Markant økning i sykefraværet
Det totale sykefraværet i andre kvartal er 6,3 prosent, opp 7,3 prosent fra forrige kvartal. Økningen er størst i undervisning fra samme tid i 2020.
Det har vært en markant økning i sykefraværet, ifølge Nav. (Illustrasjonsfoto)
Tri Nguyen Dinh
Saken oppsummert
Økningen fra første kvartal er størst i det egenmeldte fraværet med 28,3 prosent. Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet i årets andre kvartal er 5,4 prosent, opp 4,3 prosent fra kvartalet før, viser tall fra Nav.
Sykefraværet er høyere enn normalt, men det har vært svingninger gjennom hele koronapandemien.
– I første og tredje kvartal i fjor var sykefraværet omtrent på samme nivå som nå, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Mens sykefravær grunnet påvist eller mistenkt covid-19 har steget kraftig med 79 prosent fra samme kvartal i fjor, har likevel sykefraværet grunnet sykdommer i luftveiene totalt sett gått ned (-14,2).
Aktuelt: Fra 1. oktober kan du ikke lenger bruke sykt barn-dager når barna må i karantene
Økning blant kvinner
Det legemeldte sykefraværet blant menn har gått svak ned til 3,8 prosent fra andre kvartal i 2020, mens kvinners sykefravær har økt markant med 9,4 prosent og er nå 7,1 prosent.
– Den kraftige økningen i sykefraværet blant kvinner ser vi innenfor flere diagnosegrupper. Dette kan henge sammen med at kvinnedominerte næringer som undervisning og helse- og sosialtjenester, har hatt spesielt store utfordringer på grunn av koronapandemien, sier Holte.
Debatt: «Hva slags helsevesen vil vi egentlig ha?»
Fravær på grunn av psykiske lidelser går opp
Sykefraværet knyttet til diagnosegruppen allment og uspesifisert, som omfatter blant annet «slapphet/tretthet», har også hatt en betydelig økning (+ 24,3). Det gjelder også sykdommer i nervesystemet (+ 17,4) og psykiske lidelser (+ 12,3).
Økningen i sykdommer i nervesystemet skyldes i hovedsak hodepine og migrene. Muskel- og skjelettlidelser er årsak til flest tapte dagsverk, etterfulgt av psykiske lidelser.
Størst økning i sykefraværet innen undervisning
Den største økningen i sykefraværet er i sektoren undervisning med 21,4 prosent.
I motsetning til andre næringer har tapte dagsverk grunnet sykdommmer i luftveiene økt innen undervisning (+13,9), hvorav mistenkt eller påvist covid-19 har økt kraftig med hele 179 prosent.
Nest størst økning er det i offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring (+16,4) og bergverksdrift og utvinning (+14,8).
Høyest sykefravær er innen helse- og sosialtjenester (8,2) med en økning på 10,2 prosent.
Aktuelt: Permitteringsordningen blir forlenget til 1. november
Mer fravær blant de yngre
De aller fleste aldersgruppene har hatt en økning i sykefraværet. Det høyeste sykefraværet har aldersgruppen 60–64 år (7). Hos begge kjønn er det de yngste som har størst økning, mens de eldste har noe nedgang. Antall tapte dagsverk grunnet sykdommer i luftveiene har økt for personer under 30 år.
Sykefraværet har steget i alle fylker med unntak av Oslo som har 4,1 prosent og er på samme nivå som i fjor. Oslo er det fylket med lavest sykefravær. Fraværet er høyest i Nordland og Troms og Finnmark (6,3) Rogaland har størst økning (+9,1) siden i fjor, etterfulgt av Troms og Finnmark (+8,4).
