Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Målet er å formulere en politikk både for de som er utenfor, men også innenfor arbeidslivet med moderate eller lave lønninger. Det skal ikke være en konkurranse mellom de som er i jobb og de som går på trygd, sier Mímir Kristjánsson, som er satt til å lede programarbeidet til Rødt.

Normalt er ikke arbeidsprogrammet det mest «hotte» i Rødt. Prinsipp-programmet får alltid mest oppmerksomhet, for der ligger de store linjene. Men arbeidsprogrammet er viktig nok.

Intensjonen er å bruke det til å få venstresiden på offensiven igjen, gjennom nye tanker og nye ideer.

Lavtlønnedes parti

Rødt – og Kristjánsson selv i særdeleshet – er blitt oppfattet som partiet for de som hever trygd. Det vil han gjøre noe med. Han ønsker heller å profilere partiet som de lavtlønnas parti.

– Tanken er å finne ut hvordan vi kan gjøre noe for den voksende gruppen med arbeidende fattige. De som oppfyller den berømte arbeidslinja, men som ofte blir glemt. De som er i jobb, men likevel er det vi kan kalle fattige, og som sliter med å få endene til å møtes. De som jobber deltid, på gulvet i privat sektor, er butikkansatte eller jobber i varehandelen, hotell- og restaurantbransjen eller har en løsere tilknytning til arbeidslivet. De blir ofte glemt. Her finnes det mange som til tross for at de er i jobb har dårlig råd, sier Mímir Kristjánsson til FriFagbevegelse.

– Vi snakker mye om de som er trygda og at ytelsene til de må bli høyere. Det skal vi fortsette med. Samtidig må vi ikke glemme de som er lavtlønte. Det vil vi gjøre noe med nå, poengterer han.

Se på utgiftene

Alle betaler skatt. Alle har regninger de må betale til det offentlige. Det mener Kristjánsson på mange måter plager denne gruppa. Han ser derfor etter grep som kan hjelpe de i så måte.

Pensjonister og trygdede kan få støtte fra staten, det kan ikke de som er i jobb.

Å styrke fagforeningene kan gi høyere lønn. Men ingen politikere har noen innvirkning på lønna til folk.

– Da må vi se på utgiftene, slår han fast.

Som for eksempel: Finnes det statlige eller kommunale avgifter det er mulig å redusere?

– I en altfor stor grad har høyresiden klart å dominere skattedebatten. Mindre skatt til de rikeste øker felleskostnader for folk flest, mener han.

– Kommunale avgifter er i en vanvittig vekst. Stadig flere og dyrere gebyrer rammer folk, samtidig som mange setter ned eiendomsskatten. Mange vil eiendomsskatten til livs. Men det folk ikke er klar over, eller tenker over, er at mindre eiendomsskatt gir høyere gebyrer.

Se til Stavanger

Rødt-representanten fra Stavanger mener man kan se til hans egen hjemby, hvor venstresiden styrte og fikk til mange tiltak.

Som gratis skolemat, gratis kollektivtrafikk, reduserte priser på livsnødvendige ting. Ting som hjelper både lavtlønnede og trygda.

Han – og Rødt – vil også ha et mer omfordelende skattesystem. Med skattekutt for de som tjener en vanlig – eller lavere – inntekt. Og en statlig håndsrekning til kommunale avgifter. Grensa for å få skattekutt mener han kan settes til en inntekt på 6G, 720 000.

– Det skal lønne seg å jobbe. Men det betyr ikke at vi må ha et skattesystem som favoriserer de som eier og/eller tjener mest. Vår erfaring med Høyre er at det ikke er de med vanlige inntekter som får store skattekutt. Men de får likevel de samme avgiftsøkningene, sier han.

Boligpolitikk viktig

Et annet område som skal bringe Rødt og venstresiden på offensiven igjen, er boligpolitikken. Den mener han er blitt en hodepine for hele venstresiden.

– Det er et område hvor høyresiden har vunnet fram politisk gjennom å overbevise folk om at det ikke er mulig å gjøre noe med markedet. Det er en viktig oppgave å finne løsninger på det. Et flertall i Norge eier sin bolig, men det virker som at man vegrer seg for å snakke om de som bare leier, sier han.

Det kan for eksempel skje gjennom en tredje boligsektor, eller strukturelle grep overfor de som leier, og gjøre det billigere enn i dag.

– Et utleietilsyn som kan kontrollere markedet, sikre lengre leiekontrakter og kan sette et tak på hvordan prisene kan øke er mulig. Det finnes i Danmark og Sverige. Vi må også gjøre det mindre lønnsomt å leie ut. Og flere boliger må ut på markedet. Vi deler målet om at flest mulig skal eie sin bolig, sier han.

Han påpeker at situasjonen er verst i byene.

– Skal du bo i byen, må du minst ha hjelp av foreldre eller ha en samboer. Dette er på mange måter en frihetskamp. De som jobber i byene, har for eksempel ikke råd til å bo i byen selv. Dette må vi få gjort noe med, sier Mímir Kristjánsson.

Programmet skal utarbeides fram mot landsmøtet våren 2025, og det vedtatte programmet skal brukes i stortingsvalgkampen neste år, og være styrende for Rødts politikk i den neste stortingsperioden.