.

LO-sekretær Are Tomasgard uttalte til FriFagbevegelse at meldingen må sendes tilbake og det må gjøres en grundig jobb der vi blir involvert.

Innvendinger

Det er flere innvendinger og spørsmål til regjeringens forslag. Her er noen av de viktigste:

• Hvilket ansvar har staten ved å pålegge folk arbeidsplikt som kan koste dem livet eller svekket helse i etterkant?

• Manglende kontroll for Stortinget. Regjeringen kan gi seg selv store fullmakter i en krisesituasjon uten at det kommer en sak til Stortinget. Rett og slett tar regjeringen makt fra Stortinget.

• Arbeidslivets parter mener at det mangler involvering fra partene i arbeidet med loven.

• Meldingen mangler tydelige svar på hvem som har ansvar for lønn og erstatningsregler.

• Det påpekes at det bør iverksettes øvelser som involverer arbeidstakere som kan pålegges arbeidsplikt i krig.

Sjømannsforbundet kritisk

Norsk Sjømannsforbund (NSF) har engasjert seg mye i denne saken. Forbundet viser til dyrekjøpte erfaringer blant annet for krigsseilerne under andre verdenskrig. Forbundet mener derfor at man må ta lærdom av det som skjedde da.

– Da var for mange ting uavklart, for mange ting ble ikke gjort i etterkant. Det skapte veldig mye vondt blod. Mange følte seg sviktet av staten i etterkant. Det bør ikke skje igjen. Derfor må partene involveres i denne prosessen på en god måte før den legges fram igjen, uttalte leder for politikk og myndighetskontakt i NSF, Stian Grøthe, til FriFagbevegelse etter høringen i Stortinget 14. januar.

For knapp tid

Justiskomiteens leder, Helge André Njåstad (Frp), synes i likhet med mange andre at høringen var en knusende dom av meldingen.

– Det er sjelden jeg har opplevd en høring der så mange instanser ber oss sende meldingen tilbake til regjeringen, sier han til FriFagbevegelse.

At en stortingskomité sender en høring tilbake til regjeringen, skjer ikke ofte. Njåstad er imidlertid klar på at en tilbakesendelse kommer til å bli vurdert.

– Selvfølgelig skal vi vurdere det. Hele høringsinstituttet er basert på at vi skal ta imot innspill. Det er slik demokratiet fungerer. En høring skal helt klart bety noe, sier Njåstad.

Justiskomiteen har allerede drøftet å be om en utsettelse av saken.

– Vi vil ha behov for mer tid. I tillegg vil vi henvende oss til presidentskapet og be om en vurdering av hvordan vi kan holde parlamentet i gang ved ulike faser av kriser, sier Helge André Njåstad.

Han mener proposisjonen slik den er utformet i liten grad ivaretar føringer med tanke på om parlamentet kan opprettholde sin posisjon i en krise eller krig.

Njåstad mener det er for tidlig å forskuttere noe, men noterer de tydelige signalene fra mange ulike instanser.

Mehl vil vedta loven

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) er imidlertid klar på at det haster å vedta loven.

– Det er regjeringens plikt å forberede nasjonen på situasjoner vi håper vi aldri kommer i. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret og vi må forberede oss på de aller verst tenkelige situasjonene der friheten vår er truet eller Norge er under angrep, sier Emilie Enger Mehl til FriFagbevegelse.

Etter planen skal Justiskomiteen innstille på saken tirsdag 11. februar, og Stortinget skal behandle saken allerede tirsdagen etter.

– Vi har jobbet grundig med saken gjennom 2023 og 2024, og la frem forslaget i november. Vi har hatt flere møter med arbeidstakerorganisasjonene og justert forslaget etter innspill fra dem og høringen, sier Emilie Enger Mehl til FriFagbevegelse.

– Vi registrerer også at mange anerkjenner behovet for en lov og har gitt sin støtte til forslaget i høringen. Forslaget har en svært høy terskel, og kan ikke brukes i alvorlige kriser som skyldes for eksempel naturkatastrofe.

Hun mener dette er viktig for å kunne øve og gjøre forberedelser.

– Det er et stort arbeid som skal gjøres fremover. Vi har allerede varslet at partene i arbeidslivet skal involveres i dette. Arbeidet haster etter flere tiår med nedbygging av beredskap og forsvar, sier Mehl, og viser til at dagens beredskapslov er fra 1950-tallet.

– Og det har skjedd svært mye på de 75 årene som har gått siden da, poengterer hun.

Og legger til:

– Jeg håper ikke at Stortinget setter oss i en situasjon hvor dette skyves langt ut i tid.

– Vil løse seg

Justispolitiker for Senterpartiet på Stortinget, Else Marie Rødby, understreker viktigheten av å få sivilberedskapsloven på plass.

– Vi forholder oss til komiteens tidsplan. Vi mener det er mulig å få klarhet i spørsmålene som er reist i saken slik at Stortinget får behandlet loven nå, sier justispolitikeren fra Senterpartiet til FriFagbevegelse.

Justispolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, mener også det var sterk og tydelig tale fra både partene i arbeidslivet og de juridiske fagmiljøene som deltok i høringen.

Hun vil ikke kommentere muligheten for å sende meldingen tilbake til regjeringen, men innrømmer at det er behov for å gå grundig inn i kritikken og vurdere den.