Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

33-åringen som kom til Norge fra Polen sammen med kjæresten sin for sju år siden, er litt motstrøms. 

Ikke bare organiserte Anna Roszkowska seg i Arbeidsmandsforbundet etter ett år i jobben som renholder. Nå har servicelederen blitt tillitsvalgt for 30–35 renholdere i Insider Facility Solutions i avdeling 2 i Oslo .

Rådet om å bli fagorganisert fikk hun fra en av sine polske venninner i renholdsbransjen.

– Hun sa at jeg måtte bli medlem i forbundet for å være sikret betaling i helgene og ha alle forholdene i arbeidskontrakten i orden hvis det skulle skje noe. Jeg ble overbevist om at dette var veldig nyttig for jobbframtiden min her. Hun hadde helt rett, sier Anna til FriFagbevegelse.    

Tre av fire lar være

Det er dårlig stilt med fagorganiseringen blant arbeidsinnvandrere. Fasiten er at tre av fire ikke blir medlem i et forbund.

Organisasjonsgraden blant arbeidsinnvandrere fra land i Sentral- og Øst-Europa er på 23 prosent, ifølge 2021-tall.

En viktig årsak er at mange arbeidsinnvandrere ikke vet hvordan det norske arbeidsmarkedet og organisasjonene i arbeidslivet fungerer.

Språket er også et problem. I en fersk Fafo-rapport står det at manglende språkforståelse er et hinder for verving av nye medlemmer.

– Språkbarrierene og dette med de ulike norske dialektene, er én ting. Det er også veldig mye å sette seg inn i – fra fastlege og skattekort til bankkontoer og regler om sykefravær, forklarer Anna.

– Mange er redde for å spørre. Framfor å prøve å få hjelp, har de bare et ønske om å jobbe, være i fred og ikke blande seg inn i noe. Da blir det jobb, familie og hjem som teller, legger hun til.

Dette var vanskelig

Å være ny i Norge, på jakt etter en jobb og et sted å etablere seg, er ingen smal sak. Det fikk også Anna og samboeren Dorian bekreftet for sju år siden.

Det var mye som var uoversiktlig, forvirrende og vanskelig å forholde seg til. Anna beskriver møtet med Norge som en massiv og bred mur det var umulig å snike seg rundt. 

Det er spesielt fire barrierer som hun syntes var vanskelig å passere:

 • Å få det norske d-nummeret

• Å avtale møte med Skatteetaten

• Å få registreringsbeviset fra Utlendingsdirektoratet (UDI)

• Å åpne en bankkonto

Et norsk d-nummer er et unikt identitetsnummer som ofte er aktuelt for de som har en midlertidig tilknytning til Norge. Det gjelder for eksempel hvis oppholdet skal benyttes til å jobbe.

– Jeg kunne ikke begynne i noen jobb uten å ha d-nummeret, forklarer Anna.

– Møtet med Skatteetaten kunne heller ikke bli noe av før jeg hadde en avtale med en arbeidsgiver. Hvis ingen kan hjelpe deg med disse reglene, er det veldig vanskelig, sier hun.

Aktuelt: Språket stopper arbeidsinnvandrere fra å organisere seg

Hjelp fra tante

Anna opplevde også at det trakk ut i tid å få en oppholdstillatelse fra UDI. 

Planen var å returnere til Polen etter at sommerjobben var unnagjort, men trivselen og de trygge rammene gjorde at de ble værende for godt. De lot seg tiltrekke og fascinere av harmonien mellom jobb og de unike fritidsmulighetene som Oslo og områdene rundt innbyr til.

– Vi liker å gå på ski, bade i fjorden og gå turer i marka. Det passet perfekt her, forteller hun.

Anna og samboeren syntes også det var vrient å få egne bankkontoer.

– Det er få fysiske steder å få hjelp på gateplan, og alt skal fylles ut digitalt på et språk vi hadde liten eller ingen kjennskap til fra før. Ting tok tid, understreker hun.

Uten hjelpen fra tanten til samboeren Dorian, som var bosatt her med familie fra før og hadde god kjennskap til de norske forholdene, hadde veien vært langt mer kronglete.

– Tanta til Dorian er bestemt og sta. Hun fikk fortgang på sakene, og sa til oss at det ikke nyttet å godta alt og være for snill. Da ville det ta altfor lang tid, smiler 33-åringen.

Slik ble hun tillitsvalgt

Sommerjobben som renholder sammen med mange studenter og arbeidsinnvandrere på et av Radisson-hotellene i Oslo, var det første bekjentskapet hun fikk med det norske arbeidslivet.

Samboerparet kom hit med hver sin bachelorgrad. For Anna besto universitetsgraden først av lingvistikk og senere historie med vektlegging på skandinaviske land.

Sju år senere er hun både fagorganisert, serviceleder og tillitsvalgt. Anna er et vellykket eksempel på at fagbevegelsen har klart å organisere en arbeidsinnvandrer på denne måten.

Etter at medlemmene valgte henne som tillitsvalgt og avdelingslederen spurte om hun ville påta seg vervet, har Anna så vidt rukket å bli kjent med sin nye rolle.

Som serviceleder reiser hun rundt til kundene for å lære opp nyansatte og sjekke kvaliteten på renholdet og utstyret.

– Jeg synes vervet som tillitsvalgt passer fint sammen med oppgavene jeg utfører på jobb, sier Anna selv.

Hun hadde så vidt snust på norsk i bachelorgraden sin, men behersker nå språket veldig bra. Det var også et krav for at Anna kunne jobbe som renholder på Bærum sykehus under koronaen.

Råd til LO-forbundene

Anna er ikke overrasket over at arbeidsinnvandrere faller utenfor det organiserte arbeidslivet. Blant 300–400 ansatte i Insider i Oslo er kun ti prosent medlem av en fagforening.  

Hun mener fagbevegelsen bør gjøre følgende for å få flere fra utlandet til å organisere seg:

• Bli enda mer synlige på sosiale medier som Facebook og Instagram

• Ha apper som forenkler og gjør det mer attraktivt

• Tenke mer digitalt og gå bort fra krøkkete språk på papir

– Alt handler om sosiale medier nå, og da må også fagbevegelsen kjenne sin besøkelsestid. En innbydende fargebakgrunn og korte og enkle forklaringer tror jeg er nøkkelen, sier hun.

Endelig en part

Arbeidsgiversiden – Insider Facility Solutions -reagerer med glede på at de har en part å samarbeide med. Det har de nemlig ikke hatt i Oslo tidligere.

HR-manager Lilly Holth ønsker Anna velkommen og håper på et godt partssamarbeid framover.

– I et partssamarbeid som er bundet av en tariffavtale, følger det også med en part å samarbeide med. Da blir det vanskelig å drive et slikt samarbeid uten å ha en part på motsatt side. Vi har prøvd å få til dette i mange år. Endelig er det en part på plass, sier hun til FriFagbevegelse.

Ifølge Holth er et slikt samarbeid essensielt med tanke på informasjon og medbestemmelse.

Juridisk er det også en del ting som skal drøftes med en tillitsvalgt, påpeker Holth. Hun nevner gjennomsnittsberegning av arbeidstid som en av sakene.

– Vi har hatt tilfeller med virksomhetsoverdragelser der de ansatte har hatt en arbeidstidsordning og et tillitsvalgtapparat, men der vi ikke har klart å videreføre det. Det skyldes at vi ikke har hatt en tillitsvalgt å samarbeide med. Da lar det seg ikke gjøre, påpeker HR-manageren.

Arbeidsmandsforbundet og leder Brede Edvardsen har tatt grep for å få flere arbeidsinnvandrere som medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Forbundet tar grep

Arbeidsmandsforbundet er et av LO-forbundene som blir nevnt i positive ordelag i Fafo-rapporten om fagorganisering blant arbeidsinnvandrere.

Forbundet har arrangert kurs i regi av selgere og kommunikasjonsfolk for å forbedre seg når det gjelder måten å snakke på.

Ifølge Fafo-rapporten ga det «inspirasjon og nye måter å tenke på». Forbundsleder Brede Edvardsen blir glad av å høre suksesshistorien om Anna Roszkowska.

– I og med at språk er helt avgjørende for å få opp fagorganiseringen blant arbeidsinnvandrere, er Anna både en suksessfaktor og en god ambassadør. Hun er tospråklig og kan enklere forklare sammenhengene og hvordan ting fungerer i det norske arbeidslivet, sier Edvardsen til FriFagbevegelse.

Prosjektet forbundet har gående sammen med NHO – «Ren tilstedeværelse» – skal gi flere fulltidsstillinger, jobbing på dagtid og bedre partssamarbeid. I et slikt prosjekt mener Edvardsen det passer perfekt med Annas tospråklige evner.

– Det er viktig å benytte seg av ressurspersoner som kan språket. Det er komplisert å forstå tariffsystemet, lønnsforhandlingene og det faktum at vi ikke har en minstelønn som er lovregulert. Det norske arbeidslivet er ordnet på en annerledes måte enn i andre land, sier han

Tilbake på skolebenken

Fordelene med å være fagorganisert er mange. Anna gjør så godt hun kan for å overbevise flere.

– Det er flere som kvier seg for å betale fagforeningskontingenten eller vurderer å melde seg ut for å spare penger, men jeg sier at det er umulig å vite hva framtida vil bringe. Det er viktig å ha en trygghet hvis det skjer noe, sier hun.

Innboforsikringen, fagforeningsfradraget og fri rettshjelp til advokat er noen av argumentene hun bruker for å tale medlemskapets sak.

Nå skal hun som fersk tillitsvalgt sørge for at kollegene får seg en klubb på arbeidsplassen sin.

– Jeg gleder meg til å lære om hovedavtalen. Jeg var en god student, og dette blir litt som å vende tilbake til skolebenken, smiler Anna Roszkowska.