HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Norsk Sykepleierforbund klaget NHO Service og Handel inn for Riksmeklingsmannen for brudd på taushetsplikten etter at meklingen brøt sammen, og sykepleierne gikk ut i streik.

Klagen ble lagt i bero mens konflikten pågikk. Streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd 20. november etter at NHO Service og Handel gikk til lockout.

Nå har altså Riksmekleren konkludert.

– Det er klare holdepunkter for at taushetsplikten i arbeidstvistloven ble brutt ved uttalelsene i pressemeldingen fra NHO Service og Handel i etterkant av meklingsbruddet. Brudd på lovbestemt taushetsplikt under mekling er straffbart, skriver fungerende riksmekler, Kine Steinsvik, i et brev til partene i sykepleierstreiken.

Etter en samlet vurdering har Riksmekleren likevel funnet at den mest hensiktsmessige reaksjonen er - slik saken står - å spille inn et forslag til Arbeids- og sosialdepartementet om en presisering av bestemmelsen i Arbeidstvistlovens paragraf 23, hvor det heter at «enhver som deltar i meklingen, plikter å bevare taushet om det som er fremkommet hvis ikke mekleren tillater offentliggjøring».

• Regjeringen stanser sykepleier-streiken

Pressemelding

Stridens kjerne nå, er en pressemelding fra NHO Service og Handel i etterkant av meklingen, hvor NHO hevder å ha strukket seg langt for å unngå streik.

Samtidig lister NHO opp tre punkter om hva Norsk Sykepleierforbund sa nei til.

NHO bestrider ikke pressemeldingen, men hevder at dette ikke rammes av taushetsplikten.

– Den lovpålagte taushetsplikten omfatter ikke gjengivelse av egne tilbud som fremdeles står ved lag, hevder NHO i tilsvaret til Riksmekleren.

– Det er helt nødvendig at partene kan informere om dette ved inngangen til en konflikt, av hensyn til egne medlemmer og allmennheten som har et berettiget behov for informasjon om hva konflikten handler om, hevdes det videre.

Riksmekleren er ikke enig.

(saken fortsetter under bildet)

Denne pressemeldingen er stridens kjerne.

Helge Rønning Birkelund

– Taushetsplikten i arbeidstvistloven paragraf 23 omfatter også opplysninger om en parts egne krav eller tilbud framsatt under mekling. Dette gjelder uavhengig av om tilbud eller krav står ved lag etter meklingsbrudd. Riksmekleren konstaterer at NHO Service og Handel i sitt svarbrev tar til orde for et annet syn på rekkevidden av den lovbestemte taushetsplikten, heter det i brevet til partene. Og konklusjoner er altså at det er klare holdepunkter for at taushetsplikten ble brutt ved uttalelsene i pressemeldingen.

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, sier det var viktig for for forbundet at Riksmekleren var klar i denne saken:

– Det er bra Riksmekleren tar dette på så stort alvor, samtidig som det er trist at en så stor aktør som NHO ikke kan - eller vil - følge spillereglene, sier By til FriFagbevegelse.

Hun mener bruddet på taushetsplikten under meklingen mellom NSF og NHO Handel og Service var et av flere forhold som vanskeliggjorde dialogen mellom partene.

– Det ble også gitt feilaktige opplysninger til offentligheten underveis om hva innholdet i tilbudet var, det ble vi også nødt til å påpeke. Men vi forstår at det ikke er Riksmeklerens oppgave å rydde opp i dette, legger hun til.

– Bruddet på taushetsplikten handler derimot om selve meklingsprosessen og den viktige funksjonen taushetsplikten har i dette. Derfor er det viktig at det nå kommer en klargjøring fra Riksmekleren etter NHO Service og Handels opptreden i denne konflikten. Når det er sagt så er ikke dette noe vi har opplevd som et problem med andre arbeidsgiverorganisasjoner, understreker Eli Gunhild By.

• Følg oss på Facebook

• Få nyhetsbrev fra FriFagbevegelse

Bør presiseres

Riksmekleren poengterer at taushetsplikten fyller en svært viktig funksjon i meklingsprosessen.

– Det er vesentlig for meklingsarbeidet at partene kan stole på at det som framkommer under meklingen ikke blir kjent. En avgjørende faktor for å lykkes i prosessen er at ulike spørsmål og løsningsalternativer kan drøftes under forskjellige forutsetninger i full fortrolighet mellom partene og mekleren. Lekkasjer under meklingen en pågående mekling kan også skade det interne forholdet mellom forhandlingsleder og egen delegasjon, hevder Riksmekleren.

Det er en presisering om dette som Riksmekleren nå ber Arbeids- og sosialdepartementet bør komme med, med påfølgende høring. Hun mener siden NHOs tilsvar viser at det «tilsynelatende hersker usikkerhet rundt dette fra sentrale aktører bør vurderes om taushetspliktbestemmelsen bør presiseres ytterligere gjennom en klargjøring av ordlyden, eventuelt om det bør gis føringer for tolkninger i form av etterarbeider.

Det poengteres også at det til tross for at brudd på taushetsplikten ved pågående meklinger forefinnes, har det knapt har vært en politianmeldelse av enkeltpersoner. I praksis er det vanskelig for Riksmekleren å finne ut hvem informasjon konkret stammer fra. Det reises derfor spørsmål om andre sanksjonsformer kan tenkes å ha større preventiv effekt, eventuelt til erstatning for det alminnelige straffeansvaret. Blant annet kan en administrativ sanksjonsadgang være aktuelt.

Riksmekleren ber de sentrale partene i arbeidslivet redegjøre for sitt syn på rekkevidden av taushetsplikten, og om de er enig i forslaget om å klargjøre bestemmelsen ytterligere.

• Unio utfordrer frontfagsmodellen etter sykepleierstreiken

• – NHOs bruk av lockout tar i praksis streikeretten fra sykepleierne

• Denne lockouten endret spillereglene i norsk arbeidsliv