Martin Næss Kristiansen

Dagsavisen

Vi lever i såkalt dyrtid, blant annet påvirket av høye renter og økte levekostnader.

Til tross for noe nedgang lever rundt ti prosent av den norske befolkningen, og rundt ti prosent av norske barn, i en husholdning med såkalt vedvarende lavinntekt, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Samtidig ble det utbetalt nær 9,8 millioner kroner i sosialhjelp til 152.645 personer over hele landet i fjor, viser SSB-tallene – en klar økning fra de siste årene.

Noen av dem har behov for å få sosialhjelpen fra Nav utbetalt som nødhjelp.

– Nødhjelp skal gis raskt, nettopp for å dekke akutte behov, sier avdelingsdirektør Jan Erik Grundtjernlien i Nav.

Nødhjelp i en akutt situasjon

Men fullt så enkelt er det nok ikke. Nødhjelp utgjør bare en liten andel av det som utbetales av økonomisk sosialhjelp i Norge hvert år. Og hver enkelt søknad vurderes individuelt.

Vi snakker her ikke om uføretrygd og heller ikke om arbeidsavklaringspenger. Økonomisk sosialhjelp, en periodisk stønad til blant annet nødvendige levekostnader og livsopphold, er noe alle med lovlig opphold i Norge kan søke om.

Alle kan også få nødhjelp, ifølge loven:

«Med nødssituasjon menes tilfeller der tjenestemottaker ikke har det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det. Hvorfor situasjonen har oppstått, er uten betydning», heter det i rundskriv til lov om sosiale tjenester i Nav.

«Når alle andre inntektsmuligheter er utnyttet fullt ut, men ikke strekker til, kan du ha rett til økonomisk sosialhjelp. Andre inntektsmuligheter kan være inntektsgivende arbeid, egne midler og andre økonomiske rettigheter», opplyser Nav på sine nettsider.

Når behovet for hjelp er akutt og livsnødvendig, er sosialhjelpen kategorisert som nødhjelp. Noen ganger fordi søkeren har bedt om det selv, andre ganger fordi saksbehandleren hos Nav lokalt har vurdert at hjelpen må komme raskt.

Nav: – Årsak er uten betydning

Dagsavisen har bedt Nav sentralt om å svare konkret på en rekke spørsmål som kan definere hva nødhjelp er, hva som er kravene og hvor raskt utbetalingen kommer. Men ikke alle sitter i samme båt, selv om den er på vei ned.

– Hva er kriteriene for å få nødhjelp og hvor fort skal det gå å få denne hjelpen?

Svaret fra Nav: «Personer som er i en nødssituasjon og som mangler penger til det mest nødvendige, og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det, kan ha rett til nødhjelp. Dette kan være stønad til mat og andre nødvendige utgifter, eller regninger som må betales for å unngå at nødvendige tjenester, som strøm, blir stoppet. Hvorfor situasjonen har oppstått, er uten betydning. Søknader om nødhjelp skal vurderes og behandles raskt, helst samme dag».

Vi vil vite om man får støtte til enkeltutgifter eller om nødhjelpen består av faste satser.

Svaret er at «sosiale tjenester, herunder økonomisk sosialhjelp, er en kommunal tjeneste i Nav-kontoret, som har både rett og plikt til å bruke skjønn når de bestemmer hvor mye hjelp du skal få. Hver sak skal vurderes individuelt. Dette gjelder for alle Nav-kontor i alle kommuner».

Ettersom søknader skal rettes til de kommunale Nav-kontorene, som både vurderer søknaden og eventuelt utbetaler stønaden, blir vi bedt om å kontakte hvert enkelt kommunale Nav-kontor for å få vite mer om lokal praksis for behandling av søknader om sosial- og nødhjelp.

Merk søknaden som nødhjelp

Men kan hende finnes det nasjonale, felles kjøreregler for akkurat det vi nå skal spørre om? Vi prøver:

– Hvis man mottar regelmessig sosialhjelp – hva kan være eksempler på hva som diskvalifiserer til å få nødhjelp?

Svaret fra Nav: «Alle kan søke økonomisk sosialhjelp hvis de mangler penger til å forsørge seg selv eller er i en nødssituasjon, og alle har rett til en konkret og individuell vurdering av søknaden sin. Nav-kontoret vurderer saken ut fra søkerens behov og livssituasjon på søknadstidspunktet».

Nav oppgir på sine nettsider at man ved søknad om nødhjelp skal bruke søknadsskjema for sosialhjelp.

– Bør søknaden merkes som nødhjelp?

Svaret fra Nav: «Når man fyller ut søknadsskjema for sosialhjelp, bør man spesifisere at det gjelder nødhjelp. Dette vil hjelpe Nav-kontoret med å fange opp søknaden raskt. Nav-kontoret skal, uavhengig av om søknaden er merket med nødhjelp eller ikke, sørge for å identifisere og avdekke søkerens hjelpebehov og om vedkommende er i en nødssituasjon».

Nav-topp: – Ikke krav om å selge eiendeler

I rundskriv til lov om sosiale tjenester i Nav, kan vi lese under punkt 4.18.1.6, angående hjelp i en nødssituasjon:

Vi føler oss ennå ikke helt kloke. For hva defineres helt konkret som «det mest nødvendige» og hva innebærer det å «stå kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det»?

Avdelingsdirektør Jan Erik Grundtjernlien i Nav forsøker å svare:

– Hva som er nødvendig hjelp, vil variere og må vurderes ut fra den enkeltes situasjon. Nav-kontoret må kartlegge behovet og konkret vurdere hva som er mest nødvendig for brukeren i den akutte situasjonen som har oppstått. Hjelp som er begrenset til det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager, sier han, og forklarer mer generelt:

– Sosialhjelp er en behovsbasert ytelse. Hver søknad om sosialhjelp, inkludert nødhjelp, må vurderes konkret og individuelt. Nav-kontoret må ta hensyn til personens situasjon og behov når de beslutter om, og hvor mye, stønad som skal gis. Saksbehandlingstiden skal være forsvarlig. Hvor raskt søknaden behandles er en del av den konkrete vurderingen – dette avhenger av den enkeltes situasjon og behov, sier Grundtjernlien.

– Hva kan man for eksempel få beskjed om å selge før man får nødhjelp (eller sosialhjelp)?

– Det er ikke krav om at folk må selge eiendeler for å motta nødhjelp. Det er ikke et krav om det for å løse en vanskelig økonomisk situasjon her og nå. Nødhjelp skal gis raskt, nettopp for å dekke akutte behov, svarer han, og fortsetter:

– Vi kan ikke gi konkrete eksempler og gå i detalj om hvilke situasjoner som utløser retten til nødhjelp, hvordan nødhjelp blir vurdert og hva som kan bli innvilget, sier Grundtjernlien, men legger til:

– Økonomisk sosialhjelp er en kommunal tjeneste og kommunen har derfor ansvar for å sørge for at personer som har havnet i en nødssituasjon får nødvendig hjelp.

Avdelingsdirektøren viser deretter til veileder om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven.

Økt nødhjelp i de store byene

Også tallene som viser omfanget av og behovet for nødhjelp, er det hver enkelt kommune som sitter på, får vi opplyst fra Nav og SSB. For å få et visst bilde på utviklingen innenfor nødhjelp, har vi bedt om tall fra de fem største bykommunene i landet.

Vi spurte om følgende:

* Hvor mange søkere og hvor mange søknader ble registrert i kommunen i 2023 og hittil i år samt i 2019?

* Hvor mye penger ble utbetalt som nødhjelp i 2023 og hittil i år samt i 2019?

* Hvem er de som søker – finnes det tall på hvor mange av de som allerede mottar økonomisk sosialhjelp og ikke, og hvordan antallet her har utviklet seg?

Talloversikten vi fikk fra Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand varierer i innhold, men gir alle likevel et bilde på utviklingen.

– De som søker om nødhjelp er svært ofte personer som allerede er i kontakt med Nav og mottar sosialhjelp eller en trygdeytelse. Søkere om nødhjelp har enten ikke klart å disponere sine inntekter slik at de klarer seg selv fram til neste utbetaling, eller de har hatt uforutsette utgifter som gjør at de står uten midler, sier kommunikasjonsrådgiver Vigdis By i Stavanger kommune.

I deres oversikt er det et høyt antall saker sammenliknet med hvor mange som faktisk har fått innvilget nødhjelp.

– Det har sammenheng med at mange søker om både nødhjelp og ordinær sosialhjelp samtidig, at Nav behandler ordinær søknad raskt og derfor avslår nødhjelp, forklarer By.

Kristiansand på sin side, ser en tendens til at de som mottar nødhjelp i stadig mindre grad har mottatt ordinær sosialhjelp i foregående måned(er). Det baserer de på tall fra de tre sommermånedene og de som mottok nødhjelp i august, opplyser Nav-leder Heidy Døsvik til Dagsavisen.