«Nordmenns bekymringer»
Hva bekymrer nordmenn mest og minst?
Nordmenn er mest bekymret for at eldreomsorgen ikke skal bli bra nok.
ANB-arkiv
kjell.werner@anb.no
Forskningsstiftelsen Fafo har fått Respons til å stille spørsmål rundt denne problemstillingen. Svarene bør interessere folk flest og ikke minst strategene i de politiske partiene. Seks av ti er bekymret for at vi ikke vil ha nok penger til en god eldreomsorg i framtiden. Litt over halvparten frykter at vi ikke skal ha økonomi til å sikre eldre en anstendig levestandard.
Minst bekymret er Ola og Kari for at vi ikke skal ha råd til et godt utdanningssystem. Det er også ganske få som er redd for at innvandrere skal belaste velferdsstaten for mye. Det siste er nok overraskende for mange. Drøyt halvparten av oss er bekymret for klimaendringene, men her er det store forskjeller mellom ung og gammel. Forskjellene følger også partiskiller. Kvinner er gjennomgående mer bekymret enn menn. Det har ikke Fafo-forskerne noe godt svar på.
Bare ni prosent av oss er bekymret for å miste jobben, men 30 prosent tror at ny teknologi vil føre til tap av arbeidsplasser generelt. Ny teknologi er tydeligvis ikke så skremmende. Tvert imot, for fire av ti tror teknologien vil gjøre jobbene mer spennende og enklere å utføre. Vi føler oss fristet til å sitere Sveriges statsminister, sosialdemokraten Stefan Löfven, som stadig gjør et poeng av at han ikke frykter ny teknologi, men gammel. For å gjøre bildet mer komplett tar vi med at 53 prosent av den norske befolkningen frykter at de økonomiske forskjellene vil øke. Høyres velgere har minst frykt for økonomisk ulikhet.
Det vil selvsagt være delte meninger om vi nordmenn bekymrer oss for mye eller for lite. «På noen områder er bekymringsgraden uventet liten, gitt den offentlige oppmerksomheten utfordringene får», skriver daglig leder Tone Fløtten og forskningssjef Sissel C. Trygstad i Fafo i en debatt-artikkel. De hadde ventet seg større bekymring for klimaendringene og er overrasket over at så få er bekymret for innvandringens betydning for velferdsstaten.
På den annen side hører det med til historien at nordmenn nylig ble kåret til verdens tredje lykkeligste folk, bare slått av dansker og finner. For to år siden var nordmenn på toppen av denne internasjonale rankinglista. Skåret i gleden er altså bekymringer. Den generelt lave graden av bekymring kan være et utslag av resignasjon. Vi tolker det heller som et uttrykk for optimismen og at troen på politiske løsninger og teknologiske gjennombrudd er stor.
Det største faresignalet er økende forskjeller, både i Norge og ikke minst ellers i verden. Effektive klimatiltak må ikke true arbeidsplasser og velferd. De gule vestene i Frankrike bør skremme. Den norske samfunnsmodellen er en del av løsningen.
