Jens Marius Sæther, Dagsavisen

– Jeg har vært i helsevesenet i mange år. Det jeg har opplevd det siste året er det drøyeste jeg har sett. Det er rått å være vitne til dette, og det går inn på meg.

Paul Kavli sier han nesten ikke har ord for å beskrive hvor brutalt han mener det er at mange som har gått på arbeidsavklaringspenger (AAP) nå mister sin inntekt mens de fortsatt er under behandling og ikke har tilstrekkelig arbeidsevne til å livnære seg uten stønad. Dette er en konsekvens av det nye AAP-regelverket som trådte i kraft 1. januar i år.

Les svaret fra Nav-direktøren nederst i saken!

– Ekstremt urettmessig

I en kronikk på Dagsavisens debattsider skriver Kavli: «Pasienter opplever dette som ekstremt urettmessig og det setter dem i uhåndterlige økonomiske problemer, hvilket forstyrrer behandling i vesentlig grad.»

Han forteller at hans pasienter settes på bar bakke og får råd om søke om sosialstønad. Utgangspunktet for å søke økonomisk sosialhjelp er at man først må «utnytte egne muligheter eller hjelpeordninger» for å kunne forsørge seg selv. Mange må derfor selge unna det de måtte sitte på av verdier, før de får økonomisk hjelp til livsopphold. Sosialstønaden er langt lavere enn hva man får i arbeidsavklaringspenger, og mange må leve på familie og venner.

• Per Willy har vært uten inntekt ett år. Han er en av dem som ikke får arbeidsavklaringspenger fra Nav

Som lege jobber Kavli i hovedsak med mennesker som har langvarige, komplekse sykehistorier og utmattelsesproblematikk. Dette er en gruppe pasienter som ofte trenger langvarig oppfølging for å komme tilbake i jobb, og det er mange i denne gruppen som nå har nådd makstida for AAP og som ikke får forlengelse.

– Mitt viktigste poeng er dette: Dagens regelverk ødelegger det vi forsøker å få til, nemlig gode behandlingsprosesser som fører til gjenvinning av funksjons- og arbeidsevne. Når pasientene er under et så stort press som i dag, får vi det ikke til, sier Kavli til Dagsavisen.

Han kjenner seg maktesløs når Nav har besluttet at hans pasienter ikke lenger skal få stønad til livsopphold.

– Da må jeg bare legge fra meg pennen og prøve å være et menneske sammen med dem. Når jeg ser den voldsomme fortvilelsen, tapet av verdighet og hvor vondt de har det, tenker jeg: «Hvordan har vi endt opp med et sånt system?»

Han legger til:

– Det mest tankevekkende er at mange opplever at selv når alt er i orden, avklaringsmessig sett, så får de ikke mer stønad – selv om de åpenbart ikke har arbeidsevne etter Navs egne bestillinger.

• Advokat: – Det regjeringen har gjort er helt hårreisende

– Dokumentkjør

Kavli forstår ikke hva politikerne vil oppnå med å stramme inn regelverket slik de har gjort. Det eneste han vet, er at innstrammingen rammer hans pasienter svært hardt og at sannsynligheten for at de skal gjenvinne arbeidsevne blir mindre når de mister inntekten. Han forteller at pasientene med sammensatte og komplekse lidelser, som ikke er «objektiviserbare», allerede opplever et stort press gjennom hele Nav-løpet.

– Det er et jag etter diagnostisk sikkerhet fra Nav og et voldsomt dokumentkjør som forstyrrer behandlingsprosessene ganske kraftig. Mange av disse pasientene må gjøre en stor egeninnsats. Da må de få arbeidsro, sier Kavli.

Han mener nøkkelen til å lykkes handler om å ha en tilstedeværende fastlege, en god relasjon til Nav og at pasienten får jobbe med egen mestring uten å utsettes for mye stress.

– Mange av dem jeg snakker om, har hatt livsbelastninger helt siden oppveksten sin og har lav stresstoleranse. Så slår Nav til med enda mer stress. Selv en frisk og robust person ville syntes det var krevende å forholde seg til Nav-systemet slik det er i dag.

• Ville ut i jobb, endte på sosialen: – I år har vi ikke råd til julegaver

– Blir mistrodd

Det er ikke bare det nye regelverket Kavli vil til livs. Han mener også at det har vært et problem i lang tid at Nav ikke legger nok vekt på vurderingene til fagpersoner.

– Det må bli mye bedre samhandling og interaksjon mellom helsevesenet og Nav. Fagligheten som leger, psykologer og annet helsepersonell kommer med, må møtes med respekt. I dag blir våre vurderinger ofte mistrodd.

Kavli etterlyser også større engasjement fra legene som er i Nav-systemet.

– Jeg savner at de rådgivende legene i Nav står litt mer opp for pasientene. Under studietida lærte vi at man må møte pasientene før man kan mene noe. Nav-legene gjør ikke det. De leser bare papirer, som prinsipielt utgjør en systemfeil.

Han forteller at det oppleves som en enorm påkjenning for pasientene å ikke bli trodd.

– Mange har blitt syke etter at de har slitt seg ut i arbeidslivet. De har hatt høy arbeidsmoral, så blir de møtt med mistro av Nav. Det oppleves som en stor krenkelse og medfører et voldsomt verdighetstap som påvirker helsa like negativt som det økonomiske stresset.

Han mener også at kommunikasjonen fra Nav må bli bedre.

– Mange fungerer dårlig kognitivt og forstår ikke det som Nav skriver i brevene. De utvikler en «Nav-fobi» og kan få en akutt stressreaksjon bare ved synet av en Nav-logo. Sånn er det.

Systemsvikt

Kavli understreker at han mener det er politikerne som sitter med ansvaret.

– Det er politikerne som har skapt dette problemet. Jeg tror de som jobber i Nav, har veldig vanskelige arbeidsforhold, men for meg synes det klart at Nav-systemet fungerer veldig dårlig.

Han mener det har vært for mange omstillinger og at nye reformer ikke er svaret.

– Det burde kanskje vært ett navn på stønaden fra det øyeblikket du ble syk, og så kunne man hatt en løpende vurdering. Da ville man unngått de stressutløsende overgangsfasene som man har når sykepengene utløper og når man er i ferd med å nå makstida for AAP.

• Synes du dette var interessant? Meld deg på vårt nyhetsbrev

Svar fra Nav-direktør

Dagsavisen har lagt fram kritikken fra Paul Kavli for Nav.

I en e-post skriver Kristian Munthe, avdelingsdirektør i Ytelsesavdelingen i Nav:

– Nav har samarbeid med helsevesenet både i enkeltsaker og på ulike nivåer for å videreutvikle tjenester for innbyggerne som både trenger helse- og arbeidsrettet bistand. Dette for å forhindre frafall fra arbeidslivet og å skaffe dem som har behov for dette arbeid.

AAP-vurdering

Om Navs vurderinger av retten til å motta arbeidsavklaringspenger, skriver han:

– Det er helsevesenet som vurderer om en person er syk eller skadet, mens det er Nav som vurderer hvordan sykdommen eller skaden påvirker mulighetene vedkommende har til å være i arbeid. Saksbehandlerne i Nav overprøver ikke den medisinske dokumentasjonen, men anvender denne til å gjøre sine vurderinger etter reglene i folketrygdloven.

Arbeidsevne

Munthe skriver at for å ha rett til å motta arbeidsavklaringspenger, er det et vilkår at man har nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent.

– Vurderingen av om en person har nedsatt arbeidsevne i den grad at det kan gi rett til å motta arbeidsavklaringspenger, er det Nav som skal foreta. Viktige momenter i denne vurderingen vil i mange saker være medisinsk dokumentasjon. Nav vurderer arbeidsevne ut fra opplysningene personen gir i egenvurdering, i CV og i samtale med Nav og ut ifra annen relevant informasjon.

• – Det er vi som må være vitne til kostnadene vedtakene har for disse menneskene, sier saksbehandlere

• – Helt skandaløst at mange nå ender på sosialhjelp