Fagorganisering
To av tre arbeidsinnvandrere dropper å organisere seg
Og de er sjeldnere organisert enn andre innvandrere, viser nye tall.
Kort botid og dårlig erfaring med fagforeninger, kan være av grunnene til at arbeidsinnvandrere avstår fra å organisere seg. ILLUSTRASJONSFOTO
Håvard Sæbø
ragnhild@lomedia.no
Bare 32 prosent av arbeidsinnvandrerne i Norge er medlem i en fagforening. Det viser nye tall fra forskningsstiftelsen Fafo.
Dette er mye lavere enn for befolkningen for øvrig. Alt i alt er rundt 50 prosent av arbeidstakerne i Norge med i en fagforening.
Færrest organiserte fra Øst-Europa
Det er særlig arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa som i liten grad er organisert. I denne gruppen er færre enn én av fire med i en fagforening.
Dette skyldes først og fremst at denne gruppen har kortere botid i Norge, forklarer Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Men det kan også ha med erfaringer med fagforeninger å gjøre, påpeker hun.
– De kommer fra land med lavere organisasjonsgrad og hvor fagbevegelsen har et annet rykte enn her. En arbeidsinnvandrer fra Sverige kommer fra en helt annen tradisjon, sier Nergaard.
Organisasjonsgrad forklart
Organisasjonsgraden er andelen av de yrkesaktive som er medlem i en fagforening.
Hvis organisasjonsgraden i Norge er 50 prosent, betyr det at halvparten av dem som er i jobb, er organisert i en fagforening.
Jobber i bransjer med lav organisering
Mange av arbeidsinnvandrerne fra øst har havnet i lommer av arbeidslivet der det er mindre vanlig å organisere seg. For eksempel har mange fått jobb i bemanningsbransjen, påpeker Fafo-forskeren.
Sammenlikner vi arbeidsinnvandrere og arbeidstakere uten innvandrerbakgrunn innenfor samme bransje, er forskjellene mindre.
Forskjellen minsker også dersom vi deler inn i virksomheter med og uten tariffavtale.
Noe av forklaringen handler altså om hvilke bransjer og hva slags bedrifter arbeidsinnvandrerne jobber i.
I 2021 var bare 15 prosent av arbeidsinnvandrerne innen bygg og anlegg organisert. I overnattings- og serveringsbransjen var det tilsvarende tallet 16 prosent.
Begge deler er bransjer hvor det er få organiserte og langt mellom tariffavtalene generelt.
Likevel: Selv når vi tar høyde for bransje, er det klare forskjeller mellom arbeidsinnvandrere og andre arbeidstakere, påpeker forskerne.
Disse forskjellene er tydelige blant annet i industrien, i bygg og anlegg og i transportsektoren der gapet mellom arbeidsinnvandrere og ikke-innvandrere er stort.
Dette fant forskerne
• 32 prosent av arbeidsinnvandrerne i Norge er fagorganisert.
• Andelen organiserte er lavest blant arbeidsinnvandrere fra Øst- og Sentral-Europa. I denne gruppen er 23 prosent organisert.
• Blant andre innvandrere, for eksempel flyktninger og folk som har kommet hit på familiegjenforening, er organisasjonsgraden høyere: 43 prosent i snitt.
• Også innvandrere fra Øst-Europa som har kommet hit av andre årsaker enn arbeid, skiller seg ut med lav organisasjonsgrad.
• 52 prosent av arbeidsinnvandrerne jobber i en virksomhet uten tariffavtale.
• Jo lengre botid, dess mindre er forskjellen mellom innvandrere og arbeidstakere uten innvandrerbakgrunn.
Les også: Tankesmie foreslår lavere medlemskontingent for nyankomne innvandrere
– Ingen quick fix
For fagbevegelsen har den lave organisasjonsgraden blant arbeidsinnvandrerne vært en langvarig bekymring, påpeker rapporten.
Utfordringen er at mange arbeidsinnvandrere ikke ender opp i den ryddige, organiserte delen av arbeidslivet, men blir stående på utsiden av den norske arbeidslivsmodellen.
I enkelte «innvandrertunge» bransjer er faren at organisasjonsgraden i hele bransjen senkes, og at fagbevegelsens posisjon svekkes, forklarer Nergaard.
Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Kai Hovden
Fafo viser blant annet til at det særlig er i bransjer med mange nyankomne innvandrere at myndighetene har måttet ta grep som å allmenngjøre tariffavtaler og dermed sikre alle arbeidstakere en minstelønn.
– Det er ingen quick fix. Det er et krevende arbeid å organisere opp de bedriftene der det er få organiserte og der det ikke finnes tillitsvalgte, sier Fafo-forskeren.
Det positive er at når arbeidsinnvandrere ansettes i bedrifter som har tariffavtale og mange organiserte, så er det stor sannsynlighet for at også de organiserer seg.
Undersøkelsen viser at dess flere år arbeidsinnvandrerne har bodd i Norge, jo høyere andel er organisert.
Etter 20 års botid i Norge er andelen organiserte nesten like høy som for befolkningen for øvrig.
