Partimåling for september
Kan Ap bli størst likevel? Høyres ledelse krymper
I vår siste måling før valget haler Arbeiderpartiet innpå Høyre.
De som sitter på gjerdet, altså hjemmesitterne, er Aps største utfordring, ifølge valgekspert.
Heiko Junge / NTB
aslak@lomedia.no
helge@lomedia.no
– Denne trenden kan selvsagt fortsette og gjøre at Ap blir størst, men det skal litt til nå, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, til FriFagbevegelse.
I målingen som Opinion har utført for FriFagbevegelse, Fagbladet og Dagsavisen i september, blir Høyre målt til 25 prosent mot Aps 20,5.
Ap og partileder Jonas Gahr Støre fortsetter dermed å hale innpå. I august var gapet på 7,6 prosentpoeng.
– Det er ikke usannsynlig at en tredel av stemmene er gitt allerede. Akkurat det taler imot Ap. De nærmer seg, men bevegelsene er ganske moderate, sier Bergh.
Spørsmålet er om Ap klarer å snike seg forbi på målstreken.
– Vi vil forsøke å få alle som ikke har bestemt seg til å stemme på oss. Mange av de som sitter på gjerdet, stemte på Ap sist, sier partisekretær Kjersti Stenseng til FriFagbevegelse.
For første gang siden 1924 kan Ap miste førsteplassen i et lokalvalg.
Puster Høyre i nakken
På snittet av målingene de siste fem ukene har også avstanden mellom Ap og Høyre krympet. Her har Ap 20,6 prosent mot Høyres 26,1. Skillet er altså på 5,5 prosentpoeng.
Så kom TV2s kommunebarometer fra Kantar 5. september. Der fikk begge partiene 22,9 prosent.
– Ap har en jobb å gjøre for å bli det største partiet. Det gjenstår en god del hvis vi legger snittet på målingene til grunn, sier valgforskeren.
– Det er motiverende at pilen peker oppover, men vi må stå på helt inn for å få et best mulig valgresultat. Vi må mobilisere, møte folk, stå på stand og gå på husbesøk, understreker Stenseng.
Høyres tilbakegang fra målinga for lokalvalget i august er på 1 prosentpoeng.
– Partiet har bare hatt velgere å miste etter å ha mobilisert så mye i forkant. Da er det ikke unaturlig med justeringer når kampen er ordentlig i gang, sier Bergh.
Overtar tronen
For første gang siden 1924 kan Ap miste førsteplassen. Ap har ikke vært noe annet enn landets største parti i valg i 99 år. Høyre overtar tronen dersom denne målinga også hadde vært valgresultatet.
Ifølge Henrik Asheim, Høyres nestleder, er det alltid motiverende med målinger som bekrefter at folk liker partiets politikk. Særlig så tett opp mot valgdagen.
– Selv om målingene spriker litt nå, får vi hyggelige tilbakemeldinger når vi er ute og snakker med folk, sier Asheim til FriFagbevegelse.
– Nå skal Høyre-folk landet rundt gjøre en siste innsats de neste dagene for å svare på spørsmål og snakke om egen politikk, legger han til.
Godbit om velferd
Målinga ble avsluttet dagen etter at regjeringa, anført av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp), presenterte en godbit fra neste års statsbudsjett.
Småbarnsforeldre over hele landet våknet tirsdag opp til nyheten om at barnehageprisen settes ned til 2000 kroner neste høst.
– Sammen med andre velferdssaker, er dette et viktig bidrag som regjeringen har kommet med, sier Stenseng.
– Et slikt tiltak kan selvsagt spille inn, i og med at veldig mange er opptatt av økonomi nå, men utspillet er kanskje enda mer relevant i forbindelse med et stortingsvalg, mener Johannes Bergh.
Skremmes ikke vekk fra Ap
Velgerne er tilsynelatende ikke skremt vekk fra Ap – til tross for habilitetsrotet.
Det er ikke lenge siden at utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) informerte om at hun hadde vært inhabil i flere saker som følge av ektefelles aksjehandel i Kongsberg Gruppen og lakseselskaper.
– Dette er et lokalvalg, og da håper jeg også at det er ordførerkandidater og lokale saker som betyr noe for de som stemmer, poengterer Stenseng.
Hun legger imidlertid ikke skjul på at aksjesaken og habilitetsspørsmålene tar oppmerksomheten bort fra politikken.
Hyggelige tilbakemeldinger
Høyre kan innta førsteplassen som det største partiet. Nå skal Asheim & co. snu hver stein for å begrense offentlig pengebruk slik at folk kan få beholde mer av egne penger og selv bestemme hva de skal brukes til.
– Det viktigste for oss er at kvaliteten på tilbudene er høyt, og at det offentlige tar regningen slik at valgfriheten i velferden ikke er forbeholdt folk med tykk lommebok, sier Henrik Asheim.
De som sitter på gjerdet, altså hjemmesitterne, er Aps største utfordring.
– Demotiverte velgere bør bekymre Ap. Det kan bli avgjørende for hvordan valget går dersom partiet klarer å overbevise sine gamle velgere, mener Bergh.
For Sp og Frp er resultatet så å si uforandret fra august. Mens SV, regjeringens foretrukne budsjettpartner, går tilbake 1,9 prosentpoeng fra forrige måned, får Rødt seg en større smell av velgerne. 3,6 prosent er et fall på 2,5 prosentpoeng.
Oppsving for andre partier
«Andre partier» er større enn vanlig og kaprer en betydelig høyere andel velgere nå enn i august, men oppslutningen på 11,6 prosent er innenfor feilmarginen.
Industri- og næringspartiet (INP) blir målt til 4,1 prosent og er desidert størst i denne kategorien.
– Dette er et uttrykk for at velgerne ikke er fornøyde med etablerte partier som Ap og Sp. At velgerne foretrekker mindre eller alternative partier, er helt klart et uheldig signal for disse partiene, konkluderer valgforskeren.
For Gruppa «Andre» består ellers av følgende partier (oppslutning i parentes):
· Pensjonistpartiet (1,5)
· Bergenspartiet (0,9)
· Kongsberglista (0,6)
· Demokratene i Norge (0,5)
· Konservativt (0,5)
· Ny Kurs (0,4)
· Karmøylisten (0,4)
· Bygdalista (0,4)
· Bergenslisten (0,3)
· Folkelista (0,3)
· Nærmiljølista (0,3)
· Folkets parti (0,3)
· Partiet Sentrum (0,2)
· Askøylisten (0,2)
· Samarbeidslista (0,2)
· Folkestyrelisten (0,2)
· Halsalista (0,2)
· By og bygdelista (0,1)
· Tverrpolitisk samarbeidspartiet (0,1)
· Liberalistene (0,1).
Enda et 20-tall
For Ap er også stortingsmålinga fra Opinion i september en liten oppmuntring. Partiet går fram 2,7 prosentpoeng – fra 18 prosent i august til 20,7 prosent nå.
Stortingsmålinga fra Opinion i september.
Også Sp styrker seg, selv om det dreier seg om kun 0,9 prosentpoeng. Partiet har nå 6,6 prosent av velgerne i ryggen – under halvparten av det som var oppslutningen ved valget i 2021.
Status er at partiene til venstre for Ap, SV og Rødt, svekker seg, mens regjeringspartiene går fram. Det borgerlige alternativet med Høyre og Frp har fremdeles føringen, men tallene peker nedover.
For de to andre borgerlige partiene er det kun Venstre som plasserer seg over sperregrensa. KrF havner under den viktige grensa på 4 prosent for andre gang på rad.
Aktuelt: Solveig Irene kan tape store summer hvis sykehjemmet blir privatisert
Om kommunemålingen
• Opinions partibarometer (kommunevalg) for september 2023 er basert på 1000 telefonintervjuer ved et tilfeldig utvalg. 73 prosent har avgitt svar om partireferanse.
• I intervjuet er det stilt følgende spørsmål: «Dersom det var kommunevalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?»
• Telefonintervjuene er gjennomført mellom 4. og 6. september 2023.
• Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.
• De største partiene har de største feilmarginene. Resultatet er vektet på kjønn, alder og stemmegivning ved kommunevalget 2019.
Om stortingsmålingen
• Opinions partibarometer for september 2023 er basert på 1000 telefonintervjuer ved et tilfeldig utvalg.
• 72 prosent har avgitt svar om partipreferanse.
• I intervjuet er det stilt følgende spørsmål: «Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?»
• Telefonintervjuene er gjennomført fra 1. september til 5. september 2023.
• Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.
Flere saker
Om kommunemålingen
• Opinions partibarometer (kommunevalg) for september 2023 er basert på 1000 telefonintervjuer ved et tilfeldig utvalg. 73 prosent har avgitt svar om partireferanse.
• I intervjuet er det stilt følgende spørsmål: «Dersom det var kommunevalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?»
• Telefonintervjuene er gjennomført mellom 4. og 6. september 2023.
• Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.
• De største partiene har de største feilmarginene. Resultatet er vektet på kjønn, alder og stemmegivning ved kommunevalget 2019.
Om stortingsmålingen
• Opinions partibarometer for september 2023 er basert på 1000 telefonintervjuer ved et tilfeldig utvalg.
• 72 prosent har avgitt svar om partipreferanse.
• I intervjuet er det stilt følgende spørsmål: «Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?»
• Telefonintervjuene er gjennomført fra 1. september til 5. september 2023.
• Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.