Inkluderende arbeidsliv
LO og NHO er fortsatt uenige. Nå kan IA-avtalen ryke
LO står steilt på at sykelønna skal fredes i fire nye år. Det vil ikke arbeidsgiverne.
LOs forhandlingsleder Tone Faugli (t.v.) før møtestart med NHO og arbeidslivsdirektør Nina Melsom mandag morgen.
Torgny Hasås
aslak@lomedia.no
torgny@lomedia.no
Saken oppdateres
Partene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) møtes i morgentimene mandag i et siste forsøk på å bli enige.
99 prosent av innholdet skal være ferdigforhandlet. Det eneste punktet som gjenstår er sykelønn.
Ordninga, som ble kjempet fram av fagbevegelsen og LO i 1978, betyr at vi kan få full lønn under sykdom i ett år.
Fakta om sykelønn
Arbeidstakere som har blitt syke eller skadet og ikke kan jobbe, kan ha rett til sykepenger. Det er Nav som avgjør om sykmeldingen gir rett til sykepenger.
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i en periode på opptil 16 kalenderdager, også kalt arbeidsgiverperioden.
Ligger an til brudd
Forslaget fra arbeidsgiverorganisasjonen NHO om å endre sykelønna, blir blankt avvist av LO.
– Jeg er spent på hva møtet vil bringe, sa Tone Faugli, forhandlingsleder for LO, til FriFagbevegelse på vei inn til møtet i Arbeids- og inkluderingsdepartementet mandag morgen.
Faugli ville ikke si noe om hun forventet et kort eller langt møte, men flere kilder opplyser at det ligger an til et brudd i forhandlingene.
Ifølge NRK er det mye som tyder på at arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) vil legge fram det LO tar til orde for. Nemlig å frede sykelønna i ytterligere fire år.
Aktuelt: Hvorfor er det full krangel om sykelønna nå?
Hellig for fagbevegelsen
De som er med på denne avtalen er regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne) og hovedorganisasjonene på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke).
Målet med avtalen er å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig, så lenge som mulig. Og å få ned sykefraværet.
Retten til full lønn under sykdom er hellig for fagbevegelsen, men NHO står hardt på at også kutt i sykelønna må kunne være tema i forhandlingene om IA-avtalen.
Alternativet er at NHO ikke blir med på en ny IA-avtale. Den første ble inngått i 2001 og er senere blitt fornyet fire ganger.
Åpner for utredning
LO og nestleder Steinar Krogstad har tidligere uttalt at LO kan være med på en utredning av sykelønnsordningen dersom arbeidsgiverne freder sykelønna de neste fire årene.
YS, Unio og Akademikerne – de tre andre arbeidstakerorganisasjonene - er åpne for NHOs ønske om å utrede ulike modeller for å redusere sykelønna.
Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO har flere ganger uttrykt at det viktigste er å bruke forhandlingsrommet til å finne løsninger.
– Vi vil snu hver stein og se på alt fra arbeidsmiljø og rollen til bedriftene og sykmelder til hva arbeidstaker selv kan bidra med, men vi må også være villig til å se på sykelønnsordningen, sier hun.
Ifølge Melsom ønsker NHO å jobbe kunnskapsbasert og se på insentiver både hos arbeidsgiver og arbeidstaker for å bidra til mer jobbnærvær og mindre jobbfravær.
Kan bli avgjort i Stortinget
Da dagens IA-avtale ble undertegnet i 2018, var målet å snu utviklingen og kutte fraværet med 10 prosent. Fasiten er at fraværet har økt med nærmere 20 prosent.
Norske arbeidstakere har nå et sykefravær som er det høyeste på 15 år.
Uten en IA-avtale som freder sykelønnsordningen, kan altså ikke LO være med på en utredning.
I ytterste konsekvens kan trepartssamarbeidet falle sammen, og Stortinget må selv bestemme innretningen på sykelønnsordningen uten en bred enighet med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene
I forslaget til nytt program går Venstre inn for å kutte sykelønna med 20 prosent etter et halvt års fraværsperiode.
Høyre har gjort det klart at de ikke ønsker å gå til valg neste år på å kutte i sykelønnsordningen – til tross for at Oslo Høyre er uenige og vil kutte i ordningen.
