Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Totalt er det gitt 114 milliarder dollar i form av lån og garantier. I tillegg er det investert 141 milliarder dollar i aksjer og obligasjoner i 50 virksomheter som er aktivt involvert i ulovlige israelske bosetninger på Vestbredden, viser forskningsrapporten «Don’t buy into occupation».

Det er en koalisjon av palestinske og europeiske sivilsamfunnsorganisasjoner som står bak rapporten, blant annet i samarbeid med LO, Fagforbundet, Handel og Kontor, Fellesforbundet og Norsk Folkehjelp.

Også norske finansinstitusjoner har investert i ulovlige israelske bosetninger. Oljefondet er blant annet på topp i Europa når det gjelder investeringer, med over 11 milliarder dollar. I tillegg nevnes DNB, Storebrand og KLP i rapporten.

Førstesekretær i LO, Julie Lødrup, mener Oljefondet som ansvarlig investor snarest bør ta en grundig gjennomgang av alle sine investeringer.

– Vi forventer at de trekker seg ut av selskaper som opptrer i strid med folkeretten, sier Julie Lødrup til FriFagbevegelse.

Totalt har norske finansinstitusjoner investert 14 milliarder dollar i selskaper som er involvert i bosetningene. Julie Lødrup synes dette helt klart er alvorlig.

– Israelske bosetninger på Vestbredden strider mot folkeretten. Likevel fortsetter europeiske finansinstitusjoner å investere i selskaper som opererer i bosetningene. Vi forventer at norske aktører handler ansvarlig og i tråd med folkerettslige standarder, sier Julie Lødrup.

Fikk du med deg denne? Norske tog vurderer å kjøpe tog av et selskap som tjener penger i okkupert Palestina

Har et ansvar

Hun mener selskap og finansaktører har et ansvar for å respektere og beskytte menneskerettigheter i alle land hvor de opererer. Også for å sikre respekt for reglene om beskyttelse av sivile i krig og konflikt, herunder okkupasjon.

Situasjonen på Vestbredden er alvorlig, mener Julie Lødrup.

– Bosetningene er en kilde til gjentatte og alvorlige brudd på palestinernes menneskerettigheter. De fragmenterer Vestbredden, isolerer de palestinske områdene fra Jerusalem og legger enorme begrensninger på naturutnytting, bevegelsesfrihet, boligbygging og økonomisk utvikling, påpeker hun.

Nylig har flere norske finansinstitusjoner tatt ansvar og ekskludert virksomheter knyttet til israelske bosetninger. De to siste og viktigste eksemplene er Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Oljefondet (SPU).

KLP er Norges største pensjonsselskap, og i juli 2021 ekskluderte de 16 selskaper knyttet til Israels bosettingsforetak.

På lignende måte kunngjorde Oljefondet i september 2021 at det vil ekskludere tre selskap som er aktivt involvert i israelske bosetninger.

Men Oljefondet har på langt nær ekskludert alle.

Fotball og fagbevegelse: Arthur har sett palestinske barn få oppleve frihet for første gang. I år lager han mini-Norway Cup i Gaza

Gledelig, ikke nok

De 19 selskapene som er ekskludert av KLP og Oljefondet står oppført i FNs database over virksomheter som er involvert i aktiviteter knyttet til israelske bosetninger, bestilt av FNs Menneskerettighetsråd i 2016, og publisert i februar 2020.

– Dette er en gledelig, men forsiktig begynnelse. Oljefondet er fortsatt den europeiske finansinstitusjonen med de største investeringene i bosetningene. Alle finansinstitusjoner må ekskludere selskap som bidrar til å opprettholde folkerettsbrudd, sier Stein Guldbrandsen, medlem av Arbeidsutvalget i Fagforbundet.

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin, mener europeiske finansinstitusjoner må stoppe alle investeringer og økonomisk bistand til israelske bosetninger, og ikke kjøpe seg inn i den israelske okkupasjonen.

– Støtte til internasjonal ulovlighet må ta slutt, mener hun.