Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Hun var 24 år da hun var nyutdannet og fikk jobb i barnevernstjenesten. Noe av det første hun ble fortalt var at «de to første årene, da er du ny!»

– Jeg synes det var deilig å høre det. Å få lære, prøve, finne ut av jobben sammen med andre som er erfarne. Jeg bestemte meg også for å bruke disse to årene til å finne ut om kontaktperson i barnevernstjenesten er noe for meg. Og ja, jeg har tenkt å bli, slår Christoffersen (26) fast.

– Opplever du at du er skodd for barnevernstjenesten fra studiet?

– Både ja og nei. Utdanningen er en god grunnpakke, men ny jobb er ny jobb!

• Tillitsvalgt mener det foregår en storstilt privatisering av barnevernet: – Stoler ikke staten på egne fagfolk?

– Det er folks hverdag

Denne dagen har hun møte med en 18 år gammel gutt på ettervern. 18-åringen forteller Fontene at han har fått hjelp fra barnevernet i to år, og at det startet med at han hadde det vanskelig hjemme og ruset seg.

– Kanskje vi skal gå mer tur? Da kommer ordene lettere, sier Christoffersen.

De snakker om det som skjer i livet hans, og hun skryter av den jobben han har gjort, at han har vært villig til å prøve den hjelpen de har tilbudt ham.

– Du er jo et ja-menneske. Du har funnet fram til den fyren som bryr seg og har interesser! Og jeg er så glad for at du og moren din har funnet en måte å være sammen på hjemme, sier hun til ham.

Noe av det som har overrasket Christoffersen er hvor hverdagslig jobben er.

– Det er jo først og fremst folks hverdag vi jobber med, sier hun.

18-åringen (med ryggen til) har gått på ruskontrakt i ni måneder, og nå har han slutta. – Jeg klarte det fordi jeg fikk bra kontakt med mamma igjen, og på grunn av samtalene med blant andre Kaja, sier han.

Nadia Frantsen

• Riksrevisjonen kritiserer behandlingen av barnehjemsbarn: – Alvorlig

Unge ansatte

Antallet barnevernsansatte i kommunene er nesten doblet på elleve år. Nesten 85 prosent er kvinner, og gjennomsnittsalderen er nå 43 år. 13 prosent av de ansatte i barnevernet er under 30 år, viser tall KS har hentet fram for Fontene.

– Kritikere av barnevernet gjør stadig et poeng av at unge, relativt nyutdannede utøver en jobb med stort ansvar og makt. Har du kjent på dette?

– Ingen av familiene har kommentert at jeg er ung kvinne, men det betyr jo ikke at de ikke har tenkt det! Når jeg møter familier som er bekymra for hva barnevernet skal gjøre, har jeg tenkt at de kan bli redde for at jeg ikke skal greie å ta gode avgjørelser.

– Hva sier du om det?

– Jeg forklarer alltid at jeg ikke tar avgjørelser alene, men at jeg representerer en tjeneste. Jeg vet ikke om det er betryggende, men det er viktig å få sagt det, sier Christoffersen.

• Barneombudet: – Det er krise i barnevernet fordi det mangler statlig styring

– Det er kjemi

De går tur rundt vannet i Lørenskog, og nå går praten lett. 18-åringen sier han ikke har tenkt noe spesielt over at aldersforskjellen mellom ham og Kaja ikke er så stor. Men de har snakket om at hun er like gammel som storesøsteren hans, og i hans familie er jo hun «barn».

– Jeg har jo fått hjelp av mange forskjellige, også utekontakten og en ruskontakt. Jeg tror det handler mest om kjemi, sier han.

Da Christoffersen begynte i jobben fikk hun tildelt ni familier. Nå jobber hun i tiltaksteamet og følger bare opp familier som har samtykket til hjelp. Hun har 17 familier på lista, og har hatt 25 på det meste.

– Jeg synes det er passe, men det kommer jo helt an på hva som er greia.

• Trenger vi nok et ekspertutvalg for å finne ut hvordan barnevernet kan bli bedre? Ja, mener Kjell Ingolf Ropstad

Vitnet i fylkesnemnda

De to første årene har hun fått opplæring og oppfølging: Hun har vært med i andres møter, og hun har deltatt i veiledning for nye ansatte. Det har handlet om juss, hjelpetiltak og etiske dilemmaer. Nå når de to første årene er over, skal hun fortsatt ha veiledning med lederen hver uke. Hun skal også delta i gruppeveiledning med psykolog.

Kaja deltar på gruppeveiledning. De to første årene i barnevernstjenesten synes hun at hun har fått mye opplæring.

Nadia Frantsen

Etter at turen med 18-åringen er over, deltar hun i veiledning med tiltaksteamet. En av kollegene trenger hjelp til å forberede seg til fylkesnemnda. De diskuterer hvilke argumenter hun skal legge fram, hvorfor omsorgsovertakelse er nødvendig, hvordan hun skal få flyt i vitneforklaringen.

Selv har Christoffersen måttet vitne i fylkesnemnda en gang, i en sak om omsorgs-overtakelse. Hun tror det er den saken hun har lært aller mest av hittil.

– Jeg skjønte hvor mye det teller, det man dokumenterer underveis. Samtidig lærte jeg noe om hvordan man følger opp en familie i krise og tar imot deres smerte, når det er en avgjørelse man selv er med på å ta, sier hun.

Etter forhandlingen i nemnda, kom den ene forelderen bort til Christoffersen.

– Hun sa at hun ikke var sint på meg. For meg betød det at hun hadde opplevd meg ærlig og respektfull til tross for at det var en vond sak, sier Christoffersen.

– Kanskje vi skal gå mer tur? Da kommer ordene lettere, sier Christoffersen. Hun og 18-åringen snakker om det som skjer i livet hans, hun gir ham ettervern.

Nadia Frantsen

Drap i Lørenskog

Mens det ennå var sommerferie for mange, rammet tragedien en familie i Lørenskog. En mor er nå tiltalt for å ha drept sine to barn på 1 og 7 år.

Det er blitt kjent gjennom media at det var sendt bekymringsmelding på familien til en annen kommune. Christoffersen ønsker ikke å kommentere saken, men hun sier at det generelt er mye som skal bearbeides etter en arbeidsdag. Hun kan avreagere i gruppetimer med psykolog, og hun har laget seg noen egne strategier: hun trener, lager god mat og hører podkast på bussen hjem.

Hun er ikke redd for å bli rammet av turn-overstatistikken.

– Hvis jeg trenger oppfølging og ivaretakelse, får jeg det. Jeg merker at ledelsen vil at jeg skal vare.