Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

LO-sekretær Terje O. Olsson vil ikke være med på å oppildne til noen kamp verken mellom egne forbund eller andre fagorganisasjoner. Den norske modellen har den viktigste plassen i hans hjerte. Han støtter fullt og helt opp om frontfagsmodellen.

Fellesskapsfølelsen

– LO skal bidra til fellesskapet. Vi skal være solidariske med hverandre. Også i forhold til lønnsutviklingen. De som sitter nederst ved bordet skal også få sin del av kaka, sa Terje O. Olsson på den digitale regionkonferansen til LO i Trøndelag.

Derfor mener han også det er så viktig å ha kollektive forhandlinger. *

Aktuelt: Konflikten mellom høyt- og lavtlønte vokser

– Samme hvor mye jeg prøver, klarer jeg faktisk ikke være enig med arbeidstakerorganisasjoner som har individuelle avlønninger som sin politikk. Trynetillegg kalte vi det før i tida, sa Terje O. Olsson.

Han betrakter debatten om kollektive eller individuelle forhandlinger for en ideologisk debatt.

– Fellesforbundet, Fagforbundet, NTL og alle våre forbund forsøker hele tiden å fordele potten på en best mulig måte så alle får. Slik at ikke enkeltpersoner drar av gårde med hele potten. En ideologi hvor hver og en skal få mer lønn ut fra sitt eget ego, vil ikke jeg være med på. Den dagen LO bytter fra en fellesskapsideologi ved tariffbordet, til en lønnsstrategi med individuell lønnsfastsetting melder jeg meg ut, sa en engasjert LO-sekretær.

– Vi kan på ingen som helst måte være med på å sette noen forbund eller personer opp mot hverandre, fortsatte han.

Oversikt: Vet du når lønna di skal forhandles? Her kan du se når de forskjellige lønnsoppgjørene starter

FO startet debatten

Det var Runa Hjertø (Fellesorganisasjonen) som åpnet debatten etter LO-sekretærens innledning. Hun mener LO aldri må gå i fella med aktivt å sette grupper opp mot hverandre.

– Alle gjør en kjempeviktig jobb. Men profesjonsjobbene i offentlig sektor er også en del av LO og fellesskapet. Vi må både tenke på lavtlønnede og på likelønn. Vi kan gjøre begge deler. Vi skal gjøre noe med lavtlønte, men samtidig er det hos de med høyest utdanning vi ser de største lønnsforskjellene. Det må også LO ta på alvor, sa hun.

Edvin Helland (Fagforbundet) mener LO må stå sammen om frontfaget. Han mener også at hele laget skal ha muligheten for et godt lønnsoppgjør.

Sturla Søbstad (NTL) støtter også frontfagsmodellen, men er klar på at man må sammenligne epler med epler og pærer med pærer.

Mye lest: Kriminelle tok over Elkjøp-jobben til Marius

Penger – ikke prosent

– Det er en stor kamp for tiden mellom akademikerne og Unio på den ene siden, og LO på den andre. Bruken av prosent-tillegg vil bare øke forskjellene. Derfor må vi få et oppgjør med bruk av kroner i stedet, var budskapet til Søgstad.

– Jeg kan selvsagt ikke forskuttere representantskapets møte om en uke. Men jeg har hørt flere som har vært inne på det samme, svarte Terje O. Olsson.

Regionkonferansen i Trøndelag er enig med Søbstad.

– Rammene i frontfaget må gjøres om til et kronetillegg, som vil si at når frontfaget har lagt rammen basert på gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, regner man om dette til et kronetillegg. Det vil gi lavlønnsgruppene et helt annet utgangspunkt, heter det i uttalelsen.

«LO i Trøndelag ber LO om å ta utgangspunkt i LOs rapport om lavlønnsmodeller, og jobbe for en mer rettferdig og korrekt fordeling av lavlønnstilleggene. Til hovedoppgjøret i 2022 krever vi en lavlønnsmodell som gir lavlønnstillegg til alle som er reelt lavtlønte, noe dagens modell dessverre ikke oppfyller. Dette fordi modellen som har blitt brukt mest i oppgjørene siden 1990 gjør at lavtlønte på overenskomster med høyt gjennomsnitt ikke får lavlønnstillegg, og at høytlønte på overenskomster med lavt gjennomsnitt får lavlønnstillegg» heter det i uttalelsen.

Det vises til at rapporten om lavlønnsmodeller trekke fram en lavlønnsmodell som aldri har blitt brukt tidligere, hvor det blir tillegg på alle satser i normal- og minstelønnsoverenskomster under et visst nivå.

«Denne modellen har en klar lavlønnsprofil, da den kun legges på satsene i overenskomstene, og dermed vil den lønne seg for de lavtlønte som kun ligger på minstelønn, og som ikke får noe i lokale forhandlinger, provisjon og lignende».