NTB

Det er 23 år siden forrige opplæringslov, og det har vært mange reformer og lovendringer som har stykket opp loven. Torsdag legger regjeringen fram en ny og oppdatert lov.

Endringene vil gripe inn i hverdagen til over 850.000 elever og 45.000 lærlinger, ifølge kunnskapsminister Guri Melby (V).

– I forslaget vårt blir mye videreført, noe tas ut, og viktige nyvinninger kommer til. Med et klarere språk og mer oversiktlig inndeling vil loven være enklere å finne fram i og forstå, sier Melby.

Elevdemokrati

Dette er noen av endringene i loven:

* Regjeringen vil ta sentrale elevrettigheter inn i opplæringsloven.

* Det skal tas grunnleggende hensyn til hva som er best for elevene. Elever skal bli hørt i alle saker som berører dem.

* Elevene skal selv kunne bestemme hvordan de vil organisere elevdemokrati. Digital stemmegivning er en mulighet som nevnes.

– Hittil har loven bare pekt på elevråd, men vi vet at mange elever har ønsket å organisere elevdemokratiet på andre måter for at flere stemmer skal bli hørt, sier Melby.

Grep mot frafall

Ved å innføre fullføringsrett på videregående håper regjeringen å bidra til at frafallet blir mindre. Elevene skal få opplæring til de har fullført og bestått, og det vil ikke være avgrenset til tre år, slik det er i dag.

Det foreslås også å oppheve tidsavgrensning i retten til påbygging og omvalg. I dag kan elever bare ta påbygg i ett år, og de kan bare velge på nytt én gang.

– Etter mange tiltak siden 2013 ser vi en positiv utvikling, og stadig flere fullfører. Men vi har fremdeles en vei å gå. Med fullføringsretten får fylkeskommuner og skoler et større ansvar for elevene og for å lage bedre tilpasset opplæringsløp helt fra start, sier Melby.

I tillegg vil regjeringen lovfeste rett til rådgiving for lærlinger på samme måte som elever i skolen har. Lovforslaget omfatter også rettigheter for nynorsk- og samiskspråklige elever.