Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Det viser målingen som Opinion har gjort for FriFagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) i juni. Spriket på 8,3 prosentpoeng er det største mellom Ap og Høyre siden januar 2018.

– Dette er en alarmerende måling for Ap. Partiet sitter med regjeringsmakt og får ansvaret for det som skjer i samfunnet, og prisøkningen er noe som rammer kjøpekraften til folk flest, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, til FriFagbevegelse.

Tredje gang under 20 prosent

Mens Høyre er det klart største partiet med en oppslutning på 28 prosent, må Ap forholde seg til langt dystrere tall. For tredje gang siden oppstarten til Opinion i 2007 får partiet støtte fra mindre enn 20 prosent av velgerne. 19,7 prosent er også en tilbakegang på 3,2 prosentpoeng fra mai.

– Ap vant på å være et styringsparti etter Russlands invasjon i Ukraina, men nå har krigen pågått en stund, og velgerne har begynt å fokusere på hjemlige spørsmål. Det får Ap svi for, tror Bergh.

I aprilmålingen til Opinion var Ap størst, men nå er virkeligheten en helt annen. Så fort snur det.

– Folk skal ha høye forventninger til regjeringa. Det er bra. Så tar vi på alvor at vi må opp fra denne enkeltmålinga, sier Aps partisekretær Kjersti Stenseng.

– At flere kjenner på utrygghet på grunn av krigen i Ukraina, matvaremangel og prisvekst som rammer hele Europa, forstår jeg veldig godt. Regjeringa jobber hver dag med å innfri de forventningene, sier hun.  

Størst opptur av alle

Sammenlignet med valgresultatet i september i fjor, beveger partiene seg i hver sin retning:

Høyre, som gjør sin beste måling siden mai 2020, har forbedret valgresultatet med 7,6 prosentpoeng – fra 20,4 prosent i september 2021 til 28 prosent nå. Ingen andre partier kan vise til lignende opptur.

– Dette er fantastiske tall. Selv om det er lenge til neste valg, gir dette stor motivasjon i sommermånedene. Det er fullt mulig å få et nytt flertall i 2025, sier nestleder Henrik Asheim i Høyre til FriFagbevegelse.  

Ap noterer seg for den største nedturen siden valget. Partiet som hadde en valgstøtte på 26,3 prosent for ni måneder siden, har gått tilbake hele 6,6 prosentpoeng.

– Tiden vil vise om dette er en trend som vedvarer, men tilbakegangen er et svært negativt signal. Ap er ikke forbundet med å være på et så lavt nivå, poengterer valgforskeren.

– Samtidig som Høyre er kjent for å være et styringsparti, sitter ikke partiet med ansvaret nå. Et styringsparti i opposisjon vinner på at den sittende regjeringen blir kritisert av velgerne, sier Bergh.

Saken fortsetter under partibarometeret

Svar på utrygghet

Mens Høyre etter seks målinger i år har et snitt på 26,6 prosent, er snittet til Ap 22,1 prosent.

89 prosent av de som stemte på Høyre ved stortingsvalget i fjor, sier at de ville ha gjort det igjen.

– Vi skal fortsette å finne gode svar på den utryggheten mange føler på med stigende priser og økt rente, sier Henrik Asheim.

– Det viktigste vi gjør akkurat nå er å passe på at boliglånet til folk ikke vokser mer og raskere enn det må. Det er ikke tiden for å bruke mer penger og energi på å sette Norge i revers, føyer han til.

Prioriterer det viktigste først

Ap holder på 59 prosent av velgerne. Det er bare Venstre og Sp som har lavere velgerlojalitet.

Ap lekker først og fremst til gjerdet, altså de som ikke er sikre på hva de ville ha stemt, men også Høyre tar velgere fra partiet til statsminister Jonas Gahr Støre.

– Skal vi sikre trygg styring i urolige tider, vil det kreve tøffe prioriteringer framover. Der noen tenker det vil være populært å ty til kortsiktige løsninger, vil vi alltid ta ansvar og stå for en ansvarlig økonomisk politikk som prioriterer det viktigste først, understreker Stenseng.

Frp på vei oppover

Frps positive trend fortsetter. Oppslutningen på 14,1 prosent er 2,5 prosentpoeng høyere enn ved valget.

– Flere velgere ser at vi er det eneste partiet som tar utfordringene til folk flest og bedrifter på alvor. Det dreier seg om ekstreme prisøkninger på drivstoff, strøm og mat, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

Hun er overbevist om at velgerne er lei av «en handlingslammet regjering som i flere måneder har hatt som standardsvar at de følger situasjonen nøye».

– Det er veldig få som har forståelse for at mange europeiske land nå senker drivstoffavgiftene for å hjelpe befolkningen, mens oljelandet Norge, som har rekordhøye eksportinntekter, visstnok ikke har råd til det samme, sier Frp-lederen.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår Frp å fjerne alle drivstoffavgiftene, halvere matmomsen og ha 50 øre makspris på strøm.

– Jeg tror dessverre ikke at de andre partiene har innsett hvor mange som sliter på grunn av de skyhøye prisene, sier Listhaug.

Fremdeles borgerlig flertall

Flertallet som de rødgrønne har beholdt siden valgseieren i fjor høst, røk på forrige Opinion-måling i mai.

Nå har styrkeforholdet beveget seg litt mer i favør av Høyre, Frp, KrF og Venstre. De fire partiene har til sammen 86 mandater. Det kreves 85 for å få flertall på Stortinget.

Den rødgrønne blokka med Ap, Sp, SV, Rødt og MDG har 83 mandater i mai mot 100 i september i fjor.

SV ser 9-tallet for andre måling på rad, mens KrF tangerer årets svakeste måling fra januar med en oppslutning på 2,8 prosent.

– Dette er et helt elendig resultat for KrF. Hvis dette hadde vært valg nå, ville partiet hatt ett mandat. Det kan virke som om KrF har forsvunnet fra oppmerksomheten til folk, sier Johannes Bergh.