Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Det viser den ferske Fafo-undersøkelsen om fagorganisering blant arbeidsinnvandrere som forskerne Anne Mette Ødegård og Johanne Stenseth Huseby stå bak.

Arbeidsinnvandrere melder seg ikke inn i en fagforening i samme omfang som norskfødte. Organisasjonsgraden blant arbeidsinnvandrere fra land i Sentral- og Øst-Europa er på kun 23 prosent, ifølge 2021-tall.

En viktig årsak er at mange arbeidsinnvandrere ikke vet hvordan det norske arbeidsmarkedet og organisasjonene i arbeidslivet fungerer.

Språkbarrierer

Språkbarrierene er et problem. Ødegård og Stenseth Huseby skriver at manglende språkforståelse er et hinder for verving av nye medlemmer.

Det er utfordrende på to måter:

• For det første blir det vanskeligere for tillitsvalgte og organisasjonsarbeiderne å nå ut til arbeidstakerne.

• For det andre blir det det å stå opp for egne rettigheter og stille spørsmål et hinder for arbeidstakerne.

Arbeidet som tillitsvalgt er tidkrevende. Derfor kan det også bli ekstra slitsomt å informere og verve utenlandske arbeidstakere, skriver forskerne.

– Det er helt riktig, men det avhenger også av hvor mange arbeidsinnvandrere det dreier seg om i en bedrift. Det er lettere å innlemme to personer og få de til å lære seg norsk i et arbeidsfellesskap enn hvis det er en større gruppe arbeidstakere, sier Steinar Krogstad, nestleder i LO, til FriFagbevegelse.

LO-nestleder Steinar Krogstad mener fagbevegelsen ikke bør endre måten de prøver å få organisert utenlandske arbeidstakere.

Jan-Erik Østlie

– Hvis det kommer en gruppe med for eksempel polske arbeidstakere, har de et samhold seg imellom og er vanskeligere å integrere. De jobber, spiser og snakker sammen. Kommer det én eller to, er motivasjonen for å lære seg norsk en helt annen, føyer Krogstad til.

Hele rapporten: Fagorganisering av arbeidsinnvandrere: tid, tillit og trygghet

Bemanningsbransjen

Ifølge rapporten kreves det en atskillig større innsats og mer arbeid å få organisert utenlandske arbeidstakere enn norskfødte.

LO-nestleder Steinar Krogstad mener at regjeringen og fagbevegelsen har gjort den viktigste jobben med å få utenlandske arbeidstakere til å organisere seg.

– Vi har klart å begrense bemanningsbransjen. Erfaringen var nemlig at mange av arbeidsinnvandrerne i industri og bygg havnet i bemanningsbransjen og ikke i de ordinære bedriftene. Styrkingen av retten til faste ansettelser og heltid har stor betydning for om folk organiserer seg, understreker Krogstad.

Han synes ikke det er noe spesielt i rapporten som tilsier at fagbevegelsen må endre måten de jobber på for å få organisert flere arbeidsinnvandrere.

For Krogstad er faste ansettelser i bedrifter med tariffavtaler det aller viktigste.

– Vi må holde fast ved det vi har jobbet med hele tiden. Nemlig å få arbeidsinnvandrere inn i det ordinære arbeidslivet og sørge for at de blir ansatt på vanlig måte. Da blir også integreringen og organiseringen av disse arbeidstakerne mye lettere, påpeker Krogstad.

Aktuelt: To av tre arbeidsinnvandrere dropper å organisere seg

Forbud mot innleie

Han nevner flere grupperinger med ulike nasjonaliteter som ble ansatt for å jobbe med det nye regjeringskvartalet i Oslo.

– Så lenge de jobbet for et bemanningsselskap, fikk de verken tilbud om å lære seg norsk eller ta fagbrev. De befant seg helt på utsiden, sier Krogstad.

Fra 1. april i fjor ble det imidlertid helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslofjordområdet.

I hele landet ble det ulovlig for bedrifter uten tariffavtale å leie inn begrunnet med et midlertidig behov.

– Etter at disse ansettelsesforholdene endret seg, følger det også et tilbud og en forutsetning om fag- og norskopplæring. Derfor er det så viktig å få arbeidsinnvandrere inn i det ordinære arbeidslivet på vanlige betingelser. Da går det smidigere. Også når det gjelder å bli tatt opp som medlem i en fagforening, forklarer han. 

Krogstad påpeker at arbeidsgruppen ikke må være så stor at den endrer hele bedriftskulturen og arbeidsmiljøet. Da forholder de seg også annerledes til ledelse og fagorganisering, sier han.



Ordnede forhold

Blant arbeidsinnvandrere som kommer fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa, er andelen som jobber i en virksomhet uten tariffavtale over 60 prosent.

For disse arbeidstakerne er organisasjonsgraden på skarve 8 prosent, ifølge Fafo-rapporten.

Mange arbeidsinnvandrere jobber i virksomheter på siden av det «organiserte» norske arbeidslivet. Det vil si at de arbeider i virksomheter uten tariffavtale eller aktive fagforeninger.

Ordnede forhold har stor betydning for organiseringa:

• Det er høyere sannsynlighet for at arbeidsinnvandrerne fagorganiserer seg dersom de jobber i en bransje hvor det er mange andre som er organisert.

• Dersom virksomheten er omfattet av en tariffavtale, øker sannsynligheten for fagorganisering ytterligere.

– Jo større nettverk arbeidsinnvandrerne har utenom jobb, desto lettere er det å organisere dem. Dette henger trolig sammen med botid og graden av integrering i det norske samfunnet, sier Fafo-forsker Johanne Stenseth Huseby.

Lite kjennskap til fagforeninger

Mange arbeidsinnvandrere har ikke noe forhold til fagbevegelsen fra hjemlandet, verken på godt eller vondt, og har derfor også lite kjennskap til hva det innebærer å være medlem i en fagforening.

– Andre har negative erfaringer og frykter at fagforeningsmedlemskap kan føre til gjengjeldelse fra arbeidsgiver, sier Fafo-forskeren.

Det framheves i rapporten at fagbevegelsen må endre måten å snakke på, siden det er mye «stammespråk», og det kan bli for abstrakt.

Arbeidsmandsforbundet har brukt hjelp fra selgere og kommunikasjonseksperter for å tydeliggjøre budskapet.

– Dette er et problem som også gjelder for norskfødte. Bare det å referere til bestemmelser om overenskomster og arbeidsmiljø, gjør at en del faller av. Da blir det enda vanskeligere for arbeidsinnvandrere, sier han.

Arbeidsinnvandrere er overrepresentert i bransjer med lav organisasjonsgrad og få tariffavtaler. Dette gjelder først og fremst bygg og overnatting og servering.

– Arbeidsinnvandrere organiserer seg dersom de kommer inn i bedrifter med tariffavtaler. Da er det også etablerte systemer med tillitsvalgte, verneombud og møter med bedriftene. Jeg vet ikke om noen tilfeller med tillitsvalgte som synes det er vanskelig med organisering når det kommer én og én arbeidstaker inn i bedriften, sier Steinar Krogstad.

Mye delt: Fra 1. juli gjelder nye regler i arbeidsmiljøloven