Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

– Med ett fortsatt stramt arbeidsmarked og høy lønnsomhet i den konkurranseutsatte industrien som setter malen for lønnsveksten i Norge, er det gode utsikter til fortsatt sterk reallønnsvekst, konkluderer Nordea-økonomene i prognoserapporten som ble sluppet onsdag morgen.

Etter flere år med svak og tidvis negativ utvikling i kjøpekraften, fikk lønnstakere rekordmye mer å rutte med i fjor, ifølge rapporten.

Nordea Markets mener forholde ligger til rette for at den tendensen kommer til å fortsette også i år og i overskuelig framtid.

Prisveksten skal holde seg over Norges Banks mål for rentesettingen, og vil ligge på mellom 3 og 2,5 prosent fram mot utgangen av 2027. I samme periode skal lønnsveksten holde seg over 4 prosent.

Mer til forbruk

Reallønnsveksten er det du reelt sitter igjen med til det daglige forbruket, siden prisveksten spiser opp deler av lønnsvekstens verdi. 

Får du utbetalt en månedslønn på 30.000 kroner i dag, vil du reelt sett ha fått mellom 570 og 450 kroner mer å rutte med i måneden, hvis reallønnsveksten ender på mellom 1,9 og 1,5 prosent.

– Flere forhold bidrar til at norsk økonomi nå går bedre. Økt kjøpekraft blant husholdningene og dermed økt privat konsum, er den viktigste grunnen, poengterer seniorstrateg Sara Midtgaard og sjeføkonom Kjetil Olsen.

Anslagene ligger godt over forventningene Norges Bank legger til grunn for sin renteprognose: 4,1 prosent neste år og 3,6 prosent i 2027.

Men de to økonomene heller kaldt vann i blodet på mange. For høy lønnsvekst og økt konsum, fører uunngåelig til kjappere prisvekst.

Lønn: 800.000 kroner – dette er inntekten barnefamilien trenger for å ha nok

Bare ett rentekutt

Sterk vekst, lav arbeidsledighet og høy prisvekst vil forhindre sentralbanksjef Ida Wolden Bache fra å annonsere flere enn ett rentekutt til de neste to årene, mener de.

– Gjeldsveksten er på vei opp og boligprisene stiger. Når i tillegg finanspolitikken nokså strukturelt stimulerer økonomien, er det langt fra opplagt at dagens rentenivå er veldig mye høyere enn et nøytralt nivå, skriver Midtgaard og Olsen.

Dessuten utgjør historisk lav lønnsandel i den konkurranseutsatte industrien «en klar oppsiderisiko til lønnsveksten», mener Nordea Markets.

– Vi tror Norges Bank kun gjennomfører ett av sine varslede rentekutt i år og at den videre rentenedgangen stopper etter det, er konklusjonen om utsiktene mot utgangen av 2027.

Prognosen skiller seg fra forventningene Danske Bank legger for dagen i en analyse onsdag morgen. Sjeføkonom Frank Jullum tror på to rentekutt til i år. Ett i september og ett i desember.

– Dette er på linje med Norges Bank. Vi venter også at vi får tre rentekutt til neste år, sier han til E24.

Kakestykket blir mindre

Kollektive lønnsoppgjør basert på frontfagsmodellen skal sørge for at arbeidstakerne får sin rettmessige del av kaka, samtidig som lønnsveksten ikke svekker konkurransekraften til industrien. Derfor forhandler industrien først og legger føringer for lønnsveksten i den øvrige delen av arbeidslivet.

Det har gjennom en årrekke bidratt til stabil og forsvarlig lønnsvekst

Nordea Markets peker imidlertid på at den delen av et selskaps verdi som går til lønn til de ansatte i industrien, har falt fra 87 prosent i 2019 til rundt 73 prosent i 2024.

Det er godt under gjennomsnittet de siste 20 årene og det laveste nivået som er målt. Hovedårsaken synes å være den kraftige kronesvekkelsen de siste årene.

– Når lønnsandelen faller, betyr det at arbeidstakernes stykke av kaka krymper. Det vil kunne gi et vedvarende press for å ta igjen det tapte i senere oppgjør, skriver Olsen og Midtgaard i en analyse.