Anne Siri Renå

anne.siri.rena@lomedia.no

Gustaf Seppelin Solli var skoletrøtt og hoppet av videregående. Da den glade unggutten hadde vært i jobben ved kalkverket i Luleå i Nord-Sverige i et halvår, skjedde det utenkelige – han og seks kolleger ble ofre for brennhet kalk som en kveld sprutet ut av ovnen. En av dem, 23-årige Johan, døde sju uker senere. Gustav ble 55 prosent brannskadd, mistet alle fingrene og var ute av stand til både å gå, se og snakke. Reporteren Ellinor Torp hadde arbeidsmiljø og arbeidsrett som fagfelt i månedsmagasinet Arbetarskydd. Møtet med Gustav sprang ut fra ideen om å følge en person i rehabilitering etter en arbeidsulykke. Så ble det artikkelserie og blogg, og i fjor høst slapp Torp boka «Döden på jobbet». Den skulle komme til å bevege den svenske offentlige debatten.

LES MER: På Elinor Torps blogg kan du lese mer om Gustaf og hans historie

Forskningen står i kjelleren

Gustavs historie – som i stor grad ble fortalt av hans kjæreste Pernilla Lövgren – og hans forbrente ytre, ble bokstavelig talt arbeidsulykkenes ansikt utad. Først ble det oppslag i de største svenske avisene og innslag i radio- og tv-kanaler, før temaet ble til debatt i Riksdagen.

– Arbeidsmiljø har vært et ikke-tema i den svenske offentligheten de siste 20 årene. Antallet alvorlige arbeidsulykker har over tid gått ned, men episoder medunge arbeidstakere involvert har det blitt flere av, forteller Torp.

Nylig var hun i Oslo for å holde innlegg på en av Fellesforbundets konferanser.

Det svenske arbeidslivsinstituttet var en saga blott sommeren 2007, og alle dokumentene herfra ble flyttet inn i en kjeller under Stockholms universitetsbibliotek. Siden har landets arbeidstilsyn blitt halvert.

– Forskningen har ikke forsvunnet, det finnes fortsatt såkalte forskningsøyer. Men Sverige var lenge i internasjonal front i arbeidslivsforskningen, og må nå se seg forbigått både av Norge og Danmark, fortsetter Torp.

Hvem har ansvaret?

– Har dette vært et politisk prosjekt for deg?

– Nei, men jeg har lenge vært opprørt over at temaet har uteblitt fra offentligheten. Jeg ville være med på å sette arbeidsulykker på agendaen, sier Torp.

Nå er første opplag av boka hennes utsolgt. Journalisten har ikke særlig tro på at disse ulykkesstatistikkene skal bli hett stoff under årets svenske valgkamp, men likevel har flere saker blitt omtalt i offentligheten de siste månedene. Hun snakker om det såkalte nye arbeidslivet. Om arbeidsrelaterte sykdommer en trodde var utryddet, men som kommer tilbake, og om entrepenørkjeder og bemanningsforetak som går fri for ansvar på usikrede arbeidsplasser.

– Gustaf jobbet for en underentrepenør. Spørsmålet blir da hvem som egentlig har ansvaret når ulykken inntreffer, sier Torp, og fortsetter:

– En rettssak ligger i dette tilfellet langt fram i tid, om det i det hele tatt blir noen. Mye skal til før arbeidsgivere blir straffet, fortsetter hun.

Gustaf Seppelin Solli fikk 1,2 millioner kroner i erstatning for brannskadene, noe som skal være en rekordhøy sum i Sverige. Han var fagorganisert i IF Metall.

Ble selv utnyttet

Elinor Torp har selv en personlig historie å fortelle fra arbeidslivet. Blant kolleger i den hektiske dagspressehverdagen ble ikke stoff om HMS og arbeidsulykker sett på som særlig sexy. Da hun annonserte sin overgang til fast stilling i Arbetarskydd, som hovedsaklig skriver om denne typen tema, var det flere som løftet et øyenbryn. Men hun visste hva hun gjorde, for etter et tiår i mediebransjen innså hun at hun selv hadde blitt utnyttet. Hun hoppet fra vikariat til vikariat og hadde dårlig stillingsvern. At hun var ung og sulten var sterke drivkrefter, men bare fram til hun ble utbrent.

– Har du en roligere arbeidshverdag nå?

– Det stilles høye krav til effektivitet også de jeg er i dag, men jeg har heldigvis fått tid og ro til å konsentrere meg om dette prosjektet, forteller Torp.

Fortsatt skriver hun blogg om Gustav. Til sommeren gifter han seg med Pernilla, kjæresten han hadde før ulykken. Han ser fortsatt dårlig, men har nå bestemt seg for at han skal tilbake til arbeidslivet igjen.