Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Rapporten Don´t buy into occupation avdekker de økonomiske forbindelsene mellom nesten 800 europeiske banker, forsikringsselskaper og pensjonsfond, og 51 selskaper og banker som er involvert i den israelske bosettingsindustrien.

Norske investorer i slike selskaper:

• Oljefondet har aksjer og obligasjoner verdt over 143 milliarder kroner.

• Storebrand har investeringer verdt nesten 10 milliarder kroner.

• DNB har gitt lån og tegningsgarantier på nær 5,5 milliarder kroner.

LO er en del av koalisjonen Don't buy into occupation, som avdekket dette i en ny rapport.

Mange palestinske og europeiske sivilsamfunnsorganisasjoner er med, som Fagforbundet, Handel og Kontor, Fellesforbundet og Norsk Folkehjelp.

Alle bosettingene er ulovlige

Alle de israelske bosettingene på den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem er etablert i strid med folkeretten.

En okkupasjonsmakt skal ikke flytte egen sivilbefolkning til det okkuperte området, ifølge folkeretten, som er reglene for hva som er lov og ikke lov i krig og konflikt.

Likevel bor 700.000 israelere i hele 279 bosettinger og byer for israelere på den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem, opplyser FNs høykommissær for menneskerettigheter i sin siste årsrapport.

På bare ti år har antallet israelske bosettere i det okkuperte palestinske området økt med nesten 200.000 mennesker.

Aktuelt: Israel bomber Gaza med norsk-utstyrte F-35-jagerfly

Oljefondet merker seg rapporten

I år som i fjor topper Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, lista over investorer med aksjer i selskaper tilknyttet de israelske bosettingene.

Rapporten påpeker at selskapene også har aktiviteter som ikke har noe med bosettingene å gjøre. 

«Vi merker oss denne rapporten», sier Line Aaltvedt, kommunikasjonssjef i Oljefondet, til FriFagbevegelse.

Hun understreker at Oljefondet investerer i henhold til instrukser fra Finansdepartementet. Etikkrådet vurderer om fondets investeringer er i strid med de etiske retningslinjene, sier hun videre.

Hva er etikkrådet? Det uavhengige etikkrådet vurderer om investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene for forvaltningen av Oljefondet.

Rapporten bygger på den såkalte svartelista til FN over 97 selskaper med forretninger i Israels bosettinger.

Lista ble oppdatert i juni i år.

LO: – Trekk dere ut

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener finansinstitusjonene bør trekke seg ut av selskaper involvert i bosettingene, hvis de ikke avslutter sin kritikkverdige aktivitet.

Hun påpeker at FN gjentatte ganger har slått fast at de israelske bosettingene er folkerettsstridige og et hinder for en varig fred.

– Finansinstitusjoner bør derfor ikke være investert i selskaper som er med på å bygge, opprettholde, utvide og holde liv i bosettingene. Om de allerede er investert, så må de følge internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv og gjennomføre en forhøyet grad av aktsomhetsvurdering, sier LO-lederen.

– Om selskapene ikke selv avslutter sin kritikkverdige aktivitet, så må finansinstitusjonene avslutte sine investeringer umiddelbart, sier Peggy Hessen Følsvik.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener finansinstitusjonene bør trekke seg ut av selskaper involvert i bosettingene, hvis de ikke avslutter sin kritikkverdige aktivitet.

Petter Pettersen

Storebrand har solgt seg ut

Bård Bringedal er leder for aksjeinvesteringer i Storebrand. Han kjenner godt til rapportene fra Don't buy into occupation.

Storebrand er en av få finansinstitusjoner som har svart på henvendelsene fra rapportforfatterne. Svarene er gjengitt i rapporten.

Storebrand har nå eierandeler i 20 av selskapene som er omtalt, opplyser Storebrand til FriFagbevegelse.

Selskapet har tidligere solgt seg ut av 23 selskaper basert på sine eksklusjonskriterier for menneskerettigheter i okkuperte områder, forteller Bård Bringedal til FriFagbevegelse.

Storebrand har hvert år en gjennomgang for å identifisere selskaper som er involvert i okkuperte palestinske områder og andre Israel-okkuperte områder, og okkuperte territorier i andre deler av verden.

Storebrand har tidligere solgt seg ut av 23 selskaper basert på sine eksklusjonskriterier for menneskerettigheter i okkuperte områder, forteller leder for aksjeinvesteringer i Storebrand, Bård Bringedal. 

Storebrand

Volvo-busser til bosettingene

Storebrand vurderer i hvilken grad selskapene bidrar til Israels over 50 år lange okkupasjon.

– Vi mener at alle aktiviteter, tjenester og varer potensielt kan bidra til okkupasjonen og til å opprettholde de ulovlige bosettingene, sier lederen for aksjeinvesteringer i Storebrand.

Han påpeker at noen av disse bidrar mer til å opprettholde den ulovlige situasjonen enn andre. Storebrands tilnærming er derfor å sette søkelys på selskapene som har høyere risiko for å aktivt bidra til okkupasjonen.

– Vi ønsker først og fremst å være en aktiv eier som får til endring gjennom dialog. I noen tilfeller opplever vi at dialog ikke er mulig eller at bruddene på våre retningslinjer er for alvorlige. Da blir vi nødt til å selge oss ut, sier Bringedal.

Bringedal forteller at aksjer i Volvo utgjør en stor del av investeringene i selskapene rapporten omtaler. Storebrand har vært i dialog med Volvo om saken de er involvert i.

– Den handler om at et israelsk selskap bygger om Volvo-busser så de blir pansrede. Bussene benyttes så til å frakte bosettere. Det mener vi Volvo bør sikre at ikke skjer, sier Bringedal. 

Les også: Etikkrådet gransker Oljefondets investeringer i israelske banker

Oljefondet har solgt seg ut før

Oljefondet har tidligere solgt seg ut av flere israelske selskaper. Etikkrådet anbefalte det fordi selskapene medvirket til «alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».

Line Aaltvedt i Oljefondet trekker fram fondets ekskludering av Ashtrom Group, Electra og Elco i september 2021 på grunn av selskapenes aktiviteter tilknyttet israelske bosettinger på den okkuperte Vestbredden. 

Også Oljefondet forteller om dialog med selskaper som har virksomhet og forretningsforbindelser i krig- og konfliktområder.

FriFagbevegelse har bedt DNB om reaksjoner på funnene til Don't buy into occupation, men har foreløpig ikke fått svar.