Gry Catinka Wold

Dagsavisen

Etter at Dagsavisen skrev om den lave oppklaringsprosenten i saker om lønnstyveri, reagerer LO på Økokrim-sjef Pål Lønseths uttalelser.

– Økokrim sier at disse sakene skal overføres til Arbeidstilsynet. Men det er kriminalitet, selv om det skjer i forbindelse med arbeidsliv, sier Ingerid Marie Utvik, nyvalgt førstesekretær i LO.

– For det andre har jeg aldri sett noen påstå at saker der arbeidstakere underslår eller stjeler fra arbeidsgiver, ikke skal bli behandlet som straffesaker, påpeker hun.

– Det kan ikke være én lov for arbeidsgiver, og én lov for arbeidstaker. Det er klassejustis, og helt uakseptabelt, sier Utvik.

Tre dommer på 3 år

Lønnstyveri er et alvorlig samfunnsproblem, som ofte rammer særskilt sårbare arbeidstakere - som utenlandske arbeidstakere med svak kunnskap om samfunnet i Norge, manglende kjennskap til språk, rettigheter og fagforeninger. 

– LO presset på at lønnstyveri blir inntatt i en egen straffebestemmelse. Nå er det på tide at politiet tar det på alvor.

Den 1. januar 2022 ble lønnstyveri forbudt, og arbeidsgiver kan straffes med opptil seks års fengsel for lønnstyveri.

Men siden lovens inntreden har det kun resultert i tre dommer.

I sin trusselvurdering for 2025 har politiet vist til lønnstyveri som en alvorlig trussel. 

– Straffelegger ikke gjeldsforhold

Pål Lønseth i Økokrim er forelagt LOs kritikk, og forklarer at det vanskelige med lønnstyveri er alle gråsonesakene, og at det i straffeloven stilles to viktige krav for at en arbeidsgiver skal kunne dømmes for lønnstyveri; at handlingen er utilbørlig, og at det må være forsett om uberettiget vinning.

– Begge de to tingene gjør at du kan få alle mulige forklaringer og situasjoner, sier Lønseth til Dagsavisen.

– Så skal i tillegg påtalemyndigheten bevise over enhver rimelig og forstandig tvil at utilbørlighet og forsett var til stede. Det gjør at den bestemmelsen er krevende, sier han.

– Det viktigste for oss, og dette mener jeg er viktig, er å få et bredere sett av virkemidler vi som samfunn kan bruke i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Og det er derfor vi mener det vi skriver høringsuttalelsen – at Arbeidstilsynet må få utvidet hjemmel til blant annet å gå inn i saker om lønnstyveri, og hjemmel til å vedta stans av aktivitet, ta anleggsmidler, og så videre.

– Men var ikke de nye paragrafene der ment å gjøre det lettere å få folk dømt for lønnstyveri?

– Argumentet var at man ville ha en bestemmelse som spesifikt retter seg mot en arbeidsgivers manglende oppfyllelse av betalingsplikten. Og det er for så vidt litt spesielt i seg selv, fordi man straffelegger jo stort sett ikke gjeldsforhold i samfunnet.

– LO mener at den måten håndtere tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på, minner om klassejustis?

– Det er helt misforstått, for det som er klassejustis er at hvis vi ikke har bredt sett av virkemidler som er egnet til å hindre lønnstyveri – det er da vi får klassejustis. Det er derfor vi har ment det vi har skrevet i den høringsuttalelsen. For du kan ikke dytte alt på politiet, sier Lønseth.

– Hvis du skal si at politiet skal forfølge alt sammen, så får du klassejustis in reality.

Ber om likhet for loven

Dette er Ingerid Marie Utvik i LO uenig i.

– Tyveri er tyveri. Og hører hjemme i straffeloven, sier hun.

– Riksadvokaten har i flere år advart om multikriminelle miljøer som har beveget seg inn på arbeidsgiversiden, der de kan begå økonomisk kriminalitet straffefritt under dekke av det arbeidsforhold. Det er vanskelig å forstå.

– Det må være likhet for loven.

LO mener at tilsynsorganene generelt og Arbeidstilsynet spesielt må styrkes for å sikre at flere tilsyn kan gjennomføres også i bransjer med høy tariffdekning, og at myndighetene har et ansvar for å forhindre klassejustis ved å sørge for at politiet prioriterer økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet mye høyere enn de har gjort hittil.

Og at påtalemyndigheten må styrkes, slik at flere a-krimsaker kan straffeforfølges.

– Kontrolletatenes ressurser og sanksjonsmuligheter må styrkes, det samme må samarbeidet på tvers av fagetatene. Å avholde jevnlige møter på tvers av departementene med partene er i vår erfaring også en god idé, sier Utvik.

Problemet med konkursryttere, arbeidslivskriminalitet og lønnstyveri er størst i byggebransjen.

– Vi er bekymret for at de ikke følger opp disse sakene, og er enige med Lars Mamen i Fair Play Bygg i at ved tilfeller av grove lønnstyverier, er det ofte også annen kriminalitet som politiet da går glipp av, om de ikke går inn i sakene, sier Utvik i LO.

Underrapportert

Det er også feil i tallgrunnlaget, mener hun.

– Det er registrert langt færre anmeldelser enn det skulle vært. En grunn til det, er at når folk kommer til politiet for å anmelde, blir de henvist til forliksrådet. Der føres det ikke statistikk over sakene. 

– Det er urovekkende.

Hun stiller spørsmål ved at lønnstyveriet må være på over 70.000 kroner for å etterforskes.

– Lederen for a-krimsenteret i Oslo har uttalt at et lønnstyveri på 70.000 er for lite til å kunne prioriteres. Men politiet mener ikke det om andre tyverier. Ingen, spesielt ikke personer i sårbare posisjoner – som mange av disse arbeiderne er – har råd til å miste 70.000, sier Utvik.

Hun peker på at mange utenlandske arbeidere som kommer til Norge, har betalt for å komme hit.

– Også får de ikke lønn. Det har kjempestore konsekvenser for dem som rammes. 

Mulig lovendring må til

Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) gikk i forrige uke offentlig ut mot den lave oppklaringsprosenten. 

– Det er ikke godt nok at 75 prosent av sakene blir henlagt, sa hun til Klassekampen.

Henleggelsesraten er et resultat av at politiet er nødt til å prioritere andre, viktigere saker, sa politiadvokat i Oslo politidistrikt Benedicte Malling til avisen uka før.

Regjeringen skal før sommeren skal legge fram en ny handlingsplan for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Ifølge Brenna er det viktig å se denne i lys av den nye handlingsplanen for menneskehandel.

– Ikke sjelden ser man at lønnstyveri inngår i et større sakskompleks om organisert arbeidslivskriminalitet. Derfor må disse handlingsplanene virke sammen, sa statsråden.

– Det er bra Brenna kommer på banen og sier det ikke er holdbart at så mange saker henlegges, sier Ingerid Marie Utvik i LO. 

– Vi hadde gjerne sett at justisministeren kommer på banen og følger opp politiet på dette. 

– Hvis det er for krevende for politiet å håndtere disse sakene slik som dagens lovtekst er utformet, må vi se på endringer i lovteksten, sier Utvik.