Lønnsoppgjøret 2022
Lærerne kom nærmere en løsning i streiken denne helga, sier Skolenes landsforbund
Det var bevegelse i lærerstreiken før søndagens brudd, men mandag har det ikke vært kontakt mellom partene.
Lærerstreiken fortsetter etter at partene ikke klarte å bli enige hos Riksmekleren i helga.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
herman@lomedia.no
Søndag blei det nye brudd i meklinga med lærerforbunda og arbeidsgiver KS.
Skolenes landsforbund sier det ikke har vært noe kontakt mellom partene etter bruddet.
– Jeg tror nok vi alle gikk litt i vakuum etter bruddet i helga. Så langt har vi ikke hatt noe kontakt mellom partene, men vi får se, sier andre nestleder og streikeleder i Skolenes landsforbund (SL), Bodil Gullseth til FriFagbevegelse.
Det er storebror Utdanningsforbundet, sammen med SL og Norsk Lektorlag som er i konflikt med KS.
Etter det Gullseth er kjent med, har heller ikke riksmekleren tatt kontakt med SL-leder Mette Johnsen Walker.
– Vi kom såpass langt i går, at det må ha skjedd noe drastisk hvis riksmekleren plutselig tar kontakt på formiddagen dagen etter, sier Gullseth.
Møtte Statsråden
Fredag ettermiddag møttes partene i lærerkonflikten på kunnskapsminister Tonje Brennas (Ap) kontor.
I forkant blei det hviska om tvungen lønnsnemnd.
Det blei ikke tvungen lønnsnemnd, men Brenna var tydelig på at konsekvensene av streiken er alvorlige, og at ansvaret for å finne en løsning ligger hos partene.
– Vi registrerer at det er brudd i forhandlingene mellom partene i lærerstreiken. Det er fortsatt partenes ansvar å finne en løsning. Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger med, som ved alle arbeidskonflikter, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i en epost til NTB søndag.
Bevegelse i helga
– Vi håper KS tar til fornuft og innser at kravene er innenfor rimelighetens grenser. Lite skal altså til for at Skolenes landsforbund avslutter streiken. Kravene er innenfor frontfagsmodellen, og er den retningen vi og våre medlemmer ønsker, sier Mette Johnsen Walker i en pressemelding søndag.
Bodil Gullseth
Sidsel Valum
Gullseth opplever at det var bevegelser i helgas mekling – altså at partene kom nærmere en løsning.
– Jeg føler det var bevegelse i løpet av helga, men i og med at bruddet kom, så var nok ikke bevegelsene store nok.
– Det kommer til et punkt hvor du reelt må vurderer balansen mellom å gi og ta, og da var det helheten i det tilbudet som lå på bordet som fortsatt ikke var godt nok, fortsetter Gullseth.
Gullseth føler at alle partene har gitt noe underveis, og da er det snakk om både økonomi og andre punkter.
– For oss var det helheten, ikke bare det økonomiske, som førte til bruddet. Selvfølgelig er det økonomiske også viktig, når det er det medlemma ser på konto.
Videre opplyser hun at det lå mer på bordet i helga enn kun økonomi.
– Da kan det for eksempel være spissinga av ting som ikke var tydelig nok, eller vil gi nok framdrift for våre medlemmer.
– Hva erfarer du at det har stått på for de andre forbunda?
– Det kan jeg ikke uttale meg så mye om. Det er alltid sånn at når du er så langt ut i en prosess, da er det rart om det bare er en ting som er avgjørende.
– Alle partene ønsker å komme fram til en løsning, selv om det kanskje ikke kommer fram i media. Ikke ønsker vi en enda mer langvarig streik eller tvungen lønnsnemnd. Det betyr jo at vi har streika forgjeves, og da begynner vi på nytt med å snakke om streik ved neste kors.
Kan ikke bruke opp andres penger
– Vi har strukket oss utrolig langt i håp om å få elevene tilbake i klasserommet og lærerne tilbake på jobb, sa arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, til NTB søndag.
Han sier de både har lagt nye penger på bordet og formulert ut ulike typer tiltak som kunne ha bidratt til at forbunda kunne fått innfridd flere av kravene de har hatt.
– Utdanningsforbundet krevde å bruke mye av neste års pott på forskudd og alene. KS kan ikke bruke opp andres penger uten at alle får delta i forhandlingene, sier Gangsø til NTB.
Kom ikke i mål
Helle Christin Nyhuus er leder i Norsk Lektorlag. Hun opplyser at hun ikke har vært i kontakt med noen av partene mandag.
– SL sier de opplevde at det var bevegelse i meklinga denne helga, hva tenker du?
– Vi går alltid inn i slike møter med et ønske om å kunne bidra til en løsning. Men den løsningen må inneholde klare forbedringer, sånn at fellesskolen blir en god arbeidsplass for erfarne lektorer, svarer Nyhuus.
– Vi er opptatte av lønnsutviklinga til våre medlemmer, og vi vet at det er viktig å beholde dem i skolen. Dette er lærere vi vet at elevene tjener godt på å ha.
Helgas brudd skjedde fordi forslaget som lå på bordet ikke var godt nok for å ivareta lektorene, mener Nyhuus.
Hun ønsker ikke å kommentere helgas mekling utover det, men:
– Vi kom i hvert fall ikke i mål.
For stor avstand
– Vi har presentert ulike ideer som kunne løst streiken. Likevel opplever vi at KS verken har mandat eller vilje til å komme oss i møte, sa Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal i en pressemelding søndag.
Han mener avstanden mellom partene var for stor til å fortsette meklingen.
Handal hadde ikke mulighet til å la seg intervjue mandag.
FriFagbevegelse får opplyst at det ikke har vært noen kontakt mellom Utdanningsforbundet og de andre partene.
Lærerstreiken
• Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag har over 8000 lærere i streik.
• De første gikk ut i streik 8. juni.
• Utdanningsforbundet har fokusert på at lærerne har vært lønnstapere de siste seks åra.
• Skolenes landsforbund har lagt fokus på forbedringer for yrkesfaglærerne og adjunktene.
• Lektorlaget ønsker å beholde lektorene i skolen.
• Alle forbunda har argumentert med at det er lærermangel, og ønsker å styrke rekrutteringa til yrket – og beholde de som allerede er lærere.
Flere saker
Lærerstreiken
• Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag har over 8000 lærere i streik.
• De første gikk ut i streik 8. juni.
• Utdanningsforbundet har fokusert på at lærerne har vært lønnstapere de siste seks åra.
• Skolenes landsforbund har lagt fokus på forbedringer for yrkesfaglærerne og adjunktene.
• Lektorlaget ønsker å beholde lektorene i skolen.
• Alle forbunda har argumentert med at det er lærermangel, og ønsker å styrke rekrutteringa til yrket – og beholde de som allerede er lærere.