JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Fra pressekonferansen om nordsjødykkerne i Vandrehallen; fra venstre Sveinung Rotevatn (V), Dag Terje Andersen (Ap), Erlend Wiborg (Frp) Per Olaf Lundteigen (Sp) og Arve Kambe (H).

Fra pressekonferansen om nordsjødykkerne i Vandrehallen; fra venstre Sveinung Rotevatn (V), Dag Terje Andersen (Ap), Erlend Wiborg (Frp) Per Olaf Lundteigen (Sp) og Arve Kambe (H).

Helge Rønning Birkelund, ANB

Mot løsning for dykkerne

En politisk beklagelse og en halv million ekstra sørger for «en verdig slutt på en uverdig sak».



06.06.2014
12:00
06.06.2014 11:56

frifagbevegelse@lomedia.no

Torsdag la samtlige åtte partier på Stortinget fram et forslag om å øke ekstrakompensasjonen til 260 skadde nordsjødykkere eller etterlatte fra 1,7 til 2,2 millioner kroner.

Stortingspolitikerne har ingen garanti for at dykkerne vil si seg fornøyd med beløpet som nå ligger på bordet, og avslutte sin kamp. Men de første reaksjonene tyder på at saken kan nærme seg et punktum.

– Vi godtar den økte kompensasjonen på 2,2 millioner kroner. Dette setter sluttstrek for 15 år med kamp for oss, sier Offshoredykkerunionens (ODU) leder Henning Haug til NRK.

Overfor Dagbladet understreker han at «dette var det beste vi kunne få til politisk».

– Dette er et symbol på at de strekker seg så langt de kan, og det setter dykkerne selvsagt pris på, sier advokat Erik Johnsrud, som representerer ODU.

– Begjæringen om gjenåpning av Høyesteretts dom, blir trukket, sier han til NTB.

Endret beløpet

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) la 9. mai fram en proposisjon for Stortinget hvor de tidligere nordsjødykkerne eller etterlatte ble tilbudt en tilleggskompensasjon på 20 G, om lag 1,7 millioner kroner. Med dette forslaget ville hver av dykkerne fått en samlet erstatning på inntil 5,3 millioner kroner.

Flere partier på Stortinget krevde 30 G i ekstrakompensasjon. Onsdag ble imidlertid arbeids- og sosialkomiteen enige om å tilby 25G, eller 2,2 millioner kroner, på toppen av de 40 G dykkerne ble innvilget i 2002.

Det øvrige innholdet i proposisjonen fra Eriksson ligger dermed fast. Det innebærer at dykkerne som mottar kompensasjon, frasier seg retten til å gå videre med saken i rettsapparatet.

Dykkerne vil heller ikke få noen erkjennelse for rettslig ansvar fra statens side, slik de har krevd.

Mørkt kapittel

Arbeidspolitisk talsmann i Frp og saksordfører Erlend Wiborg mener man nå har kommet fram til en «bredt forankret og god løsning for dykkerne».

– Det var viktig for meg å skaffe en mest mulig verdig slutt på dette mørke kapitelet i norsk historie, sier han.

– Det er et poeng for oss å komme med en beklagelse og en takk, men også med en anstendig kompensasjonsordning, som i dag et enstemmig Storting har sagt ja til på 25 G, sier leder Arve Kambe (H) i arbeids- og sosialkomiteen.

Han sier til NTB at det har utviklet seg en felles erkjennelse blant alle partiene om at saken nå må få en avslutning, og er trygg på at det nå vil skje uten mer politisk støy.

– Jeg tror det er viktig at vi får en verdig avslutning på en uverdig sak, sier han.

Aps Dag Terje Andersen mener det var naturlig å legge seg på 25 G, ettersom regjeringen foreslo 20 G og dykkerne krevde 30 G.

Vant i Strasbourg

I desember ble staten dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) for mangelfull informasjon om farene ved arbeidet dykkerne utførte i Nordsjøen i perioden 1965 til 1990.

I 2002 ble dykkerne bevilget en erstatning på 40 G, et beløp de mente var for lavt. Dykkerne gikk til sak, og vant i Oslo tingrett. De tapte statens ankesak i lagmannsretten og Høyesterett.

Stortinget vil nå jobbe for en form for markering når saken behandles og forhåpentligvis blir avsluttet 16. juni. (ANB-NTB)

Tidligere artikler:

Dykkerne sier nei til milliontilbud (04.04.2014)

Håp om løsning for Nordsjø-dykkerne (19.03.2014)

Nordsjø-dykkerne innkalt til forliksmøte (14.03.2014)

Pionerdykkerne vant (05.12.2013)

Dykkersaken:

Pionerdykkerperioden regnes fra 1965 til 1990 og omfatter rundt 240 dykkere. Fram til 1990 omkom 17 dykkere på norsk sokkel, hvorav fire nordmenn.

Lossius-kommisjonen, som ble nedsatt av regjeringen i 2000, konkluderte med at rundt tre av fire dykkere vært utsatt for ulykker eller dykkersykdommer. Over halvparten har fått trykkfallssyke, og 83 prosent har opplevd livsfarlige situasjoner under dykkingen. Kommisjonen mente staten kunne være ansvarlig for skadene.

Stortingsflertallet gikk i 2004 mot Lossius-kommisjonen og sa at staten ikke har erstatningsansvar for dykkerskadene.

Dykkerne fikk likevel inntil 2,4 millioner kroner hver i økonomisk kompensasjon.

Pionerdykkere saksøkte staten i 2005. Det ble starten på en lang rettslig prosess gjennom det norske rettssystemet.

Nordsjødykkerne tapte i Høyesterett, som konkluderte med at staten ikke hadde erstatningsansvar for helseskadene.

Sju pionerdykkere klaget staten inn for Den europeiske menneskrettighetsdomstolen i Strasbourg i 2010.

Dommen vil ha konsekvenser for til sammen 250 pionerdykkere og deres familier

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
06.06.2014
12:00
06.06.2014 11:56



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Oppdatert versjon:

LO jobber på en ny måte for å finne dem som skal være i ledelsen de neste tre årene. Her fra kongressen i 2017.

LO jobber på en ny måte for å finne dem som skal være i ledelsen de neste tre årene. Her fra kongressen i 2017.

Håvard Sæbø

Hvem skal lede LO til 2025? Slik foregår valget til ny ledelse for de neste tre årene

Kommentar

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Håvard Sæbø

«Ernas mulige vei tilbake»

Leif Martin Kirknes/Ole Palmstrøm

Jubel for innleieforbud i forbundene: – «Jæklig bra»

Da oljealderen kom, opplevde verftene en fagarbeiderflukt. Da sørget industriledere for at innleie ble forbudt. Bemanningsbyråene «driver regulær menneskehandel», var gjennomgangstonen. (Illustrasjonsbildet er fra Ekofisk-feltet)

Da oljealderen kom, opplevde verftene en fagarbeiderflukt. Da sørget industriledere for at innleie ble forbudt. Bemanningsbyråene «driver regulær menneskehandel», var gjennomgangstonen. (Illustrasjonsbildet er fra Ekofisk-feltet)

Telemuseet, CC BY-SA 4.0 (Illustrasjonsfoto)

Da oljen kom, kjempet arbeidsgiverne mot innleie. Så snudde det

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

colourbox.com

Nettselskap har skyldt norske strømkunder penger i over ti år

KONKURRANSEVRIDNING: Hver vinter står dårlig skodde utenlandske lastebiler fast på norsk vinterføre. Mange av dem får heller ikke lovpålagt lønn, og konkurrerer dermed ut norsk transportbransje. Det håper norsk transportbransje skal bli bedre med en ny handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

KONKURRANSEVRIDNING: Hver vinter står dårlig skodde utenlandske lastebiler fast på norsk vinterføre. Mange av dem får heller ikke lovpålagt lønn, og konkurrerer dermed ut norsk transportbransje. Det håper norsk transportbransje skal bli bedre med en ny handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

Statens Vegvesen, Region Vest (illustrasjonsfoto)

Utenlandske sjåfører har lenge jobbet ulovlig på norske veier. Nå krever partene at regjeringen blir tøffere

FRI FRAKT: Anne-Linn Lernes kommer til å tenke seg om før hun bestiller varer med fri frakt igjen. Hør hvorfor i podkasten Rørsla.

FRI FRAKT: Anne-Linn Lernes kommer til å tenke seg om før hun bestiller varer med fri frakt igjen. Hør hvorfor i podkasten Rørsla.

Claudio Schwarz/Unsplash/privat

120.000 leste saken om Anne-Linns boikott – hør mer i podkasten Rørsla