Lønnsoppgjøret i Spekter
LO vil stramme inn lederlønningene i statlige virksomheter
Lik lønnsutvikling for ledere og ansatte, er et krav fra LOs side i Spekter-oppgjøret.
Ledere skal ikke få vesentlig mer enn det øvrige ansatte får, sier LO-nestleder Henriette Jevnaker.
Martin Guttormsen Slørdal
Saken oppsummert
steinar.schjetne@lomedia.no
Det er ett krav som overskygger alt annet når lønnsoppgjøret i Spekter-området starter onsdag: De 55.000 LO-medlemmene som er omfattet, krever et lønnsoppgjør som merkes på lommeboka.
Etter ti år uten økt reallønn, snudde det i 2024. Nå vil LO gjøre alt for at reallønnsveksten fortsetter. Det viser seg i både krav og forhandlingsstrategi.
– Våre medlemmer er opptatt av at vi skal kreve økt kjøpekraft. Folk skal få mer penger, sier nestleder Henriette Jevnaker i LO til FriFagbevegelse.
Krever forskuttering
Spekter-området omfatter virksomheter som enten er eid av staten eller er finansiert av staten, med til sammen nesten 250.000 ansatte. Rundt 55.000 av disse er LO-medlemmer
I tillegg til store foretak som Vy, Posten, Avinor og NRK, omfattes også kultursektoren, helseforetakene og en rekke andre små og mellomstore virksomheter av lønnsoppgjøret i Spekter.
Da frontfaget kom i havn i forrige uke, banet det vei for tariffesting av forskuttering av sykelønn.
Nå fremmer LO kravet det samme kravet også i årets Spekter-forhandlinger.
– Dette er også et viktig krav i de Spekter-bedriftene som ikke forskutterer. Frontfaget har en lang historie med å gå i front for sosiale reformer som dette, så det er et naturlig for oss at det skal gjelde i hele Spekter-området også, sier Jevnaker.
Frykter lederne drar fra
Samtidig kommer LO til å kreve at begrensningene på lederlønningene i statlige virksomheter, blir tydeligere og strengere.
Det har vokst fram en bekymring blant forbundene for at lederlønningene utvikler seg bedre enn det de ansatte og arbeidsgiverne er enige om gjennom tariffavtalene.
– Vi har vært enige om at lønnsveksten sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper i virksomhetene. Der kommer vi til å kreve en forsterkning i år, sier Jevnaker.
Jevnaker vist blant annet til en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), hvor det framgår at lønnsforskjellene i norsk arbeidsliv øker.
Også Teknisk beregningsutvalg (TBU) har pekt på en tendens til at inntektsulikheten øker for den yrkesaktive befolkningen.
– Det er jo viktig at ledergruppene ikke skal få vesentlig bedre uttelling enn andre i lønnsoppgjøret – at de og andre grupper ikke skal stikke av og få vesentlig mer enn det øvrige ansatte får, sier Jevnaker.
Hun understreker at det ikke er konkrete holdepunkter for at enkeltgrupper har fått uforholdsmessig høye lønnstillegg, men at det er behov for gå situasjonen nærmere etter i sømmene.
Dette krever LO
Lønnstillegg som gir økt kjøpekraft på nivå med frontfagsrammen på 4,4 prosent.
Et ekstra lønnstillegg til dem som tjener mindre enn 90 prosent av industriarbeiderlønna.
Evaluering og forsterkning av mekanismen som sørger for lik lønnsutvikling på alle nivåer, også ledernivået.
Gjennomgang av områdeinndelingen, og plassering av flere virksomheter.
Forsterket arbeid for likelønn.
Bedre tilrettelegging for etter- og videreutdanning.
Første hovedoppgjør med LO
Det er Jevnaker som skal lede LOs rikholdige forhandlingsdelegasjon i det første hovedoppgjøret i Spekter hvor LO sentralt forhandler på vegne sine 55.000 medlemmer.
– Det er spennende. Jeg er glad for at vi er godt rigget i LO for å ivareta de forhandlingene. Vi har gjort veldig gode forberedelser og er godt inne i sakene og kjenner forbundene godt. Så vi er klare, lover Jevnaker.
Tidligere var Spekter-området ivaretatt av LO Stat. I fjor høst ble tariffansvaret for LO-medlemmene i Spekter-virksomheter flyttet til LO.
Det er satt av én dag til de sentrale forhandlingene.
Det er tradisjon i Spekter for å være lojal til føringene fra frontfaget. Det betyr at det ligger an til en lønnsutvikling her på rundt 4,4 prosent.
Jevnaker påpeker at det er viktig for hele frontfagsmodellen at normen derifra følges av alle.
Krever mer i lommeboka
I 2024 og 2025 ble reallønnsveksten henholdsvis 2,4 og 1,9 prosent, ifølge Teknisk beregningsutvalg.
Søndag ble det enighet i frontfagsoppgjøret – lønnsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om lønnsveksten i de industribedriftene som opererer i det internasjonale markedet. Der er man enige om en lønnsvekst i år på 4,4 prosent.
Det tilsier økt kjøpekraft på 1,2 prosent hvis prisveksten ender på det man har lagt til grunn.
En lønnsvekst på 4,4 prosent betyr at du får over 26.000 kroner mer på lønnsslippen hvis du tjener 600.000 kroner i året. Men prisveksten er fortsatt høy, og skal holde seg på 3,2 prosent i år.
Dermed blir reallønnsvekst på 1,2 prosent: Du får 7200 kroner mer å rutte med.
Slik foregår forhandlingene
Spekter-området er delt inn i 13 virksomhetsområder.
Første runde med forhandlinger skjer sentralt mellom LO og arbeidsgiverforeningen Spekter.
De sentrale forhandlingene gjelder for alle virksomhetene.
Sykehusene har i tillegg egne, felles forhandlinger
Andre runde skjer lokalt i den enkelte virksomhet. Alle skal ha lokale forhandlinger i etterkant.
Det er først når man har oppnådd enighet i begge runder og oppgjørene har passert uravstemningen, at oppgjøret er i havn.
Det er lokal streikerett i Spekter-området. Det betyr at virksomhetene i et av de 13 områdene kan blir rammet av streik hvis det blir konflikt i en av virksomhetene.
Nå: 0 stillingsannonser

