NTB

I februar ble det kjent at regjeringen kjøper 54 stridsvogner av typen Leopard 2 fra Tyskland. Kontrakten inneholdt en opsjon om å kjøpe 18 ekstra stridsvogner på et senere tidspunkt, med frist 30. juni, skriver NTB.

Den opsjonen takket regjeringen nei til.

Major Bjørnar M. Bjørningstad ved Forsvarets våpenskole mener det operative behovet var på 84 stridsvogner – 28 per bataljon – og er skuffet over at regjeringen bare endte opp med 54.

– Når vi gjennomfører anskaffelser, må vi sørge for å dekke det operative behovet. Hvis ikke står hele anskaffelsen på spill, skriver han i en kronikk i Forsvarets forum onsdag.

Han etterlyser mer myndighet for Forsvaret i saker om materiellanskaffelser.

– Forsvaret må få større påvirkning på investeringer, og det må være større fleksibilitet i prosjektstyringen. For å gi raskere investeringsløp, større handlingsrom, unngå feilinvestering og for å realisere det operative behovet i materiellprosjekter.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) begrunnet avgjørelsen med å kjøpe 54 fremfor 72 stridsvogner, med større investeringer i luftvern og langtrekkende presisjonsild.

NOF støtter Bjørningstad

– NOF støtter i stort de vurderinger som Bjørningstad gjør. Nemlig at Norge trenger stridsvogner i tilstrekkelig antall, og kombinert med andre kapasiteter som gir en helhet, skriver Torbjørn Bongo, forbundsleder i Norsk offisers- og spesialistforbund til FriFagbevegelse.

NOF var glad for at Regjeringen besluttet å anskaffe nye stridsvogner, men samtidig skuffet over at man ikke valgte å innløse opsjonen på 18 stridsvogner, opplyser Bongo.

Han mener 72 stridsvogner hadde vært en riktig investering i en alvorlig tid. 

Bongo har imidlertid ikke gitt opp håpet om flere stridsvogner:

– Samtidig så regner vi med at siste ord ikke er sagt i debatten om antall stridsvogner, skriver han til FriFagbevegelse.