Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

– Vi venter at styringsrenta forblir på 4,0 prosent i år, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i NHOs Økonomisk overblikk.

Allerede i årets første prognoserapport slår arbeidsgiverforeningen fast at prisveksten er for høy til at Norges Bank finner rom for å kutte i renta.

En styringsrente på 4 prosent tilsier at du må betale over 5 prosent på boliglånet.

Og det er ingen utsikter til at renta skal mye ned de kommende årene, ifølge NHO: Organisasjonen tror bare på ett rentekutt i 2027 og ett i 2028.

For høy prisvekst

Sentralbanken setter renta for at prisveksten skal ligge stabilt på 2 prosent over tid. Når prisene stiger raskere enn dette, settes renta opp.

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste at prisene vi betaler for varer og tjenester her i landet har steget med 3,6 prosent de siste tolv månedene.

Og Teknisk beregningsutvalg (TBU) – den viktigste faktaleverandøren til lønnsoppgjørene hvert år – anslår at prisveksten for 2026 som helhet ender på 3 prosent.

– Samlet sett peker dette mot at rentekuttene skyves ut i tid, heter det i NHOs prognoser.

Også for sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO var pristallene fra SSB overraskende høye.

Men han poengterte overfor FriFagbevegelse at veksten skyldes helt andre forhold enn høy aktivitet i norsk økonomi, som økt husleie, dyrere elbiler og høyere strømpriser.

Renta må ned, selv om inflasjonen er overraskende høy, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.

Jan-Erik Østlie

Og det bør ikke påvirke Norges Banks rentesetting, ifølge Bjørnstad. Hans analyse er fortsatt at renta skal ned i mars. 

– Renta må settes ned fordi arbeidsledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå. Og den høye prisveksten er utenfor Norges Banks kontroll, mener han.

Åpner for økning

Rentekomiteen til Norges Bank samles mot slutten av måneden for å avgjøre hva som skal gjøres med styringsrenta.

Så langt har signalene vært at det kan bli kutt på marsmøtet, men det er lenge siden de signalene kom. Siden den gang har utviklingen fått eksperter og analytikere til å tvile sterkt på rentekutt.

Handelsbanken peker på at pristallene for februar kan gjøre bildet enda dystrere, sett med låntakernes øyne. Renta kan bli satt opp.

De venter at prisveksten fortsatt skal ligge langt over det Norges Bank så langt har lagt til grunn.

– Hvis anslaget vårt viser seg å stemme, vil avviket fra sentralbankens prognose øke ytterligere sammenlignet med januar. Det kan bli utslagsgivende for rentevedtaket – og øker sannsynligheten for at Norges Bank gjør helomvending og faktisk hever styringsrenten på det kommende møtet, skriver sjeføkonom Marius Gonsholt Hov og seniorøkonom Karine Alsvik Nelson en fersk analyse.

Iran-krigen skaper usikkerhet

Sterk vekst i offentlig etterspørsel, eksport og oljeinvesteringer, samt et omslag i privat forbruk, ga veksten i norsk økonomi fart i fjor. Veksten vil trolig fortsette også framover, men det er økt risiko og usikkerhet internasjonalt, ifølge NHO:

Krigen i Ukraina raser på femte året. Og nå skaper det israelsk-amerikanske krigsangrepet på Iran ny økt usikkerhet.

Krigen har allerede ført til uro i finansmarkedene, høyere oljepriser, samt økte forsikringspremier og fraktrater.

– Jo lengre konflikten vedvarer, og jo mer omfattende den blir, jo større blir konsekvensene for global energitilgang og økonomisk aktivitet. En større og mer varig regional krig kan forstyrre både produksjon og frakt av olje, poengterer Dørum.

Rundt 20 prosent av verdens oljeforbruk passerer normalt Hormuzstredet hver dag. Dersom stredet stenges, vil energimarkedene stramme seg til ytterligere. Det vil kunne gi høyere energipriser, økt inflasjon og lavere aktivitetsvekst.