Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Det er adventstid med pepperkaker, klementiner, gløgg og julebakst når brevet fra Nav kommer. De korte og mørke desemberdagene blir enda mørkere.

Tilværelsen som endelig hadde blitt fylt med mening, mestring og selvfølelse for uføretrygdede Tanja Helene Thorsen, mister plutselig sin glans.

Lamslått ser Tanja hva som står i brevet.

Hun har fått for mye utbetalt i uføretrygd i 2024 og må betale tilbake 81.492 kroner. Fristen er 17. desember – sju dager før julaften.

– Det er slemt gjort og går på psyken løs. Jeg trodde alt var i orden og stolte på Nav. Nå føler jeg meg mishandlet som uføretrygdet, sier Thorsen til FriFagbevegelse. 

«Yes!»

Mange uføre påtar seg småjobber. De får et verv, yter det de er gode for og bruker restarbeidsevnen sin til nytte for seg selv og samfunnet. Tanja er en av dem.

Derfor føltes Nav-vedtaket som et slag i trynet for den 55-årige trebarnsmoren som endelig hadde gjenvunnet litt krefter og så lyst på livet.

– Det var deilig å si «Yes, jeg kan være til nytte og slippe å sitte hjemme». Jeg kjente på en fin følelse. Derfor det smalt skikkelig da Nav-brevet kom, sier 55-åringen.

Fra Tanja fødte yngstedatteren for 18 år siden og fram til hun ble uføretrygdet, så nemlig tilværelsen helt annerledes ut.

Sykehusinnleggelser, opphold på hjerteavdelinger og en puls som kunne stige til det som ifølge legene var hjerteinfarkt-nivå, var ikke uvanlig.

– Jeg ble bare sykere og sykere, uten at det ble tatt på alvor, og datteren min visste ikke engang om det var jeg eller noen andre som skulle hente i barnehagen, sier Tanja.

Nav tar selvkritikk og innrømmer at regelverket er komplisert og vanskelig å forstå. Les hele svaret nederst i saken.

Gnisten ble tent

Så ble det oppdaget at hun har ME – en sykdom som er forbundet med langvarige utmattelser.  

På det verste klarte hun ikke å reise seg opp for å gå på do uten å besvime. Så ble det tent en gnist.

 – Jeg gikk fra knapt å orke å sette på vasken hjemme, til å kunne bidra og tjene litt penger. Det virket også som om Nav gjorde det de skulle, sier Tanja. 

Samtidig som hun jobbet deltid i Grefsen kirkes barnehage i 2024, så hun at Nav trakk henne i uføretrygd for hver måned.

Utbetalingene som hadde beløpet seg til drøyt 27.000 kroner før skatt, ble mindre og mindre. Da året var omme, hadde Nav trukket 48.492 kroner i trygden.  

– Jeg levde i troen om at alt var i orden. At Nav justerte trygden min i takt med at jeg hadde en biinntekt fra barnehagen, forsterket det inntrykket, sier hun.

Tjente mer enn fribeløpet

Hvorfor krever Nav et så stort beløp fra Tanja? Tjener du mer enn inntektsgrensen som uføretrygdet, uten å melde ifra, risikerer du også en regning fra Nav.

Det er nemlig en grense for hvor mye uføre kan ha i inntekt før utbetalingen av uføretrygden blir redusert. Dette kalles fribeløp.

Grensen på fribeløpet er 0,4 G (grunnbeløpet i folketrygden). Det betyr at uføre som Tanja kan tjene 52.064 kroner i året uten at uføretrygden blir mindre.

I 2024 tjente Tanja langt over det. 139.703 kroner er summen hun har notert etter skatt.

– Jeg visste ikke hva jeg orket av jobbing og tok det fra uke til uke, sier 55-åringen.

Hver gang kontrakten ble forlenget, var det for en måned av gangen. Hun jobbet deltid. Ikke mindre enn 20 prosent, men aldri mer enn 60 prosent. ME-sykdommen og energinivået var for lavt til at hun var i stand til mer.

– Jeg stolte på at det Nav gjorde med trekket mitt var riktig, men i ettertid var det selvsagt dumt. Jeg skulle ha meldt inn det jeg forventet å tjene, sier Tanja. 

Går i minus

Nav innvilget henne 100 prosent uføretrygd i 2017. Da fastsatte Nav også det som heter kompensasjonsgrad.

Det betyr følgende: For hver hundrelapp Tanja tjener over inntektsgrensen på 0,4 G, trekkes hun 112,79 kroner i uføretrygd fra Nav.

Tanja taper derfor penger på å stå i jobb. Hun beholder hundrelappen i lønn, men går likevel i minus fordi kompensasjonsgraden gir et trygdetrekk på 112,79 kroner per hundrelapp. 

– Jeg forstår ikke hvorfor kompensasjonsgraden min er så høy. Jeg var selvstendig næringsdrivende før jeg ble ufør, bedriften gikk bra og hadde et overskudd hvert år, men jeg tok ut lite i lønn, forklarer hun.

Alle uføre har en egen kompensasjonsgrad som bestemmer hvor mye det skal trekkes i uføretrygda. Det er inntekten før uførhet som bestemmer hvor mye trygden reduseres når du tjener over fribeløpet på 0,4 G.

Føler seg lurt

I brevene fra Nav blir hun gjort oppmerksom på «at det alltid vil lønne seg å jobbe fordi inntekt og uføretrygd vil være høyere enn uføretrygd alene».

Det viser seg ikke å stemme. Jobbingen har gjort Tanja til et gjeldsoffer. Nå tør hun ikke engang å røre et lønnet arbeid. Det er altfor risikabelt.

– Når du hele tiden får beskjed om at det lønner seg å jobbe, vil du jo gjerne prøve, forklarer hun.

– Kravet fra Nav betyr at jeg må betale tilbake alt jeg har tjent. Da lønner det seg definitivt ikke å jobbe, føyer Tanja til.

Adventstiden med familien alle lysene i mørketida ble redningen for Tanja.

– Hvordan jeg hadde reagert dersom kravet kom i januar, vet jeg ikke, men da hadde jeg nok hatt det tyngre, sier hun.

Tok opp Nav-samtaler

Nav-kravet på drøyt 81.000 kroner og det hun ble fortalt – nemlig at det uansett ville lønne seg å jobbe – står i motsetning til hverandre. 55-åringen føler seg lurt. 

Dersom Nav hadde justert seg etter hvor mye Tanja tjente i 2024, skulle hun ha blitt trukket 6.750 kroner mer i trygd hver eneste måned.

Det gjorde ikke Nav. I stedet ble hele beløpet for hvor mye hun skyldte etaten – 81.492 kroner – sendt som ett krav i posten.

Etter at hun fikk etteroppgjøret og kravet om tilbakebetalingen, har hun spurt to Nav-ansatte – uavhengig av hverandre – om det lønner seg for henne å jobbe. 

Svaret var like mye entydig som det var overraskende: «Nei, for deg gjør det ikke det».

Tanja har tatt opp begge samtalene på mobiltelefon for å kunne dokumentere dette overfor Nav.

– Jeg tok det som en innrømmelse fra Nav og føler at jeg er blitt feilinformert, sier 55-åringen. 

Frykter for nytt oppgjør

Hun synes systemet ikke bare er urettferdig, men også demotiverende og diskriminerende for uføre som ønsker å bidra i arbeidslivet. 

– Det er vanskelig å oppnå bedre livskvalitet, både fysisk og psykisk, slik systemet fungerer, mener hun.

Tanja har gitt beskjed til Nav om at hun vil klage på vedtaket om å betale tilbake det hun skal ha fått for mye i uføretrygd.  

55-åringen frykter konsekvensene av inntektsåret 2025. Restoppgjøret kommer høsten 2026.

– Det vil trolig bli verre enn kravet jeg fikk nå, sier hun.

– Jeg har tjent mer – et sted mellom 17.000 til 20.000 kroner etter skatt i måneden – og må bare sette min lit til at Nav har gjort en feil. Jeg lever i håpet, sier Thorsen, som heldigvis har en familie å støtte seg til – en mann og tre barn på 31, 27 og 18 år.

Glede og mening

Opptakten til jobbingen i barnehagen begynte med frivillighet. Tanja meldte seg til tjeneste etter å ha blitt valgt inn i menighetsrådet i Grefsen kirke.

I tre år har hun blant annet hatt ansvaret for kirkens julemesse. Det å få en ekstrajobb ga både glede og mening.

– Jøss, jeg klarer det, tenkte jeg. Det var gøy å ha kontakt med andre. Vite at du har arbeidsoppgaver som venter på deg. Spise lunsj med folk. Det er noe annet enn å være hjemme, føle seg utmattet og være for sliten til å vaske tøy, forklarer hun.

Folkene i Grefsen kirke, både de som jobber der og er frivillige, knakk nesten like mye sammen som Tanja av beskjeden fra Nav.

– Alle er så hyggelige, og jeg setter voldsomt stor pris på mangfoldet og samholdet der. Det gir meg livsglede, sier hun.

Enklere regelverk

Tanja har spurt Nav om å få en forklaring på vedtaket.

– Jeg får bare masse tall i retur. Du må være matematiker for å forstå de regnestykkene, hevder hun.

Regelverket som Nav forvalter – folketrygdloven – er blitt kritisert for å være en uoversiktlig labyrint av paragrafer, forskrifter og unntak.

– Det går også utover brukerne, mener Tanja, som synes det er vanskelig å skrive en velformulert klage og sette seg inn i juridiske detaljer.

– Hva skal jeg klage på? Og hva skal jeg skrive i klagen? Hvilke dokumenter skal jeg sende inn? Det er ikke enkelt å vite.

Tanja ønsker seg et kortere og enklere regelverk – ikke en hverdag der inntrykket er at saker behandles på samlebånd, mennesker blir redusert til papirer og saksbehandlingen er altfor rigid og treg.

Fribeløpet øker

55-åringen vet fremdeles ikke hvorfor hun har så høy kompensasjonsgrad.

– Jeg har prøvd å spørre, men svarene er for meg helt uforståelige, sier hun.

Før Tanja ble ME-syk og uføretrygdet, drev hun en frisørsalong i over 20 år og elsket å jobbe. Hun sier selv at hun var et arbeidsjern.

– Etter at vedtaket fra Nav kom, klarer jeg ikke å jobbe lenger. Ikke har jeg råd til det heller, sier hun.

Et ørlite håp meldte seg i neste års statsbudsjett. Fra 1. oktober 2026 vil fribeløpet øke fra 0,4G til 1G. Det er på 130.160 kroner.

– I første omgang vil jeg begrense restarbeidsevnen til frivillighet. Så får vi se. Det er en glede i seg selv å jobbe med så mange fine folk, sier Tanja Thorsen.

Dette svarer Nav

Ida Aabel Kristiansen, avdelingsdirektør i Nav arbeid og ytelser, tar selvkritikk og sier at «regelverket er komplisert og vanskelig å forstå».

– Vi jobber kontinuerlig med forbedring av informasjon til de uføre, både med endringer i brev og i digitale flater, skriver hun i en e-post til FriFagbevegelse.

Ifølge Kristiansen har Nav stor forståelse for at det er en vanskelig situasjon å måtte betale tilbake uføretrygden.

– Vi anbefaler at Tanja Helene Thorsen tar kontakt med sitt lokale Nav-kontor og Skatteetaten. Her kan hun få råd og økonomisk veiledning. Det er også mulig å gjøre avtale om en avdragsordning, skriver avdelingsdirektøren i Nav.

 Hun presiserer at datoen for innkreving av beløpet på 81.492 kroner - sju dager før julaften - ligger hos Skatteetaten og ikke Nav.

– Beklager

Kristiansen sier at Nav må følge det regelverket som er gjeldende til enhver tid.

– Har man fått utbetalt for lite eller for mye uføretrygd, gjør Nav et etteroppgjør. Dette skjer hver høst påfølgende år etter at skatteoppgjøret er klart, skriver hun.

Dette etteroppgjøret er en årlig sjekk av inntekten til alle som får uføretrygd. Det kan sammenlignes med skatteoppgjøret, der det hvert år gjøres en avregning for inntekten du hadde året før, opplyser Kristiansen.

– Ved å legge inn forventet inntekt i inntektsplanleggeren, blir utbetalingen av uføretrygd justert fortløpende, og det er på den måten man unngår å måtte betale tilbake, skriver hun.

Til høsten kommer det nye regler fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Da vil inntektsgrensen økes til 1G. 

– Alle vil også få en kompensasjonsgrad på maksimalt 70 prosent, og Tanja Helene Thorsen vil da ikke komme i denne situasjonen, påpeker Kristiansen.

– Slik regelverket er nå, er det dessverre noen få som har en kompensasjonsgrad på over 100 prosent. Vi beklager hvis dette ikke er informert godt nok om, skriver hun.

Lese mer om dette? Seier for uføre: – Dette vil bety svært mye