Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Sachsenhausen. En konsentrasjonsleir i hjertet av Nazi-Tyskland under krigen. Der sitter det nordmenn som såkalte Nacht und Nebel-fanger. De skal jobbe hardt og forsvinne sakte i natt og tåke.

Kåre Haugen, den første redaktøren av Fri Fagbevegelse, LOs illegale avis, er en av dem. Han blir arrestert av tyskerne 27. januar 1942 og deportert et drøyt år senere. Han er rammet av flere alvorlige sykdommer som tyfus og giktfeber etter sult og mishandling. Nå holder han på å dø.

– De risikerte livet for den frie presse

Stolt datter

75 år etter at freden kom til Norge og blendingsgardinene endelig kunne kastes, sitter Iris Haugen Hognrø på Siggerud i Nordre Follo utenfor Oslo og blar i brev fra fangeleiren Grini, broderte minnebøker med norske sanger og dikt, bursdagsgaver fra medfanger til moren Ingrid og julekort fra Norge til tyske konsentrasjonsleirer.

Minnene om foreldrene dekker nesten hele stuebordet.

p

– De visste hva de gjorde og hva de gikk til. Derfor er jeg så stolt over det farefulle arbeidet de la ned for å opprettholde moralen og motstandsviljen i den norske befolkningen, sier Iris, vel vitende om at utgivelsen av LOs illegale organ under krigen kostet 19 aktivister livet.

Saken fortsetter under bildet.

Foreldrene til Iris Haugen Hognrø ble arrestert og sendt til Tyskland for å ha jobbet med LOs illegale avis under krigen. – De var helstøpte mennesker, sier hun.

Aslak Bodahl

122 personer ble arrestert. Nazistene var nådeløse. De tolererte ikke illegal avisvirksomhet. Det var forbundet med dødsstraff.

Faren til Iris, Kåre Haugen, ledet den første redaksjonen i Fri Fagbevegelse, bindeleddet mellom fagorganisasjonenes illegale ledelse og medlemmene. Haugen var journalist i Arbeiderbladet og formann i Aps presseforbund da Norge ble invadert av den tyske krigsmaskinen 9. april 1940.

Moren Ingrid hadde jobbet i Arbeiderbladet siden hun var 15 år, først med diverse kontorjobber og deretter i arkivet, og var med på distribusjonen av Fri Fagbevegelse.

Det var også Solveig Iversen, Solveig Johansen, Eva Sørlie og hun som alltid ble kalt «Lille Graah».

p

Alle ble arrestert av tyskerne. Årsak: De hadde vært med å spre informasjon som motvekt til okkupasjonsmaktens propaganda. Nå ble de sendt til tyske Ravensbrück, datidens største konsentrasjonsleir for kvinner.

Første utgave av FF

På skipet som forlot den daværende Amerikalinjens kai i Oslo 15. februar 1943 med retning Nazi-Tyskland og de beryktede konsentrasjonsleirene, befant Kåre og Ingrid seg sammen med 40 andre aktivister fra det illegale avismiljøet i Fri Fagbevegelse.

Nærmere 10.000 nordmenn ble sendt til tysk fangenskap, og cirka 3.000 mistet livet av sult, mishandling, sykdom og utmattelse.

– Dette var folk som viste kampmot og ikke lot seg kue, sier Ingrid og viser oss en kopi av den første utgaven av Fri Fagbevegelse, stiftet sammen og beskjedent utstyrt, uten prangende titler, kraftige ingresser, bilder eller illustrasjoner. Utgivelsesdatoen var 4. januar 1941.

Avisen, stensilerte A4-ark, skrevet på manuelle skrivemaskiner og trykket med hjemmelagede duplikatorer, hadde et stort opplag.

Ifølge Odd Harald Røst, forfatter av boka «Fra medlemsblad til mediehus. Fagbevegelsens fagblader fra 1876 til 2008», kom de første utgavene av Fri Fagbevegelse i 800 eksemplarer.

Året etter, i 1942, ble avisa spredt i om lag 15.000 eksemplarer bare i Oslo.

– Foreldrene mine hadde samme bakgrunn og kom tidlig med i arbeiderbevegelsen. De hadde det i seg, sier Iris, og føyer til at faren Kåre var med på å stifte det første moderne AUF-laget i Hommelvik.

Ifølge datteren var farens hjemsted i Trøndelag på 1920-tallet et skikkelig «Ap-høl».

Slepte faren med seg

Konrad Nordahl, LOs leder i 26 år fra 1939 til 1965, skrev i sine memoarer at «Kåre Haugen og kona Ingrid gjorde en strålende innsats inntil de ble tatt av tyskerne». Nå lå Kåre helt utmattet i den tyske fangeleiren Sachsenhausen, syk og ute av stand til å reise seg etter slag, spark og hardt arbeid.

– De norske fangene satte fellesskapet høyt og tok vare på faren min, forteller datteren Iris i dag.

– De slepte far med seg til og fra arbeidet utenfor leiren. Fangevokterne lot det passere at han bare ble liggende mens arbeidet pågikk. Hadde han blitt etterlatt i leiren, ville han dødd. Det visste også kameratene hans. På den måten berget de helt sikkert livet hans, sier hun.

Podkast: De andre fangene slepte ham ut på arbeid hver dag. Det var kanskje det som reddet ham. Hør episoden

Unngikk kaos i leiren

Mens Kåre ble overført fra Sachsenhausen til fangeleirene Natzweiler og Dachau før han ble befridd av Folke Bernadottes «hvite busser», satt kona Ingrid hele tiden i Ravensbrück som fange nummer 18.619.

På den tyske fabrikken Siemens et stykke utenfor hovedleiren ble Ingrid og de andre fangene truet med vold dersom de ikke arbeidet fort nok. Ingrid var viktig arbeidskraft for tyske bedrifter.

Moren til Iris ble berget av de hvite bussene så tidlig som 7. april 1945. Dermed unngikk hun dødsmarsjene og det grusomme kaoset i leiren de siste ukene.

p

– Hun fortalte aldri noe om hvordan tyskerne behandlet henne. Det eneste hun av og til sa noe om, var hva hun gjorde og hvilke folk hun møtte, men jeg vet at de norske kvinnene tok vare på hverandre så godt de kunne, sier Ingrid og rekker oss et svart-hvitt-bilde av en dame med lyst, smilende blikk, nykrøllet hår og en tynn ullgenser utenpå en bluse.

Året er trolig 1947 eller 1948.

– Foreldrene mine ble gjenforent i en interneringsleir i Sverige i mai 1945. Da visste de ingenting om den andre. Det må ha vært veldig sterkt, sier Iris Haugen Hognrø.

På ærestribunen i OL

Det er OL i Oslo. Året er 1952, og Hjalmar «Hjallis» Andersen, som er så populær at han måtte isoleres fra den norske troppen foran mesterskapet, tar tre OL-gull på 1.500 meter, 5.000 meter og 10.000 meter. På ærestribunen sitter formannskapsrepresentant Kåre Haugen sammen med sin femårige datter Iris. Sju år tidligere, i de glade maidagene i 1945, hadde Kåre gått rett inn i Arbeiderbladets lokaler etter hjemkomsten fra Tyskland og spurt om de hadde en jobb til ham.

Etter at OL-ilden slukkes i Oslo 25. februar 1952, blir Kåre Haugen innlagt på sykehus. Han dør kort tid senere, bare 45 år gammel. Kroppen orket ikke mer etter krigens brutalitet. Hjertefeil blir oppgitt som dødsårsak. Ingrid gråter når hun kommer tilbake til huset de leier ved Bunnefjorden i Oslo.

– Far var veldig snill og lekte mye med meg som barn, sier Iris, som vokste opp med en mor som hadde mye vondt i hodet, men som ikke hadde tatt noe psykisk skade av årene i fangenskap.

– Hun var velsignet normal, sier Iris og beskriver sin mor som snill, sterk og bestemt.

I 1983, da Iris er 36 år, får moren kreft. Da var hun arkivsjef i Arbeiderbladet. På dødsleiet forteller hun datteren at mange av de norske kvinnene i Ravensbrück hadde dødd av samme årsak i tiårene etter krigen.

Saken fortsetter under bildet.

Ingrid Haugen påtok seg det farefulle oppdraget å distribuere FriFagbevegelse under krigen.

Aslak Bodahl

Skoleklasser til Ravensbrück

Ved bredden av en idyllisk innsjø som glitrer i vårsola i Ravensbrück på slutten av 1990-tallet, står Iris sammen med ektemannen Knut og begge sønnene. I ryggen har hun en vakker minnepark, anlagt på stedet der en av Nazi-Tysklands mest brutale arbeidsleirer lå. Bygd på ordre fra Heinrich Himmler, en av nazistenes mektigste menn og en av de fremste arkitekter bak jødeforfølgelsene.

p

På den andre siden av innsjøen skimter Iris landsbyen Fürstenberg. Ni mil sørover ligger Berlin. Så setter familien seg inn i bilen. Til stor forbauselse for bilistene og andre forbipasserende, kjører Knut mot kjøreretningen. Iris er forskrekket passasjer i forsetet.

Da utbryter han:

– Sånn som nazistene behandlet svigermoren min, kjører jeg akkurat hvordan jeg vil!

Senere tar Iris, som var lærer av yrke, med seg skoleklasser til konsentrasjonsleiren der moren var vitne til nazistenes uhyrligheter.

Å høre om morens fangeopphold engasjerte elevene på barne- og ungdomsskolen.

– Det var viktig for meg å være her alene med familien først. Da visste jeg også hva som ventet meg da vi arrangerte skoleturer hit, forteller hun.

Dette er håndlagede gaver som Ingrid Haugen mottok fra medfanger i Ravensbrück. – De tok vare på hverandre, sier datteren Iris.

Aslak Bodahl