Krever at politikerne rydder opp i dagligvarebransjen
Etter en rekke oppsigelser i mat- og drikkeindustrien ber LO nå politikerne ta grep om matvarekjedene.
Forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Jan-Egil Pedersen, mener for mye makt er samlet på for få hender i matvarebransjen. Han krever nå at politikerne tar grep.
Kjell Werner, ANB
stian.fyen@anb.no
– Når det bare er tre kjeder, blir konsekvensene veldig store for dem som blir kastet ut. Det ser vi gjennom oppsigelser og nedbemanning rundt omkring i landet, sier forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Jan-Egil Pedersen til Avisenes Nyhetsbyrå. (ANB)
Denne vinteren har det vært stor ståhei etter at det ble kjent at Rema 1000 blant annet kaster ut Mack øl og en rekke andre produkter fra butikkene sine til fordel for andre produsenter.
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
Lov om god handelsskikk
Resultatet for de ulike bedriftene som har mistet hylleplassen i matbutikken har blitt lavere produksjon og nedbemanninger, blant annet i Mack, Hansa og produkter fra Coca-Cola.
Men selv om Rema har vært den store snakkisen i vinter, er dette noe som gjelder alle de tre kjedene Coop, Norgesgruppen og Rema, og har vart i mange år, sier Pedersen.
– I 2013 lå det ferdig en lov om god handelsskikk, med høringsfrist rett før valget. Men den har ligget i skuffen siden. Etter det har problemene bare blitt større, og vi ser hvordan bedrift etter bedrift blir tvunget til å gi fra seg distribusjonen. Butikkene er i ferd med å få kontroll på hele verdikjeden, sier han.
Kompetanse i bedriftene
– Vi mener loven vil ha en oppdragende effekt, fordi den krever at det føres tilsyn med forhandlingene. Det tror vi vil føre til mer åpenhet. Den vil også gi strengere regler for når du kan kaste ut en leverandør og hvor raskt du kan gjøre det.
Blant annet mener NNN at det bør stilles krav til hvor ofte matbutikkene kan reforhandle kontrakter med leverandørene.
– Nå er det forhandlinger hvert eneste år. Da kvier bedriftene seg for å investere, noe som også hemmer utviklingen i industrien, sier Pedersen.
Etter at loven ble lagt i skuffen av den borgerlige regjeringen i 2015, regner han nå med at de rødgrønne partiene vil børste støv av loven dersom de skulle vinne valget. Både Ap, SV og Sp har alle et ønske om å vedta en slik lov i sine forslag til stortingsvalgprogram som skal vedtas på landsmøtene denne våren. (ANB)
