Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

LO mener regjeringen nå må bidra til å løse en langvarig usikkerhet rundt det såkalte sjømannsfradraget.

Det som står på spill er et skattefradrag som i dag kommer store grupper av norske sjøfolk til gode.

Dette er en sak som fagbevegelsen har jobbet med siden forrige regjering, og som truer sysselsettingen av norske sjøfolk i nærskipsfarten.

Tatt lang tid

Sjømannsfradraget er et skattefradrag på inntektsskatten som gjelder sjøfolk.

For å ha krav på et eget sjømannsfradrag må sjøfolk være til sjøs på skip i fart i minimum i 130 dager i inntektsåret.

Et annet krav er at fartøyets utseilte distanse må overstige 30 nautiske mil, med last.

Sjømannsfradraget er hovedsakelig begrunnet i hensynet til den enkelte sjømanns personlige, sosiale forhold, og skal gi kompensasjon for lange fravær fra hjemmet

Forhandler om statsbudsjettet

– Denne saken har tatt lang tid og skapt mye usikkerhet for rederier og sjøfolk. Vi har jobbet med saken siden den nye praktiseringen ble varslet i 2019, sier Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har med seg forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund, Kurt Inge Angell, forbundsleder i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, og administrerende direktør i Det norske maskinistforbund, Hege Merethe Bengtsson, i kravet til regjeringen.

Anledningen til utspillet fra LO-lederen og forbundslederne er at regjeringen torsdag og fredag denne uka er i avsluttende budsjettforhandlinger for neste års statsbudsjett.

Endret skatteregler

I 2019 la Solberg-regjeringen fram et forslag til ny rederiskatteordning.

I den forbindelse kom også Skatteetaten med ny og strammere tolkning av hvordan reglene for sjømannsfradraget skulle forstås.

Skattedirektoratet har det siste året begynt å føre tilsyn hvor de legger den nye tolkning av regelverket til grunn.

I dette ligger det en kraftig skjerping av hvem som kvalifiserer for å få sjømannsfradraget. Det kan få store konsekvenser for norske sjøfolk i nærskipsfart, uten at virkningen for sjøfolkene er realitetsvurdert politisk, mener LO.

LO mener det er avgjørende at regjeringen nå lander saken og finner en god løsning som sikrer at ordningen treffer de som tjenestegjør om bord på skipet.

Konkret ønsker LO og sjømannsorganisasjonene at distansekravet i sjømannsfradraget endres.

Har endret karakter

Norges kystlinje har over 3 000 kaier og havner. Distansekravet rammer skip i nærskipsfart, til tross for at også disse har tilsvarende lange turnusperioder med fravær fra hjemmet.

Skattesystemet har lagt til grunn at utseilt distanse er avstanden langs den direkte skipsleia fra turens utgangspunkt til det anløpsstedet som ligger lengst borte.

Det betyr at en ved beregningen av utseilt distanse ser en bort fra anløp underveis og tilbaketur uten last.

Man tar altså ikke hensyn til skipets totale utseilte distanse per dag.

Aktivitet innen oppdrettsnæringen er i tillegg pålagt et begrenset seilingsmønster av smittevernhensyn. Dette begrenser rederienes mulighet til å operere langs hele kysten, uten at dette endrer sjømannens tid om bord.

Denne endringen av praksis vil medføre at en rekke grupper sjøfolk kan miste sjømannsfradraget og at skip faller ut av tilskuddsordningen for sjøfolk. Det vil svekke konkurransekraften til rederier som drifter med norske betingelser.

– Innholdet i distansekravet bør endres, fordi det fremstår som uhensiktsmessig og lite egnet til å ivareta formålet, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

For sjøfolka er det fraværet som har betydning, ikke om skipet fører last eller returnerer fra oppdrag.

Tok opp i 2020

LO og en samlet næring tok første gang opp saken i 2020, da Erna Solberg (H) var statsminister.

Siden har LO levert flere innspill i en rekke møter, og forsøkt å bidra til at det kan tas en positiv beslutning av regjeringen.

– Nå kan en langdryg sak med mye usikkerhet landes, til fordel for sysselsetting av norske sjøfolk og styrking av norske rederiers konkurransekraft, mener LO-lederen og får full støtte av forbundslederne.

De påpeker at rederiene som velger det norske ordinære flagget og derved norske lønns- og arbeidsvilkår utgjør styrken i den maritime næringen.

Kan gå ut over sysselsettingen

LO mener en endring av distansekravet er nødvendig ikke bare av hensyn til sjøfolkene, men også av hensyn til rederiene.

Rederienes rett til refusjon under tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, er nemlig betinget av at de ansatte på fartøyene er berettiget til sjømannsfradrag.

Dermed kan rederiene få sterkt svekket konkurranseevne, noe som igjen kan svekke sysselsettingen av sjøfolk.