– Vi ser at vi ikke klarer å hjelpe alle barn på en god måte. Tiden er inne for å se framover, ikke bakover. Målet er å gjøre et godt barnevern enda bedre, sier barneminister Kjell Ingolf Ropstad.
Vidar Ruud
Barnevern:
Trenger vi nok et ekspertutvalg for å finne ut hvordan barnevernet kan bli bedre? Ja, mener Kjell Ingolf Ropstad
Ropstad vil samle landets beste eksperter til å utrede institusjonsbarnevernet. – Jeg tror ikke barnevernet tåler flere rapporter, svarer FO-leder Mimmi Kvisvik.
solfrid.rod@lomedia.no
Regjeringen planlegger en NOU (norsk offentlig utredning) om barnevernets institusjonstilbud.
– Vi vil samle noen av landets beste eksperter i et utvalg som skal gi retning for den videre utviklingen. De skal se på veien videre for institusjonene, og de skal komme med forslag til bedre løsninger for hvordan vi håndterer de vanskeligste sakene i barnevernet, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad til Fontene.
– Vi vet mye om utfordringene
Utvalgets mandat er ikke klart, heller ikke hvem som skal sitte der. Ropstad anslår at det oppnevnes rundt nyttår og skal jobbe fram til våren 2022. Det betyr at arbeidet vil pågå parallelt med at regjeringen legger fram forslag til ny barnevernlov neste vår. Det er ikke noe problem, ifølge Ropstad.
– Det finnes utallige rapporter og utredninger om barnevernet. Trenger vi virkelig en til?
– Ja, vi vet mye om utfordringene. Men vi trenger en NOU for å se hvordan det skal bli framover.
– Ansatte i et overbelastet barnevern sier at de kan gjøre en bedre jobb hvis de får mer tid til hver familie. Er det ikke bedre å ruste opp barnevernet enn å utrede mer?
– Vi gjør begge deler. Vi bruker 90 millioner kroner på kompetanseheving i år. Og vi er godt i gang med å forbedre helsekartlegging av barn og unge i barnevernet. Og vi gjennomfører et digitalt løft. Men på noen områder trenger vi mer kunnskap for å stake ut kursen framover, sier Ropstad.
– Bred sammensetning
Han understreker at Norge har et godt barnevern, men at regjeringen har høye ambisjoner for de mest sårbare barna, og at det er behov for forbedringer.
Norge er felt i flere saker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Riksrevisjonen kom tidligere denne uka med kraftig kritikk mot barnevernet for ikke å kartlegge barns behov før det plasseres på institusjon. Manglende kartlegging, dokumentasjon og ikke minst manglende medvirkning fra barnets side er avdekket i en rekke rapporter tidligere.
– Vi ser at vi ikke klarer å hjelpe alle barn på en god måte. Tiden er inne for å se framover, ikke bakover. Målet er å gjøre et godt barnevern enda bedre, sier Ropstad.
– Kan du si noe om hva slags eksperter dere vil ha med i utvalget? Vil fagforeningene tas med?
– Det er for tidlig å si, men utvalget skal ha en bred sammensetning.
– Skal utvalget se på hvordan man kan nå Stortingets mål om at 40 prosent av institusjonene skal drives av ideelle innen 2025?
– Det er et naturlig tema for utvalget å drøfte, men det er for tidlig å si hvordan. Men jeg er opptatt av det målet.
Reportasje: «Aqibs»(10) skolehverdag ble bedre etter bekymringsmeldingen til barnevernet
FO: – Tåler ikke flere utredninger
FO-leder Mimmi Kvisvik er kritisk til et ekspertutvalg som skal se barnevernet utenfra.
Forbedringer må komme innenfra. Jeg har ikke tro på flere ekspertutvalg, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.
Hanna Skotheim
Hun påpeker at barnevernet er godt utredet, evaluert og forsket på. Det som mangler er å bruke kunnskapen til å finne løsninger, fastslår Kvisvik. Det skjer best gjennom bruk av den norske modellen, mener hun.
– Jeg tror ikke barnevernet tåler flere rapporter nå. Det som trengs er at de som i sum har ansvaret, politikere, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonen setter seg sammen slik vi har god erfaring med her i landet, i et partssammensatt utvalg. Så ser vi på: Hva vet vi? Hva må vi vite mer om? Og så blir vi enige om hva vi skal gjøre.
– Forbedring må komme innenfra
En egen offentlig utredning om institusjonene føyer seg, ifølge Kvisvik, inn i et mønster der barnevernet aldri blir sett i sin helhet.
– Gang på gang på gang i mange, mange år har det slått meg at barnevernet burde sees som en helhet. Men gjentatte ganger ser man på en bit om gangen, sier FO-lederen oppgitt.
Hun viser til samspillet mellom kommunene og staten, og fylkesnemndene som fatter avgjørelser. Bemanning, kompetanse, organisasjon og ledelse, rettssikkerhet, alt dette må sees i sammenheng, mener Kvisvik.
– Vi har 700–800 institusjonsbarn. Det er færre enn noen gang. Da burde vil klare å ha et tilbud som treffer dem som trenger det. Forbedringer må komme innenfra. Jeg har ikke tro på flere ekspertutvalg. Representasjon fra arbeidstakersida må i hvert fall sikres. FO er det største forbundet innen barnevern, og vi stiller opp.
Fått med deg denne? En hotellweekend med barnevernet ble starten på noe bra for «Mads» (12)
Tillitsvalgt: – Partene må med
Jan Aarskog er virksomhetstillitsvalgt for FO i Barne-, ungdoms- og familieetaten. Han mener det statlige barnevernet i dag jobber godt med å utbedre svakheter, og er usikker på om det trengs et nytt offentlig utvalg. Men han er tydelig på at et slikt utvalg må settes sammen av partene i arbeidslivet hvis det skal ha noe for seg.
– Vi trenger ikke flere ekspertutvalg med ansatte på universitetene. KS, departementet, Bufetat og fagforeningene må være med. Og utvalget må se på hvordan vi bedre kan finne rett plass til det enkelte barnet. Utvalget bør også se på om det er greit at 60 prosent av institusjonsbarnevernet er på kommersielle og ideelle hender. Har staten god nok kontroll?
Samnanger-saken: Foreldre reagerer på at barnevernet ikke ansvarliggjøres etter alvorlige mangler
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø