Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Overføringene til kommunene blir økt med 4,2 milliarder kroner i forslaget til statsbudsjett for neste år, etter det FriFagbevegelse erfarer. Hele beløpet er frie inntekter.

3,2 milliarder kroner går til kommunene. 1 milliard kroner går til fylkeskommunene, ifølge tall FriFagbevegelse har tilgang til.

– Dette er et statsbudsjett der det satses på kommunene, der kommunene får mer penger. Det har vært et veldig vanskelig år for kommunene i fjor. Derfor fikk de betydelige ekstrabevilgninger i år. Og de kommer til å få mer penger neste år, sa finansminister Jens Stoltenberg da han gjestet Politisk kvarter på NRK onsdag morgen.

Økningen på 1,6 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett i år, videreføres neste år. Det er like smått sett opp mot behovene ute i kommunesektoren, mener KS.

KS misfornøyd

– Regjeringen kryper langs gulvet den selv varslet som et bunnivå da kommuneproposisjonen ble lagt fram i vår, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Justert for utgiftene til befolkningsendringer gir de økte bevilgningene et samlet økt handlingsrom på 1,3 milliarder kroner. 

Stortinget har med andre ord en stor jobb å gjøre for å sikre velferdstjenester i hele landet, mener Helgesen og sikter til de kommende budsjettforhandlingene.

– Det kuttes og omstilles allerede i stor stil rundt om i kommuner og fylkeskommuner. Omstilling til færre unge og flere eldre koster. I dag er mange lokalpolitikere skuffet på vegne av innbyggerne. Den skuffelsen deler jeg, fastslår Helgesen.

15 milliarder mer i år

Kommunesektoren har hatt en realvekst i frie inntekter i år på hele 15 milliarder kroner, blant annet gjennom en økning på 1,6 milliarder kroner i revidert budsjett for i år.

De frie inntektene – altså skatteinntekter og rammetilskudd – er i år anslått til rundt 538 milliarder kroner. De utgjør omtrent 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter, noe som betyr at den totale kommuneøkonomien ligger på drøyt 750 milliarder kroner i år

En vekst på 4,2 milliarder kroner neste år vil bidra til å styrke den økonomiske situasjonen i kommunesektoren ytterligere.

Flere på Robek-listen

23 kommuner som er på Robek-lista, det høyeste antallet siden 2017, ifølge NRK.

Listen er en oversikt over kommuner som er i økonomisk ubalanse og dermed må ha statlig godkjenning for å ta opp lån og inngå langsiktige leieavtaler. Kommuner på listen er underlagt statlig kontroll av budsjettet, og må lage en politisk vedtatt tiltaksplan for å bedre økonomien og komme ut av registeret. 

Av Norges befolkning er det bare 2,5 prosent som bor i kommuner som er på Robek-lista, ifølge Stoltenberg. Gjennom hele 2000-tallet fram til 2016-2017, var det mellom 10 og 20 prosent, poengterer han.

– Det er helt feil å si at vi ikke har vært verre i kommunesektoren på 40 år. Det er det ingen dokumentasjon for. Men det er hardt og vanskelig i kommunene, understreket Stoltenberg i Politisk kvarter.

Flere eldre

Kommunalminister Bjørnar Skjæran understreker at kommunene og fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for å tilpasse aktivitetsnivået til inntektene.

Han peker overfor NTB på den demografiske utviklingen som hovedutfordringen.

– Vi blir stadig flere eldre i kommunene. Samtidig flytter ungdommen ut, og færre er i yrkesaktiv alder i kommunene, sier han.

– Det å klare å flytte ressurser over fra oppvekst til helse og omsorg i kommunene, samtidig som du skal ha gode tjenester til den oppvoksende generasjonen, det er en veldig vanskelig øvelse.