HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Nazma Akter fra Bangladesh startet selv å jobbe i tekstilindustrien som 11-åring, og begynte å organisere sine kvinnelige kollegaer da hun var 14 år. I en årrekke har hun vært en ledende stemme for tekstilarbeidere både opp mot egne myndigheter og i FN.

p

Millioner av kvinner har ikke blitt hørt selv om seksuell trakassering i arbeidslivet har fått søkelyset det siste året. En av tre land i verden mangler fortsatt lover mot vold og seksuell trakassering på jobb. Senere i juni skal Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen (ILO) vedta en bindende konvensjon for seksuell trakassering i arbeidslivet.

– Det er veldig viktig at ILO vedtar en konvensjon som beskytter mot seksuell trakassering og vold mot kvinner i arbeidslivet. Bangladesh har ingen slik lov i dag. Det kan derfor hjelpe ansatte innenfor tekstilindustrien til å få beskyttelse, sier Nazma Akter til FriFagbevegelse.

De siste dagene har hun vært på besøk i Norge, blant annet hos hjelpeorganisasjonen Care. Tirsdag innledet hun på et frokostmøte i regi av organisasjonen.

Saken fortsetter under bildet.

Nazma Aktar i paneldebatt med Liz Helgesen fra Unio og generalsekretær i Care, Gry Larsen.

Helge Rønning Birkelund

Stort omfang

Seksuell trakassering og vold mot kvinner har et stort omfang i Bangladesh.

– Det er kvinner som jobber på fabrikken og det er menn som sitter i ledelsen. Selvsagt er det et stort problem. De tvinges til å holde trakasseringen hemmelig. Det er for mye å tape på å fortelle om det. Så de forteller det ikke en gang til de nærmeste. Da kan de miste jobben, forteller Nazma.

Og det er menn som det må klages til. Menn som også har makt til å bruke penger som et middel til å utnytte kvinnelige arbeidere.

– Det er et sosialt tabu knyttet til seksuell trakassering og vold mot kvinner. Det er et stigma man ikke kan dele med andre. Det eneste som hjelper er å bryte sosiale barrierer og gjøre kvinnelige arbeidere sterkere, og få slike saker fram i lyset. Å klage til ledelsen hjelper ikke, sier hun.

– Hvor langt vil for eksempel kvinner gå for å få en jobb. Mange av de som arbeider på fabrikken er sårbare, påpeker hun.

Også i fagbevegelsen er det i hovedsak menn som styrer. De kommer ikke fra gulvet, men er jurister og politikere som gjør karrierer. Nazma er opptatt av at fagbevegelsen må rekruttere folk fra gulvet – som seg selv.

Liz Helgesen, en av tre nordiske koordinatorer for fagbevegelsen i årets ILO-forhandlinger, og generalsekretær i Care, Gry Larsen, syntes begge at fagforeningskvinnen fra Bangladesh fortalte en sterk historie.

– Vi må gjøre endringer steg for steg. Blant annet må vi sette søkelyset på kjedenes behandling av de som lager klærne. Hva er den virkelige prisen på det vi kjøper, spurte Liz Helgesen i debatten.

p

Samlet fagbevegelse

En samlet global fagbevegelse ønsker en ILO-standard mot vold og trakassering i arbeidslivet.

I dag står nemlig det store flertallet av verdens arbeidende helt uten beskyttelse. Fagbevegelsen ønsker å endre dette. Under årets ILO-konferanse skal regjeringer, arbeidstaker og arbeidsgiverrepresentanter sluttføres forhandlingene om ILO-standardene.

En ILO-konvensjon, fulgt opp av en anbefaling, vil være den beste måten å bekjempe vold og trakassering globalt, mener fagbevegelsen. En ny ILO-standard kan endre det globale arbeidslivet ved å bidra til beskyttelse for alle som deltar i arbeidslivet, mener de.

– På mange måter dreier deg seg om et instrument som retter seg mot stater, ikke arbeidsgivere. Men alle har et delansvar. På enkelte områder har arbeidsgivere et særansvar. Norsk fagbevegelse håper regjeringen bidrar til å realisere høye ambisjoner i det globale arbeidslivet. Det er vesentlig å finne balanse mellom høye ambisjoner og sjanser for bred implementering. Norsk fagbevegelse ønsker ikke en ILO-konvensjon som er så generell at alle land kan ratifisere den, mener Liz Helgesen.