JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kalle Moene i podkasten «Rørsla»:

Økonomiprofessor: – Flau smak i munnen å se at de viktigste jobbene er dårligst betalt

Sykepleieren er like viktig som aluminiumet Norge produserer. Det mener økonomiprofessor Kalle Moene, som tror vi tar med oss mye lærdom fra koronakrisa.
KLAPPER IKKE: Økonomiprofessor Kalle Moene vil ikke klappe på altanen, men vil heller se at lavtlønte får et løft.

KLAPPER IKKE: Økonomiprofessor Kalle Moene vil ikke klappe på altanen, men vil heller se at lavtlønte får et løft.

Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

ida.karine.gullvik@lomedia.no

Prioriteringene vil bli annerledes i årets lønnsoppgjør.

Det tror Kalle Moene, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Det er fordi koronakrisa har avdekket store skjevheter i samfunnet. Tydeligst ser vi det ved at mange samfunnskritiske yrker også er på listen over de lavest lønte, påpeker han.

– Det må være en flau smak i munnen å se at de aller viktigste jobbene, også er de dårligst betalte jobbene, sier Moene til FriFagbevegelse.

Han gjester podkasten Rørsla, og snakker om hvordan Norge vil se ut etter krisa. Hør hele episoden her:

Abonnér på Rørsla der du hører på podkaster!

Sykepleieren er like verdifull som stålet

Kvinneyrkene har tradisjonelt sett blitt lønnet mindre, særlig i helsesektoren, forklarer Moene.

– Det er ikke like lett i helsesektoren å true med streik og konflikt. Det er jo litt dårlig gjort å «straffe» de som innretter livene sine på denne måten, sier han.

Nye tall: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Moene tror offentlig sektor har kommet i skyggen av privat næringsliv under krisa, og at det er det private næringslivet som har vært i fokus når det er snakk om å få Norge til å gå rundt i krisetid.

– Det ser ut som det er mer betingelsesløst de støtteordningene som gis til næringslivet – en slags belønning for ekstra nedbemanning av arbeidskraft. Jeg synes ordningene fra Stortinget viser mindre tillit til lønnstakere enn de gjør til næringslivsledere.

– De som ikke får helt tak i dette kan jo tenke seg hvordan det hadde vært uten et offentlig helsevesen under denne krisen, eller uten et finansdepartement som griper inn, legger han til.

Moene tror krisen minner oss på at det hjelper lite å ha et høyt produksjonsnivå privat sektor, når tingene vi virkelig trenger i krisetid ikke er til salgs:

– Koordinering, helsetiltak, beskyttelse – dette er ting som ikke er til salgs i det frie markedet, sier Moene.

Koronakrisa kan gi mange en oppvekker om at offentlig sektor er viktigere enn hva vi enkelte ganger gjør den til, tror Moene.

«Det er for tidlig allerede nå å avlyse lønnsoppgjøret», skriver Kjell Werner

– Det hjelper ikke hvor mye aluminium du produserer. Verdiskapning avhenger både av offentlig og privat sektor.

Oppfordring til LO

Lønnen til ansatte i samfunnskritiske grupper har fått stor oppmerksomhet denne våren. Moene mener at det er mye enkeltpersoner konkret kan gjøre for å løfte lønnen til denne samfunnsgruppen. Et tiltak er å minne hverandre på forskjellene også etter krisa er over.

– Jeg vil ikke gå ut på altanen og klappe, men heller oppfordre folk til å rette opp den åpenbare skjevheten dette representerer.

Lønnen skal ikke nødvendigvis komme på topp, men den skal mye nærmere gjennomsnittet, peker Moene på. Først da vil forskjellene krisen har avdekket, bli mindre.

– En ser hvor viktig de oppgavene er, og de må også lønnes i samsvar med dette. Det kan LO være med på å gjøre noe med.

Annonse
Annonse