TERJE I. OLSSON

frifagbevegelse@lomedia.no

Tyskernes beslutning for to år siden om å avvikle atomkraften som en konsekvens av Fukushima vakte den gang berettiget oppsikt, men er nå høyst ukontroversiell. Derimot har arbeidet med å revidere loven om fornybar energi (EEG-Gesetz) tatt uvanlig lang tid og vært meget omstridt. Fredag ble EEG-loven endelig vedtatt av den tyske Forbundsdagen.

Dette er en lov den forrige konservativ-liberale koalisjonsregjeringen «brukte opp» to statsråder på uten å komme i mål. Da det sosialdemokratiske partiet SPD etter høstens valg gikk inn i en koalisjonsregjering med de konservative unionspartiene CDU/CSU, insisterte de på å slå sammen økonomi- og energidepartementene og gjorde sin egen partileder Sigmar Gabriel til superminister.

Mer fornybar energi

Målet med EEG-loven er å øke andelen fornybar energi fra dagens 23 prosent til mellom 40 og 45 prosent i 2025 stigende til 55-60 prosent i 2035. Sol, vind og andre fornybare energiformer skal utbygges sammen med økt bruk av blant annet biomasse. Gass er og blir en viktig energibærer i Tyskland, der Norge er en av de store leverandørene. EEG-loven skal sikre stabil energi i Tyskland til priser som både husstander og den kraftkrevende industrien kan leve med.

Samtidig med at regjeringen i hele vinter og i vår har arbeidet med EEG-loven, arbeider sterke krefter innen fagbevegelsen og det sosialdemokratiske regjeringspartiet SPD for å øke utvinningen av brunkull i Tyskland, noe som hverken har med miljø eller fornybare ressurser å gjøre. Det er omfattende planer for å øke brunkullproduksjonen i blant annet delstatene Nordrhein-Westfalen og Brandenburg.

Motorsykkelparade for brunkull

Lørdag arrangerte fagforbundet IG BCE (Bergverk, kjemi og energi) en motorsykkelparade med 450 deltakere gjennom hele Lausitz-området, helt sørøst i det tidligere DDR, og krevde fortgang i brunkullutvinningen. Det dreier seg om dagbrudd som har omfattende miljø- og landskapsmessige konsekvenser. Utvidelse av et av dagbruddene ved Hoyerswerda vil blant annet medføre at et helt tettsted med 800 innbyggere bokstavelig talt blir gravd vekk.

Brunkullutvinningen er definitivt kontroversiell innen tysk fagbevegelse, men IG BCE slåss for hver eneste arbeidsplass innen denne sektoren og vil gjerne ha flere. Langt på vei har forbundet fått gehør i DGB for sitt syn. Forbundet har en sterk stilling innen den tyske landsorganisasjonen DGB, og spesielt forbundslederen Michael Vassiliadis anses som den kanskje mektigste forbundslederen innen DGB etter lederne i IG Metall og Ver.di (privat og offentlig tjenesteytende sektor).

Gift med generalsekretæren, venn med Merkel

Det svekker selvsagt heller ikke Vassialiadis’ stilling at hans kone i vår ble valgt til ny generalsekretær i det sosialdemokratiske partiet. Vassiliadis har også et nært og tillitsfullt forhold til forbundskansler Angela Merkel som personlig har møtt opp og holdt hyggelige hilsningstaler på de tre siste forbundslandsmøtene.

I tillegg til brunkulldebatten har energiminister Gabriel uttalt seg positivt om fracking og sagt at han ønsker en avgjørelse før sommerferien. Fracking var ikke med i den lange smørbrødlisten som utgjør koalisjonens regjeringsprogram, og SPD beskyldes for løftebrudd når partilederen nå vil åpne for fracking.

Faktisk er tyskerne allerede i gang. For to uker siden ble det på ny startet boring i Bodden i delstaten Mecklenburg-Vorpommern, nord i det tidligere Øst-Tyskland.

Sterk fracking-motstand

Energiminister Gabriel forsikrer at fracking bare vil bli tillatt dersom det kan foregå på en miljømessig forsvarlig måte og uten at det kan true drikkevannkvaliteten. Det er mange i fagbevegelsen lite overbevist om, og flere DGB-distrikter som Nordrhein-Westfalen, Hessen og Schleswig-Holstein, forbund som NGG (Næring, nytelse og gastronomi) og en rekke lokale fagforeninger går høylytt imot en hver prøvedrift med fracking.

Internt i SPD og regjeringen er saken også uavklart. Det aksjoneres i SPDs lokale organer og flere delstatspartier går imot fracking. Innad i regjeringen har den sosialdemokratiske miljøvernministeren Barbara Hendricks signalisert at hun er imot fracking.