Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

En uke etter at en kvinne ble drept ved Nav Årstad i Bergen, går Marian Hussein ut av arbeidsplassen sin på Nav Alna i Oslo for siste gang på ubestemt tid. Hun har ikke slutta, men tatt en pause, blant annet for å jobbe for et bedre Nav. Det skal hun gjøre som fersk SV-politiker på Stortinget.

– Vi kommer til å jobbe for mer ressurser til Nav. Vi vet at det har blitt færre mennesker og flere oppgaver for ansatte. Derfor vil vi jobbe for å redusere den belastningen hver enkelt ansatt opplever. Og så må vi se på bemanning og sosiale kutt i sammenheng, sier Hussein.

Nav-ansatte etter drapet: – Det å lese at Nav fortjener dette – jeg får gåsehud bare jeg nevner det

Har advart mot belastningen

Etter to år som saksbehandler i Nav, har Hussein kjent på det å ikke strekke til. Som politiker i Oslo SV har hun advart mot denne belastningen. Hun har også vært tydelig på at mennesker med mindre penger ikke blir mer kreative, men heller mer desperate.

– Det er så viktig å være klar over hva fattigdom og stengte dører fører til. Mange av de menneskene vi jobber med, har svært krevende liv, og det gjør at vi noen ganger må strekke oss veldig langt for å bistå dem. Det er en balanse mellom å ivareta egen sikkerhet og å klare å se disse menneskene og hjelpe dem der de er, sier politikeren som er utdannet vernepleier.

Vil ha full gjennomgang av Nav: – Det som skulle bli «én dør inn» har blitt en labyrint for mange

Har troa

I løpet av de to årene Hussein jobbet på Nav, var hun i flere samtaler hvor de måtte være to ansatte på grunn av sikkerheten. Hun har også vært på jobb når kontoret har mottatt trusler og én gang da de måtte hastestenge. Det måtte kontoret på Alna gjøre igjen, bare to dager etter drapet i Bergen. Uka etter ble en mann pågrepet etter å ha utagert ved Nav-kontoret på Grorud, bare elleve minutters kjøretur unna Alna.

– Hvorfor skal man orke å stå i en slik jobb med en konstant fare hengende over seg?

– Mange av oss som har jobbet i sosialtjenesten, har tro på at vi kan sette i gang endringer og bistå mennesker i vanskelige livssituasjoner. Det er viktig å huske på at alle kan komme til en bedre plass i livet hvis de får den nødvendige hjelpen og kompetansen de trenger. Akkurat det tror jeg motiverer mange som jobber i Nav.

– Hvis du fortsatt jobbet på Nav, hadde du revurdert stillingen din etter drapet i Bergen?

– Jeg tror jeg hadde tenkt meg om flere ganger, men jeg tror ikke jeg hadde slutta. Jeg er en person som liker å være med og fikse ting, så jeg hadde kanskje jobbet for å få til de endringene som må til. Men nå som jeg er på Stortinget, håper jeg at min rolle kan være med og sikre det krafttaket mine kollegaer trenger fra politisk hold til å bedre bemanningen og minske belastningen.

Aktuelt: Faren for vold og trusler er fem ganger høyere i Nav enn i arbeidslivet ellers

– Skaper større avstand

I kjølvannet av hendelsen i Bergen, er det mange som har sagt at styrket sikkerhet ikke er det eneste som skal til for at å trygge de ansatte på Nav.

FO-leder Mimmi Kvisvik skrev blant annet i et debattinnlegg at «det trengs politikk, ikke pleksiglass». Og en tidligere ansatt i Nav sa at den viktigste diskusjonen vi nå kan ta, er om «Nav er skrudd sammen til sitt samfunnsoppdrag med å ivareta folk i dyp fortvilelse i sine livs største kriser». Hussein er helt enig i at det ikke bare handler om fysiske sikkerhetstiltak.

– Det skaper en enda større avstand til klientene. Vi må derfor spørre oss hvordan vi kan møte mennesker der de er mye tidligere? Hvordan kan vi forebygge den frustrasjonen eller det som fører til vold på et mye tidligere stadium? Her har vi et forbedringspotensial.

– Måtte det et drap til for å få tematikken på agendaen igjen?

– Jeg skulle gjerne vært den hendelsen foruten, men vi må lære av det som har skjedd. Vi kan ikke late som at det ikke får konsekvenser. Det får konsekvenser hver dag når fattige mennesker settes i vanskelige situasjoner.