I BERLIN: TERJE I. OLSSON

frifagbevegelse@lomedia.no

Allerede før den nye tyske regjeringen har vedtatt å innføre en landsdekkende, lovbestemt minstelønn, er det oppstått ny strid om minstelønnen. Lederen for fagforbundet NGG (Næring, nytelse og gastronomi/restaurant), Michaela Rosenberger, krever i et intervju onsdag med storavisen Bild at minstelønnssatsen økes fra 8,50 (litt over 70 kroner med dagens kurs) til ti Euro (cirka 84 kroner).

Rosenberger følger dermed opp et tilsvarende krav fra lederen i Tysklands nest største fagforbund, Ver.di. Frank Bsirske gikk i romjulen ut med krav om ti Euro i timen.

8,50 er for lite

Rosenberger sier til Bild at 8,50 Euro timen er alt for lite til å leve et normalt liv.

– Det er uansett en meget lav lønn som man knapt kan leve av, sier hun.

Hun avviser at innføring av minstelønn kan bety kroken på døren for mange små og mellomstore bedrifter og dermed føre til økt arbeidsløshet. Rosenberger mener at bedrifter som bare overlever på grunn av at de ikke betaler anstendige lønninger, ikke har livets rett.

Innenfor Rosebergers eget forbundsområde sliter man mange steder med lave lønninger nede på fire og fem Euro timen, eller rundt 35 til 40 kroner. Dette gjelder spesielt i kjøttindustrien og i restaurantbransjen, der man i stor grad også utnytter arbeidssøkere fra Øst- og Sør-Europa.

SPD gjennomførte lønnsmoderasjonen

Kravet om en lovfestet minstelønn på 8,50 Euro har nå i lengre tid vært ett av fagbevegelsens fremste og viktigste krav til politikerne. Lenge ble kravet blankt avvist, også av det sosialdemokratiske partiet SPD. Lønnsmoderasjon var et av de viktigste virkemidlene i den Agenda 2010-politikken som SPD-kansler Gerhard Schröder gjennomførte tidlig på 2000-tallet og som førte til et meget anstrengt forhold mellom SPD og tysk fagbevegelse.

Det siste året har SPD mer og mer distansert seg fra Agenda-politikken og foran valget i september var minstelønn på 8,50 Euro en av kampsakene. SPD greide også å få med innføring av minstelønn som en del av regjeringsgrunnlaget for den nye koalisjonsregjeringen med de konservative partiene CDU og CSU.

Et flertall vil ha minstelønn

Meningsmålinger har vist at opp imot 80 prosent av befolkningen støtter forslaget om minstelønn. På venstresiden i fagbevegelsen og blant velgerne til det venstresosialistiske partiet Die Linke har det vært kritisert at 8,50 Euro er for lite. Die Linke har hele tiden krevd en minstelønn på ti Euro.

Nå får dette kravet åpenbart mer og mer støtte i fagbevegelsen.

Det skjer til tross for at minstelønnen slett ikke er vedtatt innført. Fortsatt arbeides det med de praktiske ordningene før det kan fattes vedtak. Og innad i den nye regjeringskoalisjonen er det allerede uenighet om minstelønn. CDUs bayerske søsterparti, det kristelig-sosiale CSU, er enig i å innføre en minstelønnsbestemmelse, men med tydelige unntak for lærlinger, praktikanter, sesongarbeidere og pensjonister. Dette blir totalt avvist i fagbevegelsen og har skapt mye uro innad i regjeringen.