HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

I dagens prinsipprogram brukes uttrykket pampevelde om toppene i LO og Arbeiderpartiet. Mange trekker fram at nettopp toppledere i fagbevegelsen kan bruke dette til å argumentere for hvorfor Rødt ikke er et parti som fagbevegelsen bør samarbeide med og gi økonomisk støtte til.

Andre mener det er en god beskrivelse av et virkelig fenomen, og at det er viktig å bruke ord folk kan relatere seg til. Det pekes blant annet på at ledelsen i deler av fagbevegelsen har høy lønn og andre friheter i livet som står langt fra arbeiderbevegelsens idealer.

• Stortingets minste partier vil ha KrFs spørrekvote

Her er innstillingen

Nå har programkomiteen altså talt, og på dette punktet er det en enstemmig innstilling.

«Pampevelde» er borte fra teksten og kritikken mot toppene i arbeiderbevegelsen er kraftig redusert.

Nå kritiseres arbeiderbevegelsen i stedet for å ha fått et «sjikt av profesjonelle ledere som synes å lytte mer til parti, stat eller til og med EU, enn med den organiserte arbeiderklassen. På denne måten har arbeiderbevegelsens sentrale apparat fått en tvetydig karakter. På den ene siden, er det uttrykk for arbeiderklassens styrke og en tung maktfaktor i tariffoppgjør og samfunnsreformer. På den andre siden kan maktapparatet hindre at krav og aktivitet fra grunnplanet vinner fram», er forumleringene som nå skal erstatte beskrivelsen av pampeveldet.

Så legges det til:

«Rødt er tilhenger av en fri og uavhengig fagbevegelse. Samtidig er vi tilhengere av et fagligpolitisk samarbeid. Det fagligpolitiske samarbeidet bør ikke være et monopolforetak for ett parti, men inkludere partiene som står nær fagbevegelsens program» heter det videre.

«Nedenfra-partiet»

I programteksten presiseres det at norske fagforbund er demokratiske organisasjoner der ledelsen velges nedenfra.

Det poengteres videre at Rødt må være et konsekvent nedenfra-parti, med lojalitet til arbeiderbevegelsen og de folkelige bevegelsene – heller enn å kreve lojalitet av dem.

«Vi vil dra folk flest med oss i kampen for et bedre samfunn, heller enn å påstå at vi ordner opp bare de stemmer på oss».

«Ovenfra-partiet domineres av karrierepolitikere som bevilger seg selv lønninger og privilegier som løfter dem høyt over velgerne de hevder å representere. Nedenfra-partiet fremmer forslag om å sette ned politikerlønningene. Ovenfra-partiet ser på arbeidsfolk flest som politiske kunder som må tilfredsstilles akkurat nok til å stemme riktig ved neste valg. Nedenfra-partiet ser på engasjementet blant folk flest som den viktigste politiske ressursen, da bare det kan sikre varige seiere for folkeflertallet. Dette er fordi folk kjenner sin egen hverdag og sine kamper best».

• Han blir kalt pamp: – Det er ikke så mye uvanlig med meg, svarer Jørn Eggum

Hvem er pamp?

Forbundsleder i Norsk Transportarbeiderforbund, Lars M. Johnsen leder et av de tradisjonelt rødeste forbundene i LO-systemet og er selv medlem av Rødt.

Han er blant de som kan betegnes som en pamp i fagbevegelsen, men er selv usikker på hvem som virkelig kan defineres innenfor rammen «LO-ledelsen», og hvem som kan kalles pamper.

Om han selv er en av dem, bryr han seg lite om. Han innrømmer imidlertid at han er privilegert og har stor frihet i jobben. Og at han kan ha det han kaller en hobby som arbeid.

– Helt siden jeg har vært frikjøpt som tillitsvalgt, har jeg hatt stor frihet i jobben. Jeg behøver ikke stemple inn, og jeg kan ofte bruke dagen som jeg selv vil. Men slik er de jo fordi vi skal jobbe for medlemmenes interesser og medlemmenes beste. Noen må ta de posisjonene, mener Lars M. Johnsen.

Ana I. Lopez Taylor ble valgt som nestleder i Rødt i 2007 og kjenner godt til bakgrunnen for programmets historiefortelling.

Hun mener det er viktigere å samle seg mot høyrekreftene enn å beholde ordene pamp i programmet, hvis det sårer noen.

– Både tidene og samfunnet forandrer seg. Vi ønsker en debatt om en ny situasjon, nye ideer og nye synspunkter. Også sosialdemokratiet. Vi ønsker å samle kreftene, sier hun til FriFagbevegelse.

I hennes hjemfylke samarbeider Rødt på det hun kaller en eksemplarisk både med fagforeninger og Arbeiderpartiet, med jevnlige møter.

– Å samle arbeidsfolk er viktig å fokusere på i en tid hvor rettigheter vi har oppnådd settes til side av regjeringen, mener hun.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes ønsker ikke på nåværende tidspunkt å kommentere forslag som skal behandles på landsmøtet til Rødt til våren. Da skal partiet blant annet modernisere sitt prinsipp-program.

Nå er imidlertid komiteen for prinsipp-programmet ferdig med sitt utkast til nytt program.

• Stor medlemsvekst på venstresiden

• Trondheimskonferansen la planer for å stoppe regjeringas høyresving