JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Markant økning i sykefraværet

Det totale sykefraværet i andre kvartal er 6,3 prosent, opp 7,3 prosent fra forrige kvartal. Økningen er størst i undervisning fra samme tid i 2020.
Det har vært en markant økning i sykefraværet, ifølge Nav. (Illustrasjonsfoto)

Det har vært en markant økning i sykefraværet, ifølge Nav. (Illustrasjonsfoto)

Tri Nguyen Dinh

Økningen fra første kvartal er størst i det egenmeldte fraværet med 28,3 prosent. Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet i årets andre kvartal er 5,4 prosent, opp 4,3 prosent fra kvartalet før, viser tall fra Nav.

Sykefraværet er høyere enn normalt, men det har vært svingninger gjennom hele koronapandemien.

– I første og tredje kvartal i fjor var sykefraværet omtrent på samme nivå som nå, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Mens sykefravær grunnet påvist eller mistenkt covid-19 har steget kraftig med 79 prosent fra samme kvartal i fjor, har likevel sykefraværet grunnet sykdommer i luftveiene totalt sett gått ned (-14,2).

Aktuelt: Fra 1. oktober kan du ikke lenger bruke sykt barn-dager når barna må i karantene

Økning blant kvinner

Det legemeldte sykefraværet blant menn har gått svak ned til 3,8 prosent fra andre kvartal i 2020, mens kvinners sykefravær har økt markant med 9,4 prosent og er nå 7,1 prosent.

– Den kraftige økningen i sykefraværet blant kvinner ser vi innenfor flere diagnosegrupper. Dette kan henge sammen med at kvinnedominerte næringer som undervisning og helse- og sosialtjenester, har hatt spesielt store utfordringer på grunn av koronapandemien, sier Holte.

Debatt: «Hva slags helsevesen vil vi egentlig ha?»

Fravær på grunn av psykiske lidelser går opp

Sykefraværet knyttet til diagnosegruppen allment og uspesifisert, som omfatter blant annet «slapphet/tretthet», har også hatt en betydelig økning (+ 24,3). Det gjelder også sykdommer i nervesystemet (+ 17,4) og psykiske lidelser (+ 12,3).

Økningen i sykdommer i nervesystemet skyldes i hovedsak hodepine og migrene. Muskel- og skjelettlidelser er årsak til flest tapte dagsverk, etterfulgt av psykiske lidelser.

Mye lest: Geir er overfølsom for lyder etter en hjerneblødning. Likevel satte Nav ham på arbeidstiltak i et snekkerverksted

Størst økning i sykefraværet innen undervisning

Den største økningen i sykefraværet er i sektoren undervisning med 21,4 prosent.

I motsetning til andre næringer har tapte dagsverk grunnet sykdommmer i luftveiene økt innen undervisning (+13,9), hvorav mistenkt eller påvist covid-19 har økt kraftig med hele 179 prosent.

Nest størst økning er det i offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring (+16,4) og bergverksdrift og utvinning (+14,8).

Høyest sykefravær er innen helse- og sosialtjenester (8,2) med en økning på 10,2 prosent.

Aktuelt: Permitteringsordningen blir forlenget til 1. november

Mer fravær blant de yngre

De aller fleste aldersgruppene har hatt en økning i sykefraværet. Det høyeste sykefraværet har aldersgruppen 60–64 år (7). Hos begge kjønn er det de yngste som har størst økning, mens de eldste har noe nedgang. Antall tapte dagsverk grunnet sykdommer i luftveiene har økt for personer under 30 år.

Sykefraværet har steget i alle fylker med unntak av Oslo som har 4,1 prosent og er på samme nivå som i fjor. Oslo er det fylket med lavest sykefravær. Fraværet er høyest i Nordland og Troms og Finnmark (6,3) Rogaland har størst økning (+9,1) siden i fjor, etterfulgt av Troms og Finnmark (+8,4).

Annonse
Annonse