JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
VIL ØVE MER: Paramedic Håvard Larsen etterlyser mer samtrening. – Hos oss som holder i brannslanger og bærer bårer, har det ikke skjedd så forferdelig mye.

VIL ØVE MER: Paramedic Håvard Larsen etterlyser mer samtrening. – Hos oss som holder i brannslanger og bærer bårer, har det ikke skjedd så forferdelig mye.

Werner Juvik

Håvard ledet helseinnsatsen ved Utøya:

Mener ansatte i ambulanse, politi og brann ikke øver nok på å møte vold og terror

– Det største vi hadde øvd på før 22. juli var bussulykke, sier paramedic Håvard Larsen. Ti år etter mener han nødetatene fortsatt ikke er godt nok forberedt.



20.10.2021
08:01
20.10.2021 08:01

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Paramedic Håvard Larsen var sentral under redningsaksjonen 22. juli 2011. Ti år etter landets verste terroraksjon, er Håvard Larsen fortsatt urolig. Han er ikke sikker på om politiet, brannvesenet og ambulansepersonell er godt nok trent til å samhandle under en stor og kaotisk voldshendelse.

– Jeg skulle ønske jeg kunne svare entydig ja, svarer Larsen.

Ambulansearbeider Linn: – Geværet pekte rett mot meg, og han brølte: «Kom dere ut!»

Etterlyser mer samtrening

Fagbladets opprinnelige intervju om dette temaet med Larsen fant sted før angrepet på Kongsberg der fem mennesker ble drept og flere skadet. Larsen er i etterkant opptatt av å understreke at kritikken ikke handler om dette angrepet, men mer om hans erfaringer siden Utøya-angrepet.

Selv om mye har skjedd på beredskapsfronten i løpet av de ti årene som har gått siden terroren mot Regjeringskvartalet og Utøya, mener han det fortsatt ikke øves nok.

Han peker spesifikt på treningen på PLIVO, som står for pågående livstruende vold. Prosedyren beskriver hvordan politi, helse, samt brann og redning skal samhandle om de møter et eller flere mennesker som truer med eller utøver vold.

– Akkurat det har blitt litt bedre i etterkant, med de såkalte PLIVO-øvelsene vi har sammen med politi og brann, men jeg skulle ønske det hadde skjedd mer: Mer samtrening, mer helhetlig beredskapstenkning, mer øving, sier han.

Han mener at de største endringene etter 22. juli har skjedd «høyt oppe i systemene», hvor planverket lages.

– Men hos oss som holder i brannslanger og bærer bårer, har det ikke skjedd så forferdelig mye, sier Larsen.

Mye delt: Nav-drapet rystet tillitsvalgte Elisabeth: Her er hennes melding til engstelige ansatte

Lite øving før 22. juli

Datoen 22. juli 2011 har brent seg inn i den nasjonale hukommelsen. For Larsen begynte den som en helt vanlig fredag, og var første dag i sommerferien hans. Men det skulle gå bare timer fra han satt i sofaen og så på nyhetene om en eksplosjon i Oslo sentrum, til han sto ved bredden av Tyrifjorden og organiserte en enorm redningsaksjon.

Larsen var lokalkjent, hadde lang erfaring og var eldst på stedet. Dermed ble han en av to innsatsledere for helse.

Sammen med kolleger etablerte han et mottak for de skadde, hvor en viktig oppgave ble å få de alvorligst skadde til sykehus så raskt det lot seg gjøre. 50 ambulanser, seks luftambulanser, to redningshelikoptre, samt brannvesen og politi var involvert den dagen.

En slik situasjon hadde Håvard Larsen aldri trent på før. Nå kommer han med hard kritikk av den manglende viljen til å øve på terrorhendelser.

– Det største vi hadde øvd på før 22. juli var bussulykke. Hadde vi foreslått en sånn øvelse uka før, så hadde vi blitt ledd av, så usannsynlig var det. I og med at man alltid må opprettholde daglig drift, blir sånne øvelser alltid begrenset, både i forhold til hva man øver på og hvor langt man drar det, sier Larsen til Fagbladet.

Skal stanse vold tidligere

I etterkant av terrorangrepet i 2011 påpekte Gjørv-kommisjonen sviktende kommunikasjon og manglende felles prosedyrer for nødetatene. Som en direkte konsekvens ble instruksen «skyting pågår» i 2014 erstattet med PLIVO-instruksen.

«Pågående livstruende vold» beskriver hvordan nødetatene skal rykke ut under en hendelse hvor en eller flere personer utøver vold og raskest mulig få kontroll på situasjonen.

Siden har instruksen blitt tatt i bruk flere ganger. En av disse var da en mann utstyrt med kniv gikk amok på et NAV-kontor i Bergen i september og drepte en kvinnelig avdelingsleder.

Også 13. oktober i år, da en mann drepte fem personer i Kongsberg, ble PLIVO-instruksen tatt i bruk.

Håvard Larsen uttaler seg altså ikke i lys av disse hendelsene.

– Burde ha trent årlig

For mange er PLIVO-øvelsene dere eneste fysiske trening på å møte større hendelser. Hver ambulansestasjon skal øve på instruksen hvert år, sammen med brann og redning og politi. Men fordi det er vanskelig å ta ut alt personell til hver øvelse, er det akseptert at bare en tredjedel av de ansatte tas ut på øvelse hvert år.

– For enkeltpersoner kan det gå flere år mellom hver gang, sier han.

Håvard Larsen er selv regional PLIVO-instruktør, det vil si han har i oppgave å trene andre instruktører, samt å se til at treningene følger malen.

I tillegg til å være en regel for samhandling, innebærer PLIVO også at den som kommer først til stedet, skal kunne gjøre egne tiltak for å stanse volden uten å nødvendigvis vente på forsterkninger. I praksis betyr det at også ansatte innen ambulansetjenesten og brann og redning skal være rustet til å stanse en bevæpnet voldsutøver.

– PLIVO er en veldig krevende prosedyre å øve på. Man skal jo øve inn en refleks på å gjøre det man egentlig ikke vil gjøre. I en ideell verden skulle vi øvd på dette minst en gang i året, sier han.

Trener på utrangerte skoler

Håvard Larsen legger til at det er flere årsaker til at PLIVO-øvelsene ikke er optimale:

– Under de årlige treningene med politi og brann, ønsker vi selvfølgelig å trene skole- og kjøpesenterskyting på reelle objekter. Dessverre har vi flere ganger opplevd at eieren av bygget, det vil si fylket eller kommunen, sier nei, fordi de er redd for at barn skal se treningene våre. For meg blir det litt rart: Kanskje er det nettopp disse eierne som blir berørt ved neste katastrofe, sier Larsen.

Han forteller at treningene nå som oftest foregår på utrangerte og nedlagte skoler.

– De ligner ikke i nærheten på hvordan moderne skolebygg ser ut, noe som betyr at treningen blir lite verdt, og det er vi lei oss for.

Noe skyldes covid

Politidirektoratet er blitt forelagt kritikken fra Larsen. I en epost svarer seksjonssjef Elisabeth Rise slik:

«Politidirektoratet ser at samtlige distrikter har gjennomført påkrevd trening årlig siden 2015. Vi ser også at enkelte distrikt involverer sivile aktører i øvelser for å dele kunnskap og erfaring med for eksempel sivile vaktselskap, skoler, kommuner og kjøpesentre.»

Hun fremhever også at PLIVO-øvelser ikke er de eneste øvelsene hvor det øves på kriser og akutte situasjoner. Spesielt øves det mye sammen med Forsvaret. At det har vært øvd mindre akkurat de siste årene, skyldes også at flere distrikter har nedprioritert øving av koronahensyn.

«Politidistriktene har utarbeidet risiko og sårbarhetsanalyser i forbindelse med Covid 19 pandemien og smittevern som skal ivaretas. De forskjellige restriksjoner som har vært pålagt i henhold til Covid 19- forskriften, kan ha resultert i et annerledes og noe begrenset treningsmønster, for å ivareta avstandskrav, smittevern og antall deltakere», skriver Rise. 

Sør-Øst politidistrikt har ansvaret for å initiere PLIVO-øvelser i Håvard Larsens region. Stabssjef Glenn Rhodén lover nye øvelser meget snart.

«Gjennom pandemien har det av smittevernhensyn ikke vært forsvarlig å gjennomføre samtrening med de andre nødetatene i PLIVO-prosedyren. Etter at koronarestriksjonene ble lettet på og etter hvert opphevet har vi gjennomført trening, i første omgang med politiets eget innsatspersonell. Treningen med alle de tre nødetatene vil nå bli satt i gang igjen», skriver Rhodén i en e-post til Fagbladet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.10.2021
08:01
20.10.2021 08:01



Mest lest

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Dette bør du vite om «halv skatt» i desember

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Hanna Skotheim. Innfelt: Leif Martin Kirknes

Nav-ansatte fortviler over regjeringas kutt: – Vil skyve folk over på sosialhjelp, mener Rødts Mimir Kristjánsson

Håvard Sæbø

Mona (19) fortalte ingen at hun søkte på bygg og anlegg

PRESEDENS: Stendi-saken vil få betydning for norsk arbeidsliv, mener advokat Kjetil Edvardsen, som har ført saken for Fagforbundets medlemmer.

PRESEDENS: Stendi-saken vil få betydning for norsk arbeidsliv, mener advokat Kjetil Edvardsen, som har ført saken for Fagforbundets medlemmer.

Werner Juvik

Nå kan Gry juble for millionutbetaling: – Jeg har nesten ikke ord

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

Colourbox

Arbeidsløse «Per» (55) advarer alle som mistet jobben under korona: Du kan tape den gullkantede AFP-pensjonen

Leif Martin Kirknes

Slik vil LO-toppen kutte strømregninga

Kommentar

Leif Martin Kirknes

«Politikerne har fått strømsjokk», skriver Kjell Werner

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

Håvard Sæbø

AFP-pensjonen kan bli utsatt til 2024. LO-lederen innrømmer at det er komplisert

Håvard Sæbø

Tillitsvald fekk skriftleg åtvaring: – Aldri kjekt å bli herja med

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

Erelnd Angelo/Ole Palmstrøm/Leif Martin Kirknes

Slik kan strømprisen påvirke lønnsoppgjøret, ifølge forbundslederne

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Leif Martin Kirknes

Kan en arbeidsgiver trekke deg i lønn, bare for at det står i arbeidsavtalen? Høyesterett avgjør saken snart

Omar Jørgensen

SV, Ap og Sp enige om nytt statsbudsjett: Her er noe av det de ble enige om

Colourbox.com

Det blir likevel feriepenger på dagpenger for arbeidsløse og permitterte

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Jan Inge Haga

Klubbleder Gry jubler for feriepenger på dagpenger: – Vi har ikke så mye fra før av

Colourbox.com

De aller rikeste har en fordel. Derfor øker ulikheten

PENGER UT AV LANDET: Økonomiprofessor ved UiO Karen Helene Ulltveit-Moe reagerer på at utenlandske eiere tar millioner i utbytte etter å ha fått støtte under pandemien.

PENGER UT AV LANDET: Økonomiprofessor ved UiO Karen Helene Ulltveit-Moe reagerer på at utenlandske eiere tar millioner i utbytte etter å ha fått støtte under pandemien.

Tri Nguyen Dinh

Utenlandske eiere tok ut 722 millioner kroner i utbytte fra krisestøttede bedrifter

Jan-Erik Østlie

Øker snittprisen på strøm med 10 øre, vil det koste bedriften Stian jobber i 300 millioner mer i året

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

Det skal bli vanskeligere å ansette midlertidig. Nå vil regjeringa endre loven

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

Jan-Erik Østlie

Bedriftene må få korona-støtte for å holde folk i jobb, krever LO

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

Erlend Angelo

Coop-ansatte får dårligere betalt for søndagsarbeid enn før


Flere saker