Lite er skrevet om de som arbeidet på våre viktigste industrianlegg, mente LO. Nå er boka her

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Tida var nå inne for å fortelle historien om de som jobbet på mange av våre viktigste industriarbeidsplasser, steder som fortsatt er arbeidsplasser i form av museer og kulturminner, sier Per Harald Grue, leder av Industrianleggenes Fellesråd. Og legger til:

– Det er tross alt framveksten av industrien som har skapt det Norge vi kjenner i dag.

Dette blir de viktigste sakene på Fellesforbundets landsmøte

Kulturminner

Treforedling, tekstilindustri, fiskeforedling og gruvedrift – bare for å nevne noe – har spilt en viktig rolle i utviklingen av landet og framveksten av det moderne Norge. Ja, industrien vår er så viktig at den ifølge riksantikvar Hanna Geiran «bidro til å løfte Norge ut av den fattigdommen som fikk hundrevis av nordmenn til å emigrere til USA på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.»

Fabrikkene ga ikke bare arbeid og mat på bordet til barnerike familier, men ga også arbeidsfolk lange og harde arbeidsdager.

Ifølge Grete Fossli, spesialrådgiver i LO, har det aldri stått et ord om de som jobbet på disse anleggene. Før nå.

De siste 40 årene har gradvis store deler av industrien vår blitt avviklet. Siden 1997 har Riksantikvaren gjennom et statlig bevaringsprogram arbeidet med å ta vare på et utvalg på 15 av tekniske og industrielle kulturminner.

Vi vet en del om fabrikkene, men langt mindre om de som arbeidet der. Helt til nå.

For i den nyskrevne boka «Når fortida blir framtida» har historiker Tom Nilsen gjort nettopp det: Knyttet arbeiderbevegelsens historie sammen med utviklingen av disse femten kulturminnene (se faktaboks).

Saken fortsetter under bildet.

TYSSELDAL KRATVERK: Katedralen i rallarens rike - Tysso 1 som ble bygd i årene 1906 til 1918.

Jan-Erik Østlie

Fram til i dag er det bevilget til sammen 750 millioner kroner til sikring, istandsetting og vedlikehold av de 15 anleggene.

– Vi har ønsket å ta vare på stedene der industrien var. Boka er bundet og trykket i Norge, noe vi er svært stolte av, forteller Grue, som på vegne av Industrianleggenes Fellesråd er initiativtaker og utgiver av boka.

Industrianlegg fredes

Nå har alle disse 15 tidligere industristedene blitt museer. Initiativet kom ikke fra museumsverdenen, men fra arbeiderbevegelsen sjøl. Når det gjelder bevaring av industrihistorien, er Norge blant de fremste i Europa. Og vi har kompetente ledere, ifølge Grue.

De fleste av anleggene manglet vedlikehold, og det var nødvendig med omfattende bygningsmessige redningsaksjoner. Det er ansatt kompetente håndverkere på alle 15 anlegg. Og alle anleggene er i ferd med å bli fredet.

– Merker dere noen forskjell på bevilgningenes størrelse etter hvilken regjering som sitter med makta?

– Solbergregjeringen la inn en betydelig redusering av bevilgningen, men her ble vi reddet av Venstre – det skal Venstre ha! Men ellers er det nok en tverrpolitisk enighet om at dette arbeidet er viktig, sier Grue.

Saken fortsetter under bildet.

FETSUND LENSER: Et fløtingsanlegg i naturskjønne omgivelser ved Øyerens bredd - ikke langt fra Lillestrøm.

Jan-Erik Østlie

Videreutvikling viktig

Grue mener det er muligheter på disse industrianleggene til å få til langt mer enn museale oppgaver. Samtidig ble følgende spørsmål mer og mer brennbart for ham: Hvordan skal vi få arbeiderbevegelsen til å identifisere seg med disse bygningene? Og hvordan skal vi bruke dem? Dermed ble historiker Tom Nilsen koblet på – det måtte skrives bok.

p

– Å ta vare på industristedene som kulturminner er en forholdsvis ny idé også i arbeiderbevegelsen. Nå er det viktig å utvikle dette videre, sier Nilsen.

– Ja, det er bedre å videreutvikle de anleggene vi har enn å etablere nye, legger Grue til.

En norgeshistorie

Tom Nilsen forteller at det ikke hadde blitt noen bok uten en faglig tyngde i ryggen. Han viser til en bokkomité med representanter fra tre av de aktuelle anleggene og en historiker fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

– Da jeg ble spurt om oppdraget, måtte jeg ta en kunstpause og bryte telefonforbindelsen. Kort tid etter ringte jeg opp igjen og sa ja, forteller Nilsen.

Mens Grue karakteriserer Nilsens bok som en norgeshistorie om fagforeningene på disse femten industristedene.

Forfatteren forteller at bokas tittel – «Når fortida blir framtida» – på langt nær er tilfeldig. Poenget er at vi kan leve av fortida i dag.

Nilsen ville sette det hele i en sammenheng. Og det er heller ikke tilfeldig at alle fabrikkene som omhandles i boka ligger ute i distriktene.

Nedlagte industribygg i de større byene har hatt en sterkere tendens til å bli omgjort til andre mer lukrative formål – som for eksempel Aker Brygge i Oslo.

Saken fortsetter under bildet.

ODDA SMELTEVERK: Fabrikken ble etablert i 1906 og stengt i 2003. Frode Grytten kaller den Oddas hjarteslag.

Jan-Erik Østlie

Ett års skriveperiode

Boka er trykket opp i 2100 eksemplarer. Økonomisk støtte fra LO og Riksantikvaren har vært avgjørende for å finansiere bokprosjektet.

Fellesforbundet og LO skal ha 1000 bøker til sammen, resten skal fordeles mellom de 15 anleggene.

p

Noe ordinært salg har Grue ikke lagt opp til, men han forteller at de vil anbefale at boka brukes som gave eller eventuelt selges på de enkelte museer. Delegatene på Fellesforbundets Landsmøte i midten av oktober får den som gave.

Nilsen forteller at han har brukt ett år på å skrive boka.

– Hvordan har du jobbet med den?

– Jeg har brukt både skriftlige og muntlige kilder. Og besøkt alle de 15 stedene. Responsen fra kildene har vært veldig god, sier Tom Nilsen.

– Om ikke Tom hadde vært på alle stedene, snakket med folk og sett anleggene med sine egne øyne, ville det blitt en helt annen bok, mener Per Harald Grue.

Som også legger til at vårt nasjonale industrimuseumsprogram er altfor lite kjent. Denne boka kan forhåpentligvis bøte litt på det også.

Saken fortsetter under bildet.

FORFATTEREN: Tom Nilsen viser stolt fram boka si som han har skrevet på ett år. I kjærlighet til arbeiderbevegelsens hardtarbeidende kvinner og menn.

Jan-Erik Østlie

Industriens betydning

Var nå denne framveksten av industrien så viktig som Grue vil ha det til? For arbeidslivet og arbeiderbevegelsen? For landet? Skal vi tro Tom Nilsen, var den nok det.

Han skriver: «Oppslutninga om fagbevegelsen gjenspeiler utviklinga i industrisysselsettinga. Tidligere har vi sett at antall sysselsatte steig jamt og trutt fra 1850 til 1900 da antallet sysselsatte i industri og håndverk var 248 600. Fra 1900 til 1910 sto industrisysselsettinga omtrent i ro. Fra 1910 til 1920 gjorde den igjen et hopp, til 314 700. I 1920 utgjorde industrisysselsettinga 27,6 prosent av antall sysselsatte i Norge.»