Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Kvinner, dere må bli mer forbanna!

Det var appellen Marie Sneve Martinussen, nestlederen i Rødt, hadde til sine medsøstre på 8. mars i Lørenskog.

… og mer sjølstendige!

Den driftige 8.mars-komiteen i Lørenskog, en av Oslos nabokommuner, hadde snekret sammen et fyldig program som varte i seks og en halv time.

Mange av deltakerne var fysisk til stede i storsalen på kommunens kulturhus, mens sendingen ble sendt digitalt.

Først bolk handlet om heltid, likelønn og inkludering.

– Jenter, dere må bli sjølstendige! Da er hele, faste stillinger nødvendig – ja, det er selve nøkkelen, sa Ragnhild Bergheim, Ap-ordfører i Lørenskog.

Hun fikk støtte av flere politikere. Blant annet Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen, som argumenterte for likelønnspott og sekstimersdagen, poengterte at patriarkalske holdninger finnes både i venstresidens partier og i fagbevegelsen.

Les også: Fem ting du bør vite om kvinnelønn

BLIR FORBANNA: Marie Sneve Martinussen, nestleder i partiet Rødt, men en entydig oppfordring til sine medsøstre.

Jan-Erik Østlie

Med mobilen i hånda

Heller ikke Siv Karin Kjøllmoen i Fagforbundet er særlig fornøyd med kvinners situasjon i arbeidslivet anno 2021.

– Vi står med mobiltelefonen i hånda og venter på jobb. Sånn kan vi ikke ha det, sa hun.

Mens Utdanningsforbundets Gro Irene Abrahamsen fulgte opp:

– Streike for høyere lønn – det har vi gjort mange ganger. Men har det hjulpet? Mange mener at utdanning er viktig, men det har ikke blitt flere som ønsker å bli lærere.

Les også: Derfor feirer vi kvinnedagen 8. mars

Hyllet sin mor

Shazia Majid, forfatter og VG-journalist, deltok med en forhåndsinnspilt video. Hun ga relativt nylig ut boka «Ut av skyggene – den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner» og fortalte om sin mor som kom til Norge som arbeidsinnvandrer i 1973.

– Hun ville at vi barna skulle få et bedre liv. En utdannelse og en bra jobb. De innvandrerkvinnene som kom til Norge på 1970-tallet blir av mange oppfattet som stakkarslige, nor mange av dem også var. Men de er så mye, mye mer enn det. Det er viktig å hylle disse kvinnene, sa Majid som understreket at utdanning er der det starter. For kvinner med utdannelse stiller spørsmål. Dette har hun for øvrig skrevet mye mer om i ovennevnte bok.

Moria-leiren

Kvinnedagens kanskje mest engasjerte var Ane Kandal, den frivillige flyktningedama fra Refugee4Refugees om har vært i Moria-leiren i Hellas, et sted som har brent ned og egentlig ikke eksisterer lenger, åtte ganger og fortalte at det neppe er som steder det er vanskeligere å være mor enn nettopp i denne leieren.

FLYKTNINGEDAMA: Ane Kandal holdt et flammende innleg om mødrene i Moria-leiren.

Jan-Erik Østlie

– Flyktningene her bor i telt, det er møkkete, det fins nesten ikke doer. Likevel opprettholder de sin verdighet, sa hun.

Tre millioner kroner har Kandal egenhendig samlet inn til menneskene i Moria – det er nesten ikke til å tro.

Likestilling i idretten

– Fortsatt er det sånn at gutta får de beste trenerne, sa Marianne Aasland, leder av prosjektet «Like muligheter» - et verdiprosjekt som jobber for at jenter får like gode rammebetingelser som gutter i idretten.

Prosjektet skrytes opp i skyene av Grethe Fossli i næringspolitisk avdeling i LO. De samarbeider blant annet med den olympiske bryteren Grace Bullen og skihopperen Maren Lundby.

Sistnevnte har i lang tid kjempet for at jentene også skulle få arrangere storbakke-VM, noe de fikk til det nylig avsluttede mesterskapet i Oberstdorf. En konkurranse Lundby like godt gikk helt til topps i.

LIKEMULIGHETER: Prosjektleder Marianne Aasland vil at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene i idretten.

Jan-Erik Østlie

– Prosjektets mål er blant annet like premiepenger for gutter og jenter og like treningsfasiliteter, sa Aasland.

Vold er ikke kjærlighet

Den siste bolken på kvinnedagen i Lørenskog Hus hadde arrangøren kalt «Vold er ikke kjærlighet». Det ble en halvannen times gripende seanse.

Lisa Sivertsen fra Kirkens Nødhjelp fortalte om hvordan kjønnsbasert vold brukes som våpen i konflikter og kriger på den internasjonale arenaen. Og at dette rammer kvinner mest. Pandemien vi nå opplever har i tillegg forverret situasjonen.

Hege Kristine Edvardsen, leder av Romerike Krisesenter IKS snakket om hvordan det er å være isolert i sitt eget hjem under koronaen.

Hun fortalte at om lag 10 prosent av norske kvinner opplever vold av noen som er nær dem, som de er glade i – for eksempel en ektefelle. Dette er situasjonen når det ikke er pandemi.

Under krisetider har det alltid vist seg at vold mot kvinner øker. Samtidig er det langt vanskeligere å ta kontakt med hjelpeapparatet.

– Det er derfor grunn til bekymring, konkluderte hun.

241 mennesker bodde hos Romerike Krisesenter i 2020. 48 prosent av dem var kvinner, og en stor andel var barn – de fleste av dem under fem år.

– Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem. Vi må formidle til alle at vold er ikke kjærlighet, sa Hege Kristine Edvardsen.

Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?

LO var med

Christina Fraas er influenser og samfunnsdebattant som nylig skrev en kronikk som fikk enormt mange lesere. Hun ønsker seg en samtykkelov, fordi den etter hennes mening gir kunnskap. Og endrer holdninger. Både i Sverige og Danmark fins en sånn lov.

INFLUENSER: Christina Fraas kjemper for en norsk samtykkelov.

Jan-Erik Østlie

– Hvorfor blir kvinner alltid spurt om hva de hadde på seg etter en voldtekt? Hvorfor blir voldtatte alltid krenket med disse spørsmålene. Ansvaret for en voldtekt ligger jo ikke hos kvinnene, sa Mia Skjelvand Ferger fra Kvinnefronten og Rød Ungdom som brukte sitt innlegg til å snakke om språkbruken mot unge kvinner, særlig på skolene.

Mette Nord, lederen av Fagforbundet, Jane Brekkhus Sætre, leder av Norsk Jernbaneforbund og første nestleder i LO Peggy Hessen Følsvik holdt alle tre forhåndsinnspilte hilsningsappeller til lørenskogarrangementet.

METTE NORD: Noen var også med fra utsiden.

Jan-Erik Østlie