Arbeidsinnvandring:
Leif Sande: EØS-exit vil ikke stoppe arbeidsinnvandringen
Folkeretten kan hindre arbeidsinnvandring uten EØS. Men i arbeidslivet er det annerledes.
- EØS-exit vil ikke hindre arbeidsinnvandring, mener Leif Sande.
Tri Nguyen Dinh
helge@lomedia.no
Den hjemlige debatten om EØS-avtalen er bakteppet for et skriftlig spørsmål som stortingsrepresentant Leif Sande (Ap) har stilt til utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
– Gitt at EØS-avtalen er bortfalt: I hvilken grad har Norge i henhold til annet internasjonalt regelverk og nasjonale bindingslister forpliktet seg til å ta imot arbeidere fra andre land som kan utføre arbeid i Norge, spør den tidligere forbundslederen i Industri Energi og nåværende stortingsrepresentanten fra Arbeiderpartiet.
• Debatt: «Stridstemaene i arbeidslivet blir ikke borte ved utmelding av EØS»
GATS-avtalen
Svaret innebærer at om du fjerner EØS-avtalen vil likevel alle bedrifter som får oppdrag i Norge ut fra våre forpliktelser i GATS kunne ta med seg arbeidere fra hjemlandet, konkluderer han.
GATS er en handelsavtale uavhengig av EØS-avtalen (se faktaboks).
– I forhold til arbeidsinnvandring vil vi ikke merke stor forskjell om EØS-avtalen forsvinner. Krav til norske lønns- og arbeidsvilkår har vi både her og i EØS-avtalen. På GATS-området er det ingen krav til betalte reiser. Utenriksministeren svarer i forhold til det folkerettslige. Det er ikke hva jeg spurte om. Det er det praktiske i arbeidslivet jeg er opptatt av. Derfor vil jeg komme med et nytt spørsmål for å få svaret litt mer presist, sier Leif Sande til FriFagbevegelse.
Slik svarer utenriksminister Søreide:
– Bortsett fra EØS-avtalen har Norge ingen folkerettslige forpliktelser til å gi adgang til det norske arbeidsmarkedet for utenlandske arbeidere. På det handelspolitiske området er det imidlertid enkelte åpninger. Visse kategorier av tjenesteytere kan komme til Norge for å utføre kortsiktige tjenesteoppdrag. I WTO-avtalen om handel med tjenester, GATS, er en av måtene å levere tjenester på gjennom tilstedeværelse av personer på midlertidig basis. Det vil si at en utenlandsk tjenesteyter leverer tjenester i kjøpers hjemland på basis av en midlertidig oppholdstillatelse, poengterer hun.
• Debatt: «Erna bygger EØS-motstand i fagbevegelsen»
Forpliktet seg
– I vår GATS-bindingsliste har Norge forpliktet seg til å gi markedsadgang etter GATS-reglene for denne leveringsmåten, men det er satt krav om blant annet høy kompetanse hos de personene som skal oppfylle kontrakten og en begrensning på tre måneder i oppholdets varighet i Norge. Det stilles også krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstagere mens de utfører oppdraget i Norge. Der disse vilkårene er oppfylt, betyr altså dette at GATS kan forplikte oss til å åpne for en kontrakt som en tjenestebedrift fra et annet WTO-medlem har inngått med norsk kjøper – også om oppdraget bare kan oppfylles ved at ansatte i tjenestebedriften kommer til Norge, svarer Ine Eriksen Søreide.
• EØS-innvandring rammer andre innvandrere, ifølge Fafo-forsker
• Lysbakken er skuffet over at Stortinget ikke vil utrede EØS-alternativer
• Hvordan kan vi løse problemer i arbeidslivet innenfor EØS-avtalen? De skal finne svaret
Dette er GATS
General Agreement on Trade in Services Generalavtalen om handel med tjenester er forhandlet fram av de nå 140 medlemslandene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og trådte i kraft 1.januar 1995.
Avtalen er det første multinasjonale regelverket for handel innen tjenester mellom stater.
Tjenester er alt fra pengeoverføringer mellom banker og telefonsamtaler til utdanning helsepleie og vannforsyning. I alt er 165 ulike temaområder dekket.
GATS-avtalen består av to hoveddeler: En rammeavtale med generelle regler for alle land og en liste med nasjonale «agendaer» hvor hvert av medlemslandene lister opp de tjenesteområdene de vil åpne for konkurranse fra utlandet.
Avtalen har møtt kraftig kritikk fra grasrotorganisasjoner verden over som hevder den over tid kan tvinge land til å privatisere offentlige tjenester som skolevesen og vannforsyning.
Forsvarerne av avtalen mener offentlige tjenester er uttrykkelig beskyttet gjennom avtalen og at medlemslandene selv bestemmer hvilke områder de vil konkurrere på.
Kilde: Dagsavisen
Flere saker
Dette er GATS
General Agreement on Trade in Services Generalavtalen om handel med tjenester er forhandlet fram av de nå 140 medlemslandene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og trådte i kraft 1.januar 1995.
Avtalen er det første multinasjonale regelverket for handel innen tjenester mellom stater.
Tjenester er alt fra pengeoverføringer mellom banker og telefonsamtaler til utdanning helsepleie og vannforsyning. I alt er 165 ulike temaområder dekket.
GATS-avtalen består av to hoveddeler: En rammeavtale med generelle regler for alle land og en liste med nasjonale «agendaer» hvor hvert av medlemslandene lister opp de tjenesteområdene de vil åpne for konkurranse fra utlandet.
Avtalen har møtt kraftig kritikk fra grasrotorganisasjoner verden over som hevder den over tid kan tvinge land til å privatisere offentlige tjenester som skolevesen og vannforsyning.
Forsvarerne av avtalen mener offentlige tjenester er uttrykkelig beskyttet gjennom avtalen og at medlemslandene selv bestemmer hvilke områder de vil konkurrere på.
Kilde: Dagsavisen
