JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Beredskap

Regjeringens kriselov kan bli sendt i retur

– De har gjort en for dårlig jobb, mener Norsk Sjømannsforbund.
Justisminister Emilie Enger Mehl kan få forslaget om ny kriselov i retur fra Stortinget.

Justisminister Emilie Enger Mehl kan få forslaget om ny kriselov i retur fra Stortinget.

Kasper Holgersen <Kasper.Holgersen@lomedia.no>

helge@lomedia.no

Regjeringens forslag til ny kriselov er ikke bra nok. Det er den samstemte dommen i høringsrunden for endringer i sivilbeskyttelsesloven.

Både Virke, NHO, LO, Norsk Sjømannsforbund, KS og menneskerettighetsorganisasjoner retter sterk kritikk mot forslaget.

Loven skal blant annet regulere sivil arbeidsberedskap – altså om du i en krig eller krise kan bli pålagt å jobbe et helt annet sted med helt andre oppgaver.

Saken var på høring tidlig i 2024, før den i november ble sendt fra regjeringen til Stortinget som et lovforslag.

Etter planen skal forslaget behandles i Stortinget 18. februar – så sant den ikke blir sendt tilbake til Justisdepartementet.

Unison enighet

Andreas Sjalg Unneland, justispolitiker for SV, mener det hører med til sjeldenhetene at man hører så kraftige advarsler fra både arbeidstakere, arbeidsgivere og menneskerettseksperter samtidig på en gang.

Han opplevde en unison enighet om at meldingen totalt mangler demokratiske kontrollmekanismer fra Stortinget sin side.

– Jeg opplevde en tydelig marsjordre til Stortinget om at hele forslaget må sendes tilbake til regjeringen, sier Unneland til FriFagbevegelse.

Kan «ta» makt

Det er flere innvendinger til regjeringens forslag. Her er noen av de viktigste:

• Det bør iverksettes øvelser som involverer arbeidstakere som kan pålegges arbeidsplikt i krig.

• Hvilket ansvar har staten ved å pålegge folk arbeidsplikt som kan koste dem livet eller svekket helse i etterkant?

• Manglende kontroll for Stortinget. Regjeringen kan gi seg selv store fullmakter i en krisesituasjon uten at det kommer en sak til Stortinget. Rett og slett tar regjeringen makt fra Stortinget.

• Mangler fullstendig involvering fra partene i arbeidslivet.

• Meldingen mangler tydelige svar på hvem som har ansvar for lønn og erstatningsregler.

Må sendes tilbake

Unneland håper partiene på Stortinget tar inn over seg at alle organisasjoner var så tydelig på at loven må sendes tilbake til regjeringen.

– Dette oser av mistillit til arbeidstakere, arbeidsgivere, kommuner, ja hele systemet, i spørsmålet om hvordan Norge skal operere i en krisesituasjon, mener SV-politikeren.

– Ingen sier at dagens politikere er skumle mennesker. Men dette er et lovverk som skal stå seg når samfunnet vårt står i en krise, og med en regjering vi ikke aner hvem er nå, sier Unneland.

– Gjøres en bedre jobb

Are Tomasgard er en del av den politiske ledelsen i LO. Han mener det er altfor mange spørsmål som blir hengende i luften og som han vil ha svar på. Han er svært skuffet og sier han kjenner på en stor frustrasjon på vegne av norske arbeidstakere.

– Skal vi ha en grunnleggende tillit og bred nok forankring til lovforslaget, må partene i arbeidslivet involveres på en helt annen måte. Den prosessen Stortinget går inn i nå, blir for smal, sier Are Tomasgard til FriFagbevegelse.

– Meldingen må sendes tilbake og det må gjøres en grundig jobb der vi blir involvert, poengterer han.

– Du mener at departementet og regjeringen ikke har gjort en god nok jobb?

– De har i alle fall ikke gjort jobben på den måten vi ønsket at de skulle gjøre den, svarer han.

Deler oppfatningen

Norsk Sjømannsforbund deler oppfatningen til LO.

– Her er det verken bygd tillit eller eierskap til det som skal bli vedtatt. Det har bare skapt usikkerhet. Regjeringen har gjort en for dårlig jobb og må ta en ny runde med saken, sier leder for politikk og myndighetskontakt i NSF, Stian Grøthe, til FriFagbevegelse.

Han mener man må ta lærdom av andre verdenskrig.

– Da var for mange ting uavklart, for mange ting ble ikke gjort i etterkant. Det skapte veldig mye vondt blod. Mange følte seg sviktet av staten i etterkant. Det bør ikke skje igjen. Derfor må partene involveres i denne prosessen på en god måte før den legges fram igjen, mener Grøthe.

Terje Hernes Pettersen, advokat i Norsk Sjømannsforbund, er enig.

– Problemet er at regjeringen her ber om carte blanche. I ytterste konsekvens kan de sette til side hele arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og alle forskrifter, sier advokat i Norsk Sjømannsforbund, Terje Hernes Pettersen til FriFagbevegelse.

Warning
Annonse
Annonse