Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Hans Martin Austestad er skolert sanger, har lært seg de fleste strengeinstrumenter, og har siden utdannet seg til musikklærer med lektorutdannelse. Han har kjent på hvor viktige velferdsordningene er.

Hans Martin ble plutselig veldig syk mens han var på turné. Han kjente seg elendig, men visste ikke hva som feilte ham. Han måtte forlate turneen, og dro hjem til fastlegen sin for undersøkelse. Det viste seg at han hadde fått lungebetennelse.

Han var syk, men økonomisk trygg. Som lønnsmottaker og midlertidig ansatt i Den kulturelle skolesekken, kunne han ta egenmelding fra jobben, og få utbetalt 100 prosent sykepenger fra første sykedag.

DKS er en nasjonal ordning som lar skoleelever i hele landet få oppleve kunst og kultur.

Tryggheten ble fjernet med et pennestrøk

Så endret vilkårene seg drastisk.

Våren 2017 var Austestad igjen på turné med Den kulturelle skolesekken og satt på et hotell på Finnsnes, da han fikk en melding. Den var fra administrasjonen i DKS i Oslo. Den var ille: Du mister retten til oppdrag som lønnsmottaker fra høsten, du vil få nedsatt lønn, og miste sparing i tjenestepensjonsordningen, fortalte de.

– Det var dumt og føltes utrygt, forteller han til FriFagbevegelse.

Hvorfor? Austestad sier han ikke fikk noen begrunnelse, verken han eller de andre rundt 4000 kunstnerne som er med i DKS. Beslutningen ble tatt av Solberg-regjeringa i forbindelse med at de ville desentralisere DKS.

Samme år meldte han seg inn i LO-forbundet Creo - Forbundet for kunst og kultur.

Hans Martin sluttet

Med ett ble Austestad, helt ufrivillig, selvstendig næringsdrivende i alt sitt arbeid, og mistet slik viktige goder han hadde som lønnsmottaker. Han har hatt enkeltpersonsforetak siden 2006, og mener det er praktisk når han har egne prosjekter. Men ikke når han har oppdrag av lengre varighet.

Året etter sluttet Austestad i Den Kulturelle Skolesekken. På det meste hadde han vært ute med dem 23 uker i året. Det var en betydelig inntekt og trygghet for ham.

– Jeg opplevde at det ikke var noen framtid der, sier Austestad.

Kan ikke leve av å spille banjo

Han begynte å se etter muligheter til å kombinere fast ansettelse med å drive som selvstendig næringsdrivende musiker og sanger. Det er ingen faste stillinger i jazz, det fins ikke hoffsangere.

– Jeg skjønte at jeg ikke ville kunne leve av å spille banjo med så dårlige vilkår, sier han.

Sommeren 2019 fikk han fast jobb som musikklærer på en videregående skole, en halv stilling. Det var ikke mange månedene før alt stengte.

– Deltidsjobben på skolen har vært redningen for meg i pandemi-åra, sier han.

I dag er cirka halvparten av inntektene hans fra spilleoppdrag, og den andre halvparten fra den faste lærerjobben, forteller han.

Slik er det i dag:

• Selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonsforetak har mye lavere inntekt enn lønnsmottakere.

• En av fire selvstendige som driver over tid, har under 200.000 kroner i året før skatt i inntekt fra enkeltpersonsforetaket sitt.

• De har en dårligere ordning for sykepenger. Får sykepenger fra sykedag nummer 16 - ikke fra første dag som ansatte. De får da 80 prosent sykepenger, ikke 100 prosent slik ansatte lønnsmottakere får.

• Svært få har råd til å betale ekstra avgift til Nav for å få sykepenger fra første dag.

• De har ingen rett på dagpenger ved arbeidsløshet.

• De har ikke tjenestepensjonsordning, som er den lønnsmottakere får fra arbeidsgiver.

• Man må ha minst 700.000 kroner i næringsinntekt fra enkeltpersonsforetaket sitt for at det skal lønne seg å spare til pensjon i en innskuddsordning.

• For alle de selvstendige som tjener under 700.000 i året, fins en annen begrenset pensjonsordning. Men den er ikke særlig god fordi den ikke er ment som et alternativ til tjenestepensjon.

Kilde: Fafo (2022) Velferdsordninger for selvstendig næringsdrivende - utfordringer og tilpasninger

– De trenger bedre ordninger

Julie Lødrup har ansvaret for LOs arbeid for selvstendig næringsdrivende.

Hun mener denne gruppa trenger bedre velferdsordninger enn de har i dag.

Derfor har LO sponset en rapport om dette, som ble publisert denne uka. Forskere ved Fafo har kartlagt hvilke ordninger som gjelder, problemene folk har og hvordan velferdsordningene kan tilpasses.

LO sitter igjen med mange spørsmål og et av de største er hvem som skal betale.

Selvstendig næringsdrivende betaler i dag 11 prosent i trygdeavgift. Lønnsmottakere betaler rundt 8 prosent, og i tillegg betaler arbeidsgiverne deres rundt 14 prosent i arbeidsgiveravgift. Denne avgiften går til å finansiere folketrygdens utgifter til pensjon, sykepenger og arbeidsløshetstrygd

– Lønnsmottakere kan ikke sponse selvstendig næringsdrivende gjennom skatte- og avgiftssystemet. Samtidig må selvstendig næringsdrivende få bedre velferdsordninger. Vi må gå grundigere inn i spørsmålet, sa Lødrup da Fafo-rapporten ble lansert i går.

LO ber regjeringa utrede nærmere hvordan det kan gjøres

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen var også tilstede på lanseringen. Hun påpekte at mange som i dag driver som selvstendig næringsdrivende, trolig burde vært ansatt og slik få bedre rettigheter.

– Lave og varierende inntekter er en årsak til at få har råd til å tegne forsikringer ved sykdom og arbeidsløshet, og spare i pensjonsordninger, sa arbeidsministeren.

Hun stilte også spørsmålet om folk egentlig bør ta høyere betaling for tjenestene de gjør.

– Folk ler når vi ber om Creo-satsene

En måte å finansiere bedre velferdsordninger, kan være å øke trygdeavgiften til alle selvstendig næringsdrivende.

–Hva tenker du om det, Hans Martin Austestad? 

– Det innebærer at vi må heve honorarene. Allerede nå så ler jo folk av deg, hvis du ber om Creo-satsene, svarer han.