LAVERE LØNN: I tillegg til at kommersialiseringen vil redusere offentlige skatteinntekter, vil utviklingen også føre til lavere lønn for de ansatte og mindre pensjonssparing, ifølge fersk rapport.
Jordan Rowland/Unsplash
Velferd:
Kommersielle barnehager øker voldsomt, mens det blir stadig færre ideelle, viser ny rapport
Resultatet er lavere lønninger og dårligere pensjon for de ansatte. Og mindre skatteinntekter å drive velferdstjenestene for, konkluderer rapporten.
hanna.skotheim@fagbladet.no
– Det lønner seg generelt sett ikke å kommersialisere.
Det konkluderer økonomiprofessor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark med og viser til den ferske rapporten «Kommersialisering av fellesgoder – virkninger på skatteinntekter, lønn og samfunnsøkonomiske kostnader».
I rapporten som er gjort på oppdrag fra Fagforbundet, har Jensen blant annet undersøkt utviklingen i andelen av de private barnehagene og sykehjemmene som er kommersielle, ideelle og kommunale.
Ifølge Jensen er trenden tydelig:
Private kommersielle aktører i barnehager og sykehjem har fra 2005 til 2017 økt sterkt på bekostning av de private ideelle. Omfanget av kommunale aktører er derimot mer stabilt.
I 2005 var det for eksempel 25.815 kommersielle private barnehager. Tolv år senere har tallet steget til hele 83.834 kommersielle barnehager. Til sammenligning var det 75.231 ideelle barnehager i 2005, mot 56.037 i 2017.
• Kommersielle barnehager øker voldsomt, mens det blir stadig færre ideelle, viser ny rapport
Lavere lønn
Økonomiprofessor Bjarne Jensen har, basert på SSBs lønnsstatistikk, funnet ut at lønnsnivået og pensjonene i kommunale barnehager og sykehjem er høyere enn i de som er drevet kommersielt.
Lønnsforskjellene mellom ledere og ansatte er dessuten langt større i de kommersielle foretakene. Mens ledere i kommersielle foretak tjener mer enn ledere i det kommunale, tjener barnehagepedagoger og assistenter i kommersielle foretak gjennomgående mindre enn ansatte som er ansatt kommunalt.
Mest penger i kommunekassa
Jensen har også sett nærmere på hvilke driftstyper som gir høyest skatteinntekter til kommunene. Jo høyere skatteinntekter, jo mer penger har kommunene å drive skoler, barnehager og sykehjem for.
Ifølge Jensens utregninger er det kommunale barnehager og sykehjem som gir høyest skatteinntekter.
Kommersielle private foretak med faste ansatte gir noe lavere inntekter. Vesentlig lavere blir skatteinntektene når kommersielle foretak opererer med enkeltpersonforetak eller arbeidskraft fra eller i utlandet.
Overskudd eller selvkost?
Grunnen til dette kan spores tilbake til selskapsstrukturene, ifølge Jensen.
De ideelle og kommunale betaler nemlig ikke utbytte til eiere. Der går inntektene til tjenestene som gjøres. De drives også etter selvkostprinsippet. Det vil si at kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer fra innbyggerne, men at de ikke kan overstige hva det koster å levere tjenesten.
– De private kommersielle på den andre siden skal skaffe overskudd, hvor en del av inntektene går til eierne. I rapporten har vi definert barnehager og sykehjem organisert som aksjeselskap som kommersielle, forklarer Jensen.
Ingen pensjonsrettigheter
I høst har Fagbladet skrevet om velferdsselskapet Aleris. Sakene viser hvordan selskapet har basert virksomheten på å ikke ansette folk i faste stillinger, men som selvstendig næringsdrivende.
Dette bekrefter også rapporten. En del bedrifter bruker ansatte med enkeltpersonforetak til å levere tjenestene, og flere bruker utenlandsk arbeidskraft, ifølge Jensen.
– Organiserer du et foretak med enkeltpersonforetak og utenlandsk arbeidskraft, kan du redusere utgiftene dine som eier. Du slipper unna arbeidsgiveravgift i tillegg til at utenlandsk arbeidskraft ikke betaler like mye skatt til det norske samfunnet, sier økonomiprofessoren.
(Saken fortsetter under bildet.)
Bjarne Jensen, professor i økonomi
Monica Schanche
Bruker private bedrifter konsulenter eller enkeltpersonforetak som underleverandører, opparbeider ikke de ansatte pensjonsrettigheter og kontrakten deres varer gjerne bare i en kort periode.
– Mens arbeidstakerne har en utrygg arbeidssituasjon, får den private bedriften stor fleksibilitet, understreker Jensen.
Økte overskudd til eiere
De siste årene har vi sett at flere barnehager er kjøpt opp av større barnehagekonsern.
I rapporten presenteres salgstall for barnehager i ti barnehagekonsern.
Salgene utgjorde en totalgevinst på 639 millioner kroner. Av dette ble 188 millioner kroner utbetalt i salgsåret og 183 millioner ble beskattet som utbytte. Resten, eller omtrent halvparten, er beholdt ubeskattet.
– Den viktigste og klarest dokumenterte økonomiske virkningen av kommersialisering av fellesgoder er at eier får økte overskudd. I barnehagesektoren er det for eksempel påvist økonomiske gevinster på over 100 millioner. Til gjengjeld får de ansatte dårligere lønnsbetingelser og ugunstig pensjonssparing, opplyser Jensen.
• De tjener fett på søppel, barnehager, barnevern og eldreomsorg
Negative konsekvenser
Selv om Bjarne Jensen har forskertittel, har han også et tydelig politisk ståsted.
– På hvilken måte har ditt politiske ståsted preget forskningn din?
– Jeg studerte samfunnsøkonomi da synet på marked og markedsløsninger ikke var så dominert av forenklet markedsliberalisme. Forskjellen mellom god ivaretakelse av fellesgoder og markedsgoder var en viktig del av studiet, sier Jensen og fortsetter:
– Kommersialiseringen har hittil rammet private ideelle velferdsaktører i barnehager og i sykehjem. Private ideelle virksomheter er en styrke for det norske velferdssystemet. Det er trist hvis disse blir taperne.
Ønsker profittforbud
Også Tankesmien Manifest har regnet på utviklingen av kommersielle, ideelle og offentlig tilbud i barnehagesektoren.
Ifølge utreder Ida S. Wangberg er det nå bred enighet om at kommersialiseringen av barnehagesektoren har gått for langt, og at det må gjøres noe for å sikre at skattepengene bevilget til barna faktisk går til et best mulig barnehagetilbud og ikke til privat profitt.
Derfor har Manifest utarbeidet et notat som presenterer fire politiske tiltak for å stoppe profitt i barnehagesektoren:
• forbud mot kommersiell drift i barnehagesektoren
• endre finansieringssystemet
• bedre tilsyn og sterkere sanksjoner
• mer handlingsrom for kommunene
– Det viktigste vil være å innføre et profittforbud, liknende det som gjelder for skolesektoren. Samtidig kan ikke et slikt forbud innføres over natta. Derfor presenterer vi også en rekke andre forslag som kan settes ut i livet mer umiddelbart, forteller Wangberg.
Ett av forslagene går ut på å erstatte romslige offentlige tilskudd med dekning av barnehagens faktiske utgifter.
– Dermed vil det ikke lenger lønne seg å kutte i pensjonskostnader eller i bemanningen for å øke lønnsomheten for eierne. Forslagene vil sikre at pengene bevilget til barnehage i større grad går til et best mulig tilbud til barnehagebarna, sier Wangberg.
Et annet forslag er at Stortinget kan vedta hva som menes med at barnehagen kan ha et «rimelig årsresultat», slik det er formulert i dagens barnehagelov. Flere har gitt uttrykk for at «et rimelig årsresultat» er vanskelig både å tolke og kontrollere og derfor vrien å håndheve.
– Blir formuleringen tydeligere, kan det sikre at tilskudd først og fremst går til barnehagedriften.
Nå håper Wangberg flere vil delta i diskusjonen om hva som kan gjøres for å fase profitten ut av barnehagene.
En del av løsningen
Arbeidsgiverorganisasjonen NHO har ikke hatt mulighet til å lese Bjarne Jensens rapport eller Manifests beregninger.
Avdelingsdirektør Per Øyvind Langeland uttaler seg derfor på generelt grunnlag i debatten om private eller offentlige velferd.
– Debatten bør handle om hvordan vi forvalter ressursene på en best mulig måte slik at innbyggerne våre får en best mulig tjeneste. Skal vi klare dette, er samspillet mellom privat og offentlig sektor viktig, sier han.
Langeland mener de private velferdstilbyderne er en del av løsningen.
– Vi ser ellers med forventning frem til at regjeringens ekspertutvalg skal gå gjennom og kartlegge bruk av private aktører i offentlig finansierte velferdstjenester, sier Langeland.
– Dette arbeidet vil gi nyttig, faglig og objektiv informasjon for den videre debatten på dette området, legger han til.
Den viktigste og klarest dokumenterte økonomiske virkningen av kommersialisering av fellesgoder er at eier får økte overskudd.
Bjarne Jensen, økonomiprofessor
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo