Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

– Det er veldig mye oppmerksomhet om renta og altfor lite oppmerksomhet om reallønna, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til FriFagbevegelse.

Når han slipper Økonomisk overblikk med årets siste prognoser torsdag formiddag, er det blant annet med en forventning om at Norges Bank bare kommer til å kutte styringsrenta bare én gang i 2026.

Og hvis det ikke skjer endringer som påvirker forutsetningene hel grunnleggende, blir det bare ett fattig kutt også året etter.

«Høyere prisvekst eller økt arbeidsledighet kan trekke renteutsiktene henholdsvis oppover eller nedover», skriver NHO i rapporten.

Det er dårlig nytt for deg som tok opp et stort boliglån da renta var lav og som i dag sliter med å dekke gjeldsutgiftene etter den heseblesende rentegaloppen vi var vitne til, etter pandemien.

Riktignok har sentralbanken kuttet styringsrenta to ganger siden toppen, men rentenivået er fortsatt på sitt høyeste på nesten 20 år.

Mot solid lønnsvekst

Dørum poengterer at de to siste lønnsoppgjørene har vært så rause, at reallønnsveksten mer enn kompenserer for kostnaden ved det rentekuttet som ikke kommer.

– Vi har fått en økning i reallønna på 4 prosent de siste to årene. Det har mye mer å si for folks kjøpekraft enn et rentekutt på 0,25 prosentpoeng. Slik lønnsveksten ser ut til å bli neste år, kan vi dessuten se fram til en reallønnsvekst på over 5 prosent over tre år. Det er mye, sier han.

Som en av de viktigste partene norsk arbeidsliv, er NHO med på å bestemme lønnsdannelsen her i landet. Organisasjonen kommer derfor ikke med egne prognoser for lønnsvekst.

Dørum baserer seg blant annet på sentralbankens prognoser, Norges Banks forventningsundersøkelser og tilbakemeldingene fra egne medlemsbedrifter.

Der er signalene solid lønnsvekst også neste år – med en reallønnsvekst som trolig strekker seg opp mot 1,3 prosent.

Reallønna er det du sitter igjen med å bruke på deg selv og familien etter at prisveksten har tatt sitt. Og når du trekker fra utgiftene til å betjene gjeldsrentene, sitter du igjen med det som kalles disponibel reallønn.

Inflasjonen over målet

– De som er veldig irritert på renta, kunne vært mer opptatt med å få inflasjonen ned, sier Dørum.

Prisveksten kom nemlig inn på 3 prosent denne uka. Det godt over målet som Norges Banke skal føre pengepolitikken etter.

Styringsrenta og pengepolitikken skal medvirke til at inflasjonen ligger på 2 prosent i et langsiktig perspektiv

Til forskjell fra tidligere, er det nå i større grad innenlandske forhold som driver prisveksten opp, ifølge Dørum.

Når gode lønnsoppgjør, større etterspørsel og økt kjøpekraft setter fart i økonomien og legger press på prisnivået – tar det lengre tid å få prisveksten ned.

– Vi, og alle andre, tror at prisveksten skal ned framover. Det er helt tydelig at den første mila gikk ganske fort, men så har det vært atskillig tråere det siste året, sier Dørum.

Han sikter til at de første sjumilsstegene ned fra inflasjonstoppen gikk relativt raskt, før fallet i prisveksten flatet ut da den kom ned mot 3 prosent.

Stor usikkerhet

Det kommer til å gå passe godt i norsk økonomi også neste år, ifølge NHO. Men usikkerheten rundt internasjonale forhold er større enn på lenge. Det kan spille inn på norsk økonomi.

– Det er veldig usikre tider, for å si det forsiktig. Det var det også i fjor, men vi var kanskje bare ikke klar over hvor usikre tidene var. Til tross for at vi har gjennomlevd et år med veldig store endringer, så har utviklingen vært ganske nær de anslagene vi hadde for et år siden, sier Dørum.

– Når det har gått bedre enn ventet i år, så kan det jo gå dårligere enn vi venter neste år, sier han.

Veksten i norsk økonomi kommer til å nå en topp på 2 prosent i 2026, før den avtar forsiktig i årene etter, ifølge rapporten.

Ser vi på fastlandsøkonomien isolert, kommer veksttoppen først i 2027, da på 2,1 prosent.

Og at forbruket øker, er godt nytt for norsk økonomi. Det private forbruket tilsvarer om lag halvparten av Fastlands-BNP – den samlede verdiskapingen i norsk økonomi når olje- og gassvirksomhet, rørtransport og utenriks sjøfart holdes utenfor.