Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

– Den norske modellen har vist seg robust under pandemien. Samarbeidet mellom partene har fungert veldig bra og gjort at vi har løst oppgavene på en bra måte, sa sykehusdirektør Nina Mevold fra Sørlandet sykehus da Fafo presenterte sin rapport om arbeidstakernes medvirkning og medbestemmelse.

Dette er også helt i tråd med erfaringene fra LOs tillitsvalgt panel.

Arbeids- og sosialdepartementet har bestilt og finansiert rapporten Arbeidstakeres medbestemmelse og medvirkning. Rapporten var ikke ment som en oppsummering av situasjonen under pandemien. Men situasjonen det siste året gjorde at det ble naturlig å også ta med dette perspektivet.

Les rapporten: Arbeidstakeres medbestemmelse og medvirkning

Formelle strukturer på plass

Norske arbeidstakere har rett til å ha representasjon i styret hvis det er mer enn 30 ansatte i en bedrift. Hvis bedriften har over 200 ansatte, har bedriften plikt til å gi de ansatte styreplass. Alle bedrifter med over ti ansatte skal ha verneombud. I bedrifter som sysselsetter over 50 ansatte skal det være et arbeidsmiljøutvalg.

FAFO konkluderer med at de formelle strukturene stort sett er på plass, men ikke helt. De konstaterer at bare tre av fire bedrifter som skal ha arbeidsmiljøutvalg, har slike utvalg på plass.

Rundt halvparten av bedriftene i privat sektor hvor det er lovpålagt at de ansatte skal ha styreplass, har det.

Møter aldri ledelsen

– Det er store variasjoner avhengig av bransje og om virksomheten har tariffavtale eller ikke. Styrerepresentasjonen er dobbelt så høy i bedrifter med tariffavtale, enn de uten, sa Fafo-forsker Inger Marie Hagen. Hun mente at det burde diskuteres om det burde kunne settes inn sanksjoner mot bedrifter som ikke følger loven.

De fleste tillitsvalgte har jevnlige møter med ledelsen, men så mange som 15 prosent av de tillitsvalgte oppgir at de så å si aldri har møter med ledelsen, hverken formelt eller uformelt. Det er mindre kontakt mellom de tillitsvalgte og ledelsen hvis selskapet er norsk.

Formålet med partssamarbeidet er to-delt. Det ene er at det øker produktiviteten når de ansatte blir involvert i beslutningene og det skaper mer demokrati på arbeidsplassene.

Husarbeid

Hagen kom med en sammenlikning som skulle være lett å forstå.

– Partssamarbeid kan sammenlignes med husarbeid. Det er hvis det ikke gjøres, at det oppstår problemer som uløste konflikter eller uløst potensiale for økt produktivitet.

Det er mange omstillinger i norsk arbeidsliv. Omtrent halvparten av de ansatte har opplevd store omorganiseringer de siste to årene.

Ved omorganiseringer skal de tillitsvalgte spille en stor rolle slik at de ansattes stemme skal bli hørt, men det skjer ikke alltid.

I Fafo-undersøkelsen kommer det fram at bare tre av fire arbeidstakere har direkte eller gjennom sine tillitsvalgte vært involvert i slike prosesser. 23 prosent har ikke deltatt, men har fått vedtak tredd ned over hodet.

Svekker bedriftsdemokratiet

Fafos konklusjon er at bedriftsdemokratiet står støtt, men at det er noen problemer knyttet til ulike bransjer, og at problemet er større i små bedrifter enn store.

Sissel Trygstad som la fram denne delen av undersøkelsen, pekte på at bedriftsdemokratiet kan svekkes når virksomheter blir splittet opp, skilt ut eller konkurranseutsatt.

Hun trakk også fram økt bruk av bemanningsbyråer og plattformarbeid som måter det er mulig å organisere arbeidslivet på som vil svekke bedriftsdemokratiet.